Redigerer
Wales’ historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== 1900-tallet == [[File:Coal lumps.jpg|thumb|Utvinningen av kull sto sentralt i industrialiseringen av Wales.]] På begynnelsen av århundret ga Wales fortsatt i stor grad politisk støtte til Det liberale partiet, særlig da David Lloyd George ble statsminister for Storbritannia under [[den første verdenskrig]]. Imidlertid vant Labour stadig økt tilslutning, og i årene etter krigen ble de liberale erstattet som de dominerende partiet i Wales, spesielt i industridalene i South Wales.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 272</ref> Det nasjonale partiet [[Plaid Cymru]] ble dannet i [[1925]], men dets vekst var i begynnelsen svak og partiet fikk få stemmer ved parlamentsvalg.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 206-208</ref> I [[1936]] ble en treningsleir og flyplass for [[Royal Air Force|RAF]] i [[Penyberth]] i nærheten av [[Pwllheli]] brent av tre medlemmer av Plaid Cymru – [[Saunders Lewis]], [[Lewis Valentine]], og D. J. Williams. Det var en protest ikke bare mot at militærleiren ble opprettet, kjent som «bombeskolen», men også mot ødeleggelsen av et historisk hus i Penyberth for å gi plass for leiren. Denne aksjonen og den påfølgende fengslingen av de tre gjerningsmennene ga Plaid Cymru betydelig oppmerksomhet, i det minste i de walisisktalende områdene.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 592-3</ref> I tiden etter [[den andre verdenskrig]] havnet mange av de tradisjonelle industriene, særlig kullindustrien, i en nedgang. Antallet ansatte i kullfeltene i South Wales, som hadde sitt høydepunkt i [[1913]] på over 250 000 mennesker, falt til rundt 75 000 på midten av [[1960-tallet]] og var nede i 30 000 i [[1979]].<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 533</ref> I [[1966]] oppsto [[Aberfankatastrofen]] da en fylling med kull raste ned og begravde en skole. 144 mennesker ble drept, de fleste av dem barn. .<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 629</ref> Tidlig på [[1990-tallet]] var det kun en eneste dyp sjakt som fortsatt var i virksomhet i Wales. Det var en tilsvarende nedgang i stålindustrien, og walisisk økonomi, som i andre utviklingsamfunn, ble i økende grad avhengig av den ekspanderende servicesektoren. Wales ble offisielt de-annektert fra England innenfor Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland ([[Storbritannia]]) i [[1955]] hvor begrepet «England» ble erstattet av «England og Wales», og [[Cardiff]] ble proklamert som Wales' hovedstad. .<ref>«Cardiff as Capital of Wales: Formal Recognition by Government». ''The Times''. 21. desember 1955.</ref> Walisisk nasjonalisme ble først en betydelig sak i løpet av den andre halvparten av 1900-tallet. I 1962 ga Saunders Lewis en radiotale under tittelen ''[[Tynged yr iaith]]'' («Språkets skjebne») hvor han forutså at [[walisisk]] ville dø ut om ikke drastiske endringer ble gjort. Dette førte til dannelsen av [[Cymdeithas yr Iaith Gymraeg]] (Det walisiske språksamfunn) det samme året.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 382-383</ref> Nasjonalismen vokste særlig etter [[Tryweryndalen]] ble oversvømmet i [[1965]] da landsbyen [[Capel Celyn]] ble lagt under vann i den hensikt å konstruere et [[vannreservoar]] for [[Liverpool]]. I 1966 vant [[Gwynfor Evans]] setet i [[Carmarthen]] for Plaid Cymru ved et suppleringsvalg, partiets første plass i parlamentet.