Redigerer Wales’ historie (avsnitt)

== 1900-tallet ==
[[File:Coal lumps.jpg|thumb|Utvinningen av kull sto sentralt i industrialiseringen av Wales.]]
På begynnelsen av århundret ga Wales fortsatt i stor grad politisk støtte til Det liberale partiet, særlig da David Lloyd George ble statsminister for Storbritannia under [[den første verdenskrig]]. Imidlertid vant Labour stadig økt tilslutning, og i årene etter krigen ble de liberale erstattet som de dominerende partiet i Wales, spesielt i industridalene i South Wales.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 272</ref>

Det nasjonale partiet [[Plaid Cymru]] ble dannet i [[1925]], men dets vekst var i begynnelsen svak og partiet fikk få stemmer ved parlamentsvalg.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 206-208</ref> I [[1936]] ble en treningsleir og flyplass for [[Royal Air Force|RAF]] i [[Penyberth]] i nærheten av [[Pwllheli]] brent av tre medlemmer av Plaid Cymru – [[Saunders Lewis]], [[Lewis Valentine]], og D. J. Williams. Det var en protest ikke bare mot at militærleiren ble opprettet, kjent som «bombeskolen», men også mot ødeleggelsen av et historisk hus i Penyberth for å gi plass for leiren. Denne aksjonen og den påfølgende fengslingen av de tre gjerningsmennene ga Plaid Cymru betydelig oppmerksomhet, i det minste i de walisisktalende områdene.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 592-3</ref>

I tiden etter [[den andre verdenskrig]] havnet mange av de tradisjonelle industriene, særlig kullindustrien, i en nedgang. Antallet ansatte i kullfeltene i South Wales, som hadde sitt høydepunkt i [[1913]] på over 250 000 mennesker, falt til rundt 75 000 på midten av [[1960-tallet]] og var nede i 30 000 i [[1979]].<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 533</ref> I [[1966]] oppsto [[Aberfankatastrofen]] da en fylling med kull raste ned og begravde en skole. 144 mennesker ble drept, de fleste av dem barn. .<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 629</ref> Tidlig på [[1990-tallet]] var det kun en eneste dyp sjakt som fortsatt var i virksomhet i Wales. Det var en tilsvarende nedgang i stålindustrien, og walisisk økonomi, som i andre utviklingsamfunn, ble i økende grad avhengig av den ekspanderende servicesektoren.

Wales ble offisielt de-annektert fra England innenfor Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland ([[Storbritannia]]) i [[1955]] hvor begrepet «England» ble erstattet av «England og Wales», og [[Cardiff]] ble proklamert som Wales' hovedstad. .<ref>«Cardiff as Capital of Wales: Formal Recognition by Government». ''The Times''. 21. desember 1955.</ref> Walisisk nasjonalisme ble først en betydelig sak i løpet av den andre halvparten av 1900-tallet. I 1962 ga Saunders Lewis en radiotale under tittelen ''[[Tynged yr iaith]]'' («Språkets skjebne») hvor han forutså at [[walisisk]] ville dø ut om ikke drastiske endringer ble gjort. Dette førte til dannelsen av [[Cymdeithas yr Iaith Gymraeg]] (Det walisiske språksamfunn) det samme året.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 382-383</ref> Nasjonalismen vokste særlig etter [[Tryweryndalen]] ble oversvømmet i [[1965]] da landsbyen [[Capel Celyn]] ble lagt under vann i den hensikt å konstruere et [[vannreservoar]] for [[Liverpool]]. I 1966 vant [[Gwynfor Evans]] setet i [[Carmarthen]] for Plaid Cymru ved et suppleringsvalg, partiets første plass i parlamentet.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 667</ref>

[[Fil:YaleWrexhamWelcome.jpg|thumb|upright|left|Tospråklig skilt foran Yale College of Wrexham]]
Et annet svar på oversvømmelsen av Capel Celyn var dannelsen av politiske grupper som [[Free Wales Army]] og [[Mudiad Amddiffyn Cymru]] (MAC – Welsh Defence Movement, Den walisiske forsvarsbevegelsen). I årene som førte fram til innsetting av [[Charles, fyrste av Wales|prins Charles]] som [[fyrste av Wales]] i [[1969]], var disse gruppene ansvarlige for et antall bombeeksplosjoner som ødela vannledninger, skattekontorer og lignende symboler på autoritene. To medlemmer av MAC, George Taylor og Alwyn Jones, «Abergele-martyrene», ble drept av en hjemmelaget bombe i [[Abergele]] dagen før innsettingsseremonien.

