Redigerer Voltaire (avsnitt)

== Voltaires ettermæle og arv ==
[[Image:Voltaire dictionary.jpg|thumb|upright|Voltaire som 70-åring. Gravering fra 1843-utgaven av hans ''[[Dictionnaire philosophique|Philosophical Dictionary]]''.]]
I løpet av sin levetid var Voltaire først og fremst kjent som en dramatiker, men i dag er han kanskje mer kjent for romanen ''[[Candide]]'', hans satire over [[Gottfried Leibniz]]' filosofi, og for et stort antall [[aforisme]]r. Han er også kjent for sitt skarpe intellekt, sine skrifter innenfor filosofi og som en markant forsvarer av menneskerettigheter som retten til en rettferdig rettsgang og religionsfrihet. Som satirisk polemiker anvendte han flittig sin penn for å kritisere de franske institusjoner i sin tid, religiøse dogmer i alminnelighet og den katolske kirkens maktovergrep i særdeleshet. Hans opposisjonelle stil og frimodighet førte både til fengselsstraff og landflyktighet. Spesielt i Frankrike er han husket som en modig debattør som utrettelig arbeidet for menneskerettigheter og angrep det rådende regimets hykleri og urettferdigheter. En del av hans kritikere, som [[Skottland|skotske]] [[Viktoriansk tid|viktorianske]] forfatteren [[Thomas Carlyle]] (som hadde større beundring for tysk kultur enn den fransk motpart), har hevdet at selv om Voltaire var uovertruffen i litterær form har selv ikke de mest gjennomarbeidede av hans verker større substans og at han aldri uttrykte en vesentlig idé som helt og holdent var hans egen.<ref>[http://www.bccnd.com/author.asp?id=41 «Voltaire»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Classisc Book Collection''; se også Hochstrasser, T. J.: [http://eprints.lse.ac.uk/21432/1/carlyleandfrenchenlightenment(LSEROversion).pdf Carlyle and the French Enlightenment: Transitional Readings of Voltaire and Diderot] (PDF), ''LSE Research Online'': Oktober 2008</ref>

[[Fil:Louis XIV of France.jpg|thumb|left|200px|Voltaire var ikke demokrat, men var en beundrer av [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], Frankrikes ''Solkonge'', den eneveldige og opplyste konge]]
Voltaire mistrodde [[demokrati]] og så på det demokratiske system som en måte å la massenes dumhet få råde. Han mente at den franske borgerklassen var for liten og for ineffektiv til at den kunne bidra til endringer av samfunnet, at aristokratiet var en parasitt og for korrumpert, at de vanlige medborgerne og flest var uvitende og at kirken var en statisk kraft som kun var nyttig som en balanserende motkraft til monarkiet. For Voltaire var det bare en [[Enevelde|opplyst monark]] som med råd fra filosofer, en som ham selv, som kunne bidra til endringer, ettersom det lå i den franske kongens egen interesse i å forbedre Frankrikes makt og rikdom.

Voltaire var sterkt imot den kristne troen. Han mente at [[evangeliene]] var oppdiktet og preget av selvmotsigelser og at Jesus ikke hadde eksistert, men at begge var et produkt av dem som ville skape Gud i sitt eget bilde. De som forsvarte kristendommen på Voltaires tid lot seg dog ikke overbevise, og unnlot å lese hans verker enn å gå i polemikk med ham. Voltaire var dog ikke [[Ateisme|ateist]], men som mange andre opplysningsfilosfer en [[Deisme|deist]]. Han trodde på en høyere makt som hadde skapt universet, men som mennesker ikke kan ha noen kunnskap om og som heller ikke griper inn eller styrer verdensforløpet (se ''[[Teodicéproblemet]]'').