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 667</ref> [[Fil:YaleWrexhamWelcome.jpg|thumb|upright|left|Tospråklig skilt foran Yale College of Wrexham]] Et annet svar på oversvømmelsen av Capel Celyn var dannelsen av politiske grupper som [[Free Wales Army]] og [[Mudiad Amddiffyn Cymru]] (MAC – Welsh Defence Movement, Den walisiske forsvarsbevegelsen). I årene som førte fram til innsetting av [[Charles, fyrste av Wales|prins Charles]] som [[fyrste av Wales]] i [[1969]], var disse gruppene ansvarlige for et antall bombeeksplosjoner som ødela vannledninger, skattekontorer og lignende symboler på autoritene. To medlemmer av MAC, George Taylor og Alwyn Jones, «Abergele-martyrene», ble drept av en hjemmelaget bombe i [[Abergele]] dagen før innsettingsseremonien. Plaid Cymru fikk økt gevinst i valgene i [[1974]] med tre seter i parlamentet. Det var økt støtte for [[devolusjon]] (hjemmestyre) innenfor Labor og et lovforslag ble foreslått på slutten av 1976.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 399-403</ref> En folkeavstemning over dannelsen av en lovforsamling for Wales i [[1979]] førte til at flertallet stemte imot.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 677</ref> Den nye konservative regjeringen som ble valgt i 1979 hadde gitt løfte om å etablere en walisisk fjernsynskanal, men innrømmet i september 1979 at løftet ikke ville bli innfridd likevel. Dette førte til en kampanje fra Plaid Cymru om ikke å betale fjernsynslisensen og [[Gwynfor Evans]] annonserte i dramatiske vendinger i [[1980]] at han ville sulte seg til døde om ikke en walisiskspråklig fjernsynskanal ble etablert. I september 1980 ga regjeringen beskjed om at fjernsynskanalen likevel ville bli etablert, og [[S4C]] ble opprettet i november 1982.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 680</ref> ''Forordningen om walisisk språk av 1993'' ga walisisk lik status med engelsk i Wales i den offentlige sektor.<ref>[http://www.opsi.gov.uk/acts/acts1993/Ukpga_19930038_en_1.htm Full text of the Welsh Language Act 1993]</ref> [[Fil:UK, Wales, Population Density.PNG|thumb|upright|Befolkningstetthet i Wales.]] I mai [[1997]] ble en Labour-regjering valgt under løftet om å innføre institusjoner for selvstyre i Skottland og Wales. I en folkeavstemning på slutten av 1997 om saken ga flertallet sin tilslutning, men kun med en liten majoritet.<ref>[http://www.electoralcommission.org.uk/referendums/wales1997.cfm www.electoralcommission.org.uk: The 1997 Referendum]</ref> Den walisiske forsamling ble opprettet i [[1999]] (som en konsekvens av ''Forordningen om Wales av 1998'', og ga makt til avgjøre hvor regjeringsbudsjettet for Wales ble benyttet og administrert. I løpet av 1900-tallet hadde befolkningstallet i Wales økt fra litt over 2 012 000 i 1901 til 2,9 millioner i 2001, men prosessen var ikke lineær – 430 000 mennesker forlot Wales mellom 1921 og 1940 på grunn av den økonomiske depresjonen på 1930-tallet.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', ss. 229-231</ref> Engelsk innvandring ble en betydelig faktor det første tiåret på 1900-tallet med rundt 100 000 mennesker fra England. I denne tiden bosatte innvandrerne seg stort sett i de ekspanderende industriområdene og bidro til [[anglisering]]en i deler av sørlige og østlige Wales. Andelen av befolkningen i Wales som var i stand til å snakke walisisk falt akkurat under 50 prosent i 1901 til 43,5 prosent i 1911, og fortsatte å synke til det laveste på 19,9 prosent i 1981. I løpet av århundret hadde det vært en markant økning av befolkningen som ble født utenfor Wales, i 2001 var 20 prosent av waliserne født i England, 2 prosent i [[Skottland]] eller [[Irland]], og 3 prosent født utenfor Storbritannia.<ref>[http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/20040118055735/http://www.statistics.gov.uk/CCI/nugget.asp?ID=445 Results of the 2001 Census: Country of birth (www.statistics.gov.uk)]</ref> Mens de fleste nykommere bosatte seg i industriområdene tidlig på 1900-tallet, var den høyeste andelen av mennesker født utenfor Wales funnet i [[Ceredigion]], [[Powys]], [[Conwy]], [[Denbighshire]] og [[Flintshire]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon