Redigerer Wannsee-konferansen (avsnitt)

====Deltakernes bakgrunn====
[[File:Fo30141711030060-2 Bekransning på æreskirkegården på Ekeberg september 1941 Heydrich (cropped).jpg|thumb|[[Reinhard Heydrich]] (i midten foran), [[Heinrich Müller]] [[gestapo]]-sjef (til venstre), [[Heinrich Fehlis]] SD-sjef i Norge (til høyre) og andre SS-offiserer på [[Ekeberg krigskirkegård|Ekeberg «æreskirkegård»]] i Oslo, september 1941.]]
[[Reinhard Heydrich]] var 38 år gammel og en av de mektigste mennene i nazisystemet da han ledet konferansen. Han kom fra en velstående og kultivert familie. Heydrich var i marinen fra 1922 til han ble kastet ut i 1931, og gikk deretter inn i SS.<ref name="heydrich" /> Heydrich og hans jevngamle tilhørte den velutdannede «kompromissløse generasjon» som dominerte RSHA. De var for unge til å delta i første verdenskrig og deres verdensbilde dannet på 1920-tallet sammenfalt med nazismens. Samtidig var flere deltakere i utgangspunktet ikke kjent som antisemitter, og Heydrich og [[Heinrich Müller]] (gestapo-sjef) var heller ikke særlig politisk orienterte.<ref name="Roseman" />

Et av de tydeligste trekkene ved konferansen var den lange rekkene av alvorlige menn som diskuterte folkemord rundt et møtebord; noen av mennene var formelle og kultiverte, andre var vulgære og aggressive, skriver Mark Roseman i boken ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''.<ref name="Roseman" /> Gjennomsnittsalderen var 42 år og det flest kom fra vanlige middelklassefamilier.<ref name=":4" /> 

Heydrich, Eichmann, Müller, Neumann og Stuckart var tilstede på toppmøtet 12. november 1938 (to dager etter [[Krystallnatten]]) der Göring formidlet Hitlers ønske om at jødespørsmålet skulle løses en gang for alle. Møtet varte i 4 timer og Heydrich foreslo der å etablere et sentralt utvandringskontor for jøder tilsvarende det i Wien. Göring sluttet seg til kontoret ble opprettet i januar 1939.<ref name="introduction" />

Deltakerne hadde en gjennomsnittsalder på 42 hvorav [[Rudolf Lange]] var 31 år og yngst. Elleve var protestanter og tre var katolikker (Hofmann var trolig også av katolsk bakgrunn). De fleste var prøyssere, mens Lange og Schöngarth var fra Sachsen, Bühler fra Württemberg, Müller fra Bayern, Hofmann fra Østerrike, og [[Georg Leibbrandt]] var født nær [[Odessa]] i Russland. Friedrich Wilhelm Kritzinger var sønn av en prest. Med unntak for Luther og Stuckart kom alle fra familier i middelklassen. Av de femten hadde ti universitetsutdanning hvorav åtte hadde doktorgrad. [[Doktorgrad]] i rettsvitenskap eller filosofi var lettere å oppnå den gangen og tysk doktorgrad har lavere rang i akademia enn nordiske.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Does a doctoral degree pay off? An empirical analysis of rates of return of German doctorate holders|publikasjon=Higher Education|url=https://www.jstor.org/stable/23470859|dato=2013|fornavn=Anne|etternavn=Mertens|etternavn2=Röbken|fornavn2=Heinke|serie=2|bind=66|sider=217–231|issn=0018-1560|besøksdato=2022-01-06}}</ref><ref name="Klein" /><ref name="Browning" /><ref name="introduction" /> Av de åtte med doktorgrad var seks ''alte Kämpfer'' eller var involvert i NSDAP lenge før maktovertakelsen i 1933; mens de to øvrige, Lange og Klopfer, hadde lenge vært involvert i den høyreradikale ''[[Völkisch]]''-bevegelsen.<ref name="Roseman" /> Syv av deltakerne hadde tjenestegjort under første verdenskrig. Neumann ble alvorlig såret og Freisler, Hofmann, Kritizinger og Meyer hadde vært i krigsfangenskap. De yngre åtte deltakerne tilhørte den "kompromissløse generasjon" som ble formet av den første krigens voldsomme patriotisme og de vanskelige årene etter krigen.<ref name="introduction" /> Hofmann var en overbevist rasist og antisemitt som var opptatt av å bevare «det rene tyske blod».<ref name="hofmann" />

Deltakerne var tildels gamle bekjente eller venner. Klopfer, Stuckart og [[Werner Best]] etablerte i 1941 tidsskriftet ''Reich-Volksordnung-Lebesraum''. Lange og Schöngarth hadde samme utdanningsbakgrunn.<ref name="Roseman" /> Det var noen ''alte Kämpfer'' (gamle kjempere som hadde vært i nazipartien siden 1920-tallet) blant andre Freisler, Hofmann, Meyer og Stuckart. Meyer var ''Gauleiter'' og hadde høy rang internt i partiet. Bühler, Klopfer, Neumann, Leibbrandt og Schöngarth hadde opportunistisk sluttet seg til partiet da makten var sikret. Freisler, Kopfler og Lange hadde studert ved [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|Universitetet i Jena]] der nasjonalistene sto sterkt med nazisten [[Karl Astel]] som rektor. [[Hans F. K. Günther]] underviste i Jena. Åtte av de 15 var jurister, noe som var vanlig i ledende stillinger i forvaltningen. Mange av deltakerne ble radikalisert i studentforeninger eller i [[Freikorps]], og syv hadde tjenestegjort under første verdenskrig. Noen ble radikalisert etter at hadde blitt medlemmer av SS. Luther var uten utdanning utover grunnskole og hadde arbeidet seg opp i utenriksdepartementet som [[Ribbentrop]]s støttespiller. Freisler, Meyer og Heydrich var medlemmer av Riksdagen.<ref name="Browning" /><ref name="introduction" />