Redigerer William Godwin (avsnitt)

== Ettermælet til Godwins radikalisme ==
Mens Godwins arbeid ble betraktet som uakseptabelt radikalt i hans samtid er det overraskende hvor mange av hans radikale ideer som i dag er blitt akseptert i Vesten, blant annet følgende:
* Mennesker skal kun bli bedømt etter deres evner.
* [[Krig]] bør kun bli tillatt for å beskytte et lands friheter eller frihetene til et annet land.
* [[Kolonialisme]] er umoralsk.
* [[Demokrati]] er mer effektivt enn noen annen form for styresett ettersom det tillater enhver å hevde sin mening framfor for den sentraliserte makten ved en feilbarlig [[Monarki|monark]]. Imidlertid vil et flertallsstyre sette friheten til mindretallet i fare.
* En regjering nært knyttet til befolkningen er best.
* Individer bør gi til andre som har behov for det.
* Kriminelle bør rehabiliteres.
* Det bør være et privat område i saker som ikke truer sikkerheten til andre mennesker i motsetningen til den lovgitte kristendommen på Godwins tid.
* [[Sensur]] hindrer sannheten fra å bli anerkjent og bør kun bli brukt når det er en presserende sikkerhetsrisiko.

Godwins kritikk av den statlige utdannelsen har ikke blitt allment akseptert, unntatt av tilhengere av frihetsprinsippet. Den står også i motsetning til Wollstonecrafts eget forslag for en statsstøttet utdannelse slik den fremsatt i ''A Vindication of the Rights of Woman'' (''Et forsvar for kvinners rettigheter'').

Godwin mente at alle hans radikale reformer kun burde bli gjennomført etter diskusjon. Han var på linje med Burke og andre forløpere til den franske revolusjonen, men ikke enig i måten den ble gjennomført på. En såpass logisk og kompromissløs tenker som Godwin kunne ikke gå langt nok i å diskutere abstrakte spørsmål og hisset på seg opposisjonen ved å ha detaljerte meninger. Han var selv en hengiven sønn og alltid åpen for å dele sin sparsommelige inntekt med en fattig bror, men han opprettholdt at slektskap ikke hadde noe særskilt krav på mennesket, heller ikke var takknemlighet overfor foreldre eller at velgjørere var en del av rettferdighet eller dyd. På en tid hvor straffen for kriminelle lovbrudd var svært harde argumenterte han mot enhver form for straff,<ref>Godwin krevde ikke en slutt for all straff, men motsatte seg ideen at det var moralsk nødvendig å straffe noen, noe som var et allment syn den gang, og han motsatte seg religiøse lover som forstyrret den enkeltes personlige liv. Han skrev om tre berettigelser for straff: avskrekkelse, rehabilitering og sikkerhet for resten av samfunnet. Han håpet at det ville komme en tid hvor det ikke ville være nødvendig å gi straff på disse grunnene.</ref> ikke kun [[dødsstraff]]en. Eiendom skulle tilhøre de som ønsket den mest, skjønt han innså et behov for respekt for andres eiendeler ettersom dette måtte bli sett på som en del av deres «rett til privat vurdering», noe han satte høyt.

Godwins tekster forfektet et samfunn uten regjering, og det blir betraktet som en av de første, om ikke den aller første, [[Anarkisme|anarkistiske]] avhandling. Som sådan har han blitt fremmet som «far av filosofisk anarkisme», til tross for at begrepet ikke var dannet eller i bruk på hans tid. Han forfektet en ekstrem form [[individualisme]], foreslo at alle former for samarbeid om arbeid burde bli fjernet; han skrev at «alt forstått med begrepet kooperasjon er i noen forhold ondt». Godwins individualisme er såpass ekstrem eller radikal at han også motsatte seg at individer spilte sammen i musikkorkestre. Den eneste tilsynelatende unntak til hans opposisjonen til kooperasjon er den spontane tilknytning som kan skje når et samfunn er truet av en voldelig makt.

Godwin motsatte seg eksistensen av en regjering og uttrykte seg mot [[demokrati]]. Han fryktet undertrykkelse av den enkelte av flertallet, men han mente at demokrati var langt mer å foretrekke framfor [[diktatur]]. Godwin støttet den enkeltes eierskap over eiendom og definerte det som «det rike hvor hvert menneske er berettiget over produktet av sin egen industri». Imidlertid forfektet han at de enkelte burde gi overskuddet av ens eiendom til andre om de hadde behov for det uten at handel var involvert (''se [[Gaveøkonomi]]''). Dette var basert på utilitaristiske (nytte) prinsipper. Gavmildhet burde ikke være påtvunget, men i henhold til det frie individs «private vurdering». Han forfektet ikke et samfunn med goder eller et felles eierskap som ved [[kommunisme]]n, men hans tro at den enkelte burde dele med de som hadde behov. Dette synet ble toneangivende på den anarkistiske kommunismen senere og en representant for denne politiske filosofien, [[Peter Kropotkin]], har bemerket<ref>1911 Encyclopaedia Britannica</ref> at Godwin «omskrev fullstendig dette kapittelet om eiendom og dempet hans kommunistiske syn i den andre utgaven av ''Politisk rettferdighet''».