Voltaires tekster, og særlig hans private brev, inneholdt stadig ordet ''l'infâme'' (det «beryktede», «nedrige», «infame» eller «fryktelige») og uttrykket ''écrasez l'infâme'' («knus det fryktelige»).<ref>[http://www.historyguide.org/intellect/lecture9a.html ''Écrasez l'infâme!'':The Triumph of Science and the Heavenly City of the 18th Century ''Philosophe''], The History Guide. Lectures on Moedrn European Intellectual History</ref> Enkelte har hevdet at med dette har Voltaire henvist til [[Jesus Kristus]], men det er trolig en misforståelse. «Det fryktelige» i Voltaires vokabular behøver ikke tolkes som [[Gud]], [[Jesus Kristus|Kristus]] eller [[kristendom]]men. Han rettet derimot sin kritikk mot samtidens katolske kirkes maktapparat og dens privilegerte gruppe av «rettenkende» som hadde både makt og myndighet til å forfølge og true de som mente eller trodde på noe annet. Representanter for denne privilegerte gruppen opplevde Voltaire selv både i kirken som i andre maktsfærer, og han fikk selv føle deres makt da han ble tvunget i eksil og når hans bøker ble konfiskert og brent. Den religiøse undertrykkelsen i Voltaires Frankrike rammet enkeltpersoner som [[Jean Calas]] og [[François-Jean de la Barre]] på den mest bestialske måte, noe som engasjerte Voltaire dypt.

Mens Voltaire ofte benyttet seg av [[Kina]], [[Thailand|Siam]] og [[Japan]] som eksempler på framstående ikke-europeiske sivilisasjoner og kritiserte [[slaveri]] strengt, om enn nedsettende mot svarte,<ref>Voltaire: ''Candide'' (kapittel 19).</ref> var han ekstremt fordomsfull mot [[Oldtidens Israels og Judeas historie|oldtidens jøder]] som han hevdet var «et uvitende og barbarisk folk», skjønt han sa lignende om andre oldtidsfolk. Likevel var hans stadige angrep mot jødedommen generelt og jøder spesielt svært negativt og fordomsfull ladet, særlig med de pågående jødeforfølgelser i Europa i Voltaires samtid.<ref>[http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0CEEDF1F3CF933A0575AC0A966958260 Voltaire and the Jews]</ref> Det har blitt hevdet at Voltaires angrep på jødene må ses i lys av hans generelle angrep på også andre [[religion]]er, som [[islam]] og [[katolisisme]]n, og at han generelt anses for å være en foregangsmann for å fremme et [[Toleranse|tolerant syn]] på folk og kulturer.<ref>[http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/eighteenth-century_studies/v035/35.4chisick.html Ethics and History in Voltaire's Attitudes toward the Jews]</ref> Voltaire var framtidsrettet i kreve toleranse for det religiøse mindretall, men kunne ikke selv fri seg fra religiøse fordommer. Av de 118 filosofiske artiklene i hans ''Philosophical Dictionary Dictionaire'' er det omtrent 30 artikler hvor jøder blir forklart som «det mest forferdelige folk på jorden». Den lengste artikkelen er den om [[jøder]] og utslagsgivende [[Antisemittisme|antisemittiske]] beskrivelsen er dens første del:

:«…uvitende og barbariske folk, som har lenge vært det mest groveste griskhet med det mest motbydelige overtro, og kombinerer uovervinnelig hat mot alle andre folk som tolererer dem og som gjør dem rike…»<ref>[http://www.voltaire-integral.com/Html/19/juifs.htm ''Le Dictionnaire philosophique'': «Juifs»] {{Wayback|url=http://www.voltaire-integral.com/Html/19/juifs.htm |date=20110709142534 }}.</ref> 

:«Jeg snakker med beklagelse om jødene: Denne nasjonen er i mange henseende det mest foraktelige som noen gang har tilsmusset jorden.»<ref>[http://www.voltaire-integral.com/Html/20/tolerance.htm ''Le Dictionnaire philosophique'': «Tolérance»] {{Wayback|url=http://www.voltaire-integral.com/Html/20/tolerance.htm |date=20110919161755 }}. Kapitel 1. Oversettelse ved Wikipedia</ref>

[[Fil:Buste de Voltaire.jpg|thumb|right|Byste av Voltaire ved [[Jean-Antoine Houdon|Houdon]].]]
Det var fra dette rike antisemittiske kildematerialet som det [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] regime i Frankrike under [[den andre verdenskrig]] var i stand til å sette sammen en bok på 250 sider kalt ''Voltaire Antijuif'' (''Voltaire Antijøde'').<ref>Labroue, Prof. Henri: ''Voltaire Antijuif''. Paris. 1942.</ref>