Plaid Cymru fikk økt gevinst i valgene i [[1974]] med tre seter i parlamentet. Det var økt støtte for [[devolusjon]] (hjemmestyre) innenfor Labor og et lovforslag ble foreslått på slutten av 1976.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', s. 399-403</ref> En folkeavstemning over dannelsen av en lovforsamling for Wales i [[1979]] førte til at flertallet stemte imot.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 677</ref> Den nye konservative regjeringen som ble valgt i 1979 hadde gitt løfte om å etablere en walisisk fjernsynskanal, men innrømmet i september 1979 at løftet ikke ville bli innfridd likevel. Dette førte til en kampanje fra Plaid Cymru om ikke å betale fjernsynslisensen og [[Gwynfor Evans]] annonserte i dramatiske vendinger i [[1980]] at han ville sulte seg til døde om ikke en walisiskspråklig fjernsynskanal ble etablert. I september 1980 ga regjeringen beskjed om at fjernsynskanalen likevel ville bli etablert, og [[S4C]] ble opprettet i november 1982.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 680</ref> ''Forordningen om walisisk språk av 1993'' ga walisisk lik status med engelsk i Wales i den offentlige sektor.<ref>[http://www.opsi.gov.uk/acts/acts1993/Ukpga_19930038_en_1.htm Full text of the Welsh Language Act 1993]</ref>

[[Fil:UK, Wales, Population Density.PNG|thumb|upright|Befolkningstetthet i Wales.]]
I mai [[1997]] ble en Labour-regjering valgt under løftet om å innføre institusjoner for selvstyre i Skottland og Wales. I en folkeavstemning på slutten av 1997 om saken ga flertallet sin tilslutning, men kun med en liten majoritet.<ref>[http://www.electoralcommission.org.uk/referendums/wales1997.cfm www.electoralcommission.org.uk: The 1997 Referendum]</ref> Den walisiske forsamling ble opprettet i [[1999]] (som en konsekvens av ''Forordningen om Wales av 1998'', og ga makt til avgjøre hvor regjeringsbudsjettet for Wales ble benyttet og administrert.

I løpet av 1900-tallet hadde befolkningstallet i Wales økt fra litt over 2 012 000 i 1901 til 2,9 millioner i 2001, men prosessen var ikke lineær – 430 000 mennesker forlot Wales mellom 1921 og 1940 på grunn av den økonomiske depresjonen på 1930-tallet.<ref>Morgan, K.O.: ''Rebirth of a nation'', ss. 229-231</ref> Engelsk innvandring ble en betydelig faktor det første tiåret på 1900-tallet med rundt 100 000 mennesker fra England. I denne tiden bosatte innvandrerne seg stort sett i de ekspanderende industriområdene og bidro til [[anglisering]]en i deler av sørlige og østlige Wales. Andelen av befolkningen i Wales som var i stand til å snakke walisisk falt akkurat under 50 prosent i 1901 til 43,5 prosent i 1911, og fortsatte å synke til det laveste på 19,9 prosent i 1981. I løpet av århundret hadde det vært en markant økning av befolkningen som ble født utenfor Wales, i 2001 var 20 prosent av waliserne født i England, 2 prosent i [[Skottland]] eller [[Irland]], og 3 prosent født utenfor Storbritannia.<ref>[http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/20040118055735/http://www.statistics.gov.uk/CCI/nugget.asp?ID=445 Results of the 2001 Census: Country of birth (www.statistics.gov.uk)]</ref> Mens de fleste nykommere bosatte seg i industriområdene tidlig på 1900-tallet, var den høyeste andelen av mennesker født utenfor Wales funnet i [[Ceredigion]], [[Powys]], [[Conwy]], [[Denbighshire]] og [[Flintshire]].