Ferney, den lille byen hvor Voltaire bodde de siste 20 årene av sitt liv, ble i 1878 til hans ære omdøpt til Ferney-Voltaire og hans hjem har blitt museum. Hans eget bibliotek finnes bevart i Det russiske nasjonalbiblioteket i [[St. Petersburg]]. Det var Russlands herskerinne, [[Katarina II av Russland]], som viste sin beundring for Voltaire ved å kjøpe hans store bibliotek. Hun korresponderte med Voltaire i femten år, fra hennes tronbestigelse til hans død.

Voltaire er kjent for mange minneverdige [[aforisme]]r, som «Si Dieu n'existait pas, il faudrait l'inventer» («Om Gud ikke hadde eksistert, måtte vi ha oppfunnet ham»), som ble fremmet i en epistel på vers i 1768, ''Épître à l'Auteur du Livre des Trois Imposteurs'' (''Brev til forfatteren av De tre bedragere''), adressert til en anonym forfatter av et kontroversielt verk, ''[[Avhandlingen om de tre bedragere]]''. Men langt fra å være en kynisk bemerkning som den ofte blir oppfattet som var den ment som et svar på tiltale til en rekke [[Ateisme|ateistiske]] forfattere som [[Paul Henri Thiry d'Holbach|baron d'Holbach]], [[Friedrich Melchior Grimm|baron Grimm]], og andre.

Det sitatet som hyppigst siteres med referanse til Voltaire, «Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til å dø for din rett til å hevde dem», er dog ikke opprinnelig hans. Sitatet ble skrevet av Evelyn Beatrice Hall 128 år etter Voltaires død i hennes bok Voltaires venner fra 1906. Halls hensikt med sitatet var å sammenfatte Voltaires holdning mot [[Claude Adrien Helvétius]] og hans kontroversielle bok ''De l'esprit''. Ettersom sitatet ble skrevet i første person entall har det blitt misforstått som et faktisk sitat av Voltaire selv.<ref>Boller, Jr., Paul F. & George, Johna: T''hey Never Said It: A Book of Fake Quotes, Misquotes, and Misleading Attributions'', Oxford University Press, New York 1989, ss. 124-126. ISBN 0-19-505541-1.</ref>

Voltaire var kjent som en forkjemper for [[kaffe]]; han skal etter sigende ha drukket minst 30 kopper om dagen. Det er blitt antatt at den store mengden [[koffein]] han fikk i seg, fungerte som en mental stimulans for hans voldsomme kreativitet.<ref>Koerner, Brendan I.: [http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0506.koerner.html ''Brain Brew''] {{Wayback|url=http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0506.koerner.html |date=20110810030029 }}. How coffee fueled Voltaire's Candide Newton's theory of gravity and Juan Valdez's modern woes.]</ref>

Voltaire ble innviet i [[Frimureri|Frimurerordenen]] en måned før sin død. Den 4. april [[1778]] ble Voltaire ledsaget av [[Benjamin Franklin]] til Loge des Neuf Soeurs i Paris og ble en lærling, muligens kun for å tilfredsstille Franklin.<ref>«Benjamin Franklin... urged Voltaire to become a freemason; and Voltaire agreed, perhaps only to please Franklin.» Ridley, Jasper (2002): [http://books.google.com/books?id=ISMObxdcmfsC&pg=RA4-PA112&dq=freemason+voltaire&ei=ssVASJfIOKakiwGz44zbCQ&sig=DSRHtjUrh3wTLPDfM9SiyFTyvyg ''The Freemasons: A History of the World's Most Powerful Secret Society'']. ss. 112. Se også: [http://www.americanmason.com/didntARC.ihtml «I did not know that: Mason Facts»] {{Wayback|url=http://www.americanmason.com/didntARC.ihtml |date=20070112071055 }} og [http://freemasonry.bcy.ca/biography/voltaire/voltaire.html «Voltaire on British Columbia Grand Lodge Site»].</ref>