Redigerer Vikna (avsnitt)

=== Havet gir, og havet tar ===
[[Fil:Fiskebåter Nordøyan.jpg|mini|left|Fra Nordøyan, ca. 1920–1924.]]

På 1400- og 1500-tallet opplevde Viknaværene godt innsig av skrei og god avsetning, og kystbygder som Vikna ble de rikeste i Namdalen. [[Jektefarten]] til Bergen var betydelig. Det største været var Nordøyan. Det var også fast bosetting på Sørøyan, Gjæslingan, Frelsøya og Haraldsøya.<ref name="Olsvik" /><ref name="Herje" /> Mens [[Nærøya i Nærøy|kirken på Nærøya]] har vært sentrum for hele distriktet, var det, ifølge ''[[Namdalens beskrivelse]]'', også fiskerkapell i fem av Viknaværene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=48 og 84–85|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref name="Dybdahl">{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Skreifisket|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 2: Fra pest til poteter, 1350 til 1850|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2002-5|side=169}}</ref> Mange øyer som lå gunstig til ved fiskefeltene og som tillot noe jordbruk, ble bosatt for første gang i denne perioden. I 1610 hadde Vikna anslagsvis 740 innbyggere. Mellom 1650 og 1850 lå bosetningsmønstret i Vikna nokså fast, til tross for en del dårlige fangstår.<ref name="Olsvik" /><ref name="Fjær" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=285|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref>

[[Fil:DS Falken, Rørvik, pre 1910.jpg|mini|DS «Falken» var Nord-Trøndelags første fiskedampskip. Skipet ble overlevert i 1897. Blant kjøperne var [[Christian Ulsund]] på Austafjord og åtte andre viknaværinger. {{byline|Wilhelm Thome}}]]
[[Fil:Sør-Gjæslingan (UBT-TO-071985 01 1).jpg|mini|Fiskebåter og oppkjøpsfartøyer på Sør-Gjæslingan, i havnen rutebåten «Herlaug». I forgrunnen henger fisk til tørk. {{byline|NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

I 1625 skal rundt 700 fiskebåter ha blitt overrasket av uvær ved Gjæslingan, og 210 mann skal ha [[Den første gjæslingulykken|omkommet]]. Barbro Hasfjord ble brent som heks i 1647 eller 1648; i tradisjonen blir hun knyttet til den store ulykken, selv om denne forestillingen nok har oppstått etter hennes død.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hartvigsen, Åge|år=1984|artikkel=Barbro Hasfjord: Brent som heks på Vikna i 1647|tittel=Årbok for Vikna 1983|andre=Utgitt av Vikna historielag og Woxengs Samlinger|utgivelsessted=Rørvik}}</ref>

Fiskeriene fulgte samme mønster i flere hundre år med vinterfiske etter skrei; «plogfiske» etter torsk, lange, brosme og kveite i de ytterste fiskeværene frem Q499704til pinse; sommerfiske etter småtorsk og sei på grunner og tarer frem til slåttonn eller Nærøymartnan i juli; sildefiske utover høsten; og adventfiske etter torsk.<ref name="Dybdahl" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=66|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref> [[Rorbu]]ene ble på 1800-tallet knyttet til sesongfisket etter skrei fra januar til april. Det har sannsynligvis vært sammenhengende rorbubebyggelse i Viknaværene siden middelalderen. Mens antall fastboende oppsittere var noenlunde stabilt i hele perioden med fast bosetting, var det en betydelig oppsving i rorbuene mellom 1900 og 1935.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Søholt, Petter I.|år=1984|artikkel='… Men dog er det smucke husse som de roer wdj …', rorbuer i Nord-Trøndelag med særleg vekt på fiskeværet Sør-Gjeslingan|tittel=Fortidsminneforeningens årbok|issn=0071-7436}}</ref> Vinterfisket etter skrei var det viktigste sesongfisket. På denne tiden av året var det liten aktivitet i jordbruket, i motsetning til under sommerfisket og sildefisket.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Walaunet, Roger|år=1981|tittel=Fisker og bonde. Økonomisk historie fra Vikna i Nord-Trøndelag 1875–1910|type=hovedoppgave i historie|utgiver=Universitetet i Bergen}}</ref>

Det var stor tilstrømning av fiskere til Viknaværene i sesongene, særlig de årene da lofotfisket slo feil og skreien gikk sørover. Det kunne komme opptil 5&nbsp;000 fiskere til Sør-Gjæslingan.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=12–18}}</ref> I 1875 sørget dagspressen for å spre ryktet om det gode sildefisket i Vikna til hele landet. Dette året ble det fisket 354&nbsp;000 tønner sild i Namdalen, hvorav 215&nbsp;000 i Vikna. Fra 1876 til 1891 opplevde Vikna stor tilflytting; folketallet økte med over 41 %. Dette til tross for at 600 viknaværinger [[Utvandring til Amerika|utvandret til Amerika]] mellom 1859 og 1933. Storsildåret 1875 gjentok seg ikke, men i årene etter kunne det ligge opptil 60 kjøpefartøyer på Rørvik.<ref name="Fjær" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=26–32}}</ref> Det siste storinnrykket på Sør-Gjæslingan var i 1931, da det kom over 3&nbsp;500 fiskere. Fiskerflåten ble raskt motorisert. Den første motorbåten kom til Vikna i 1907. I 1911 utgjorde åpne motorbåter og motoriserte dekksbåter over halvparten av fiskerflåten i Namdalen.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=132–133}}</ref>

Farvannene rundt Vikna har sett mange forlis og havarier.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Woxeng, Paul|år=1959|artikkel=Forlis og havarier i Ytre-Namdal i forrige århundre og tidligere|tittel=Litt av hvert fra Ytre Namdal i gamle dager|bind=II|side=32–44|andre=Utgitt av Vikna historielag|utgivelsessted=Rørvik|utgiver=Bjarne Wenneviks trykkeri|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100708109}}</ref> I 1876 fikk Rørvik [[telegrafi|telegrafforbindelse]], idet linjen ble forlenget nordover fra Namsos til Bodø. Telegrafen gjorde at meldinger om vær og fiskeinnsig kunne formidles raskt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandvik, Pål Thonstad|år=2005|artikkel=Telegraf og telefon|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005|side=34–35|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=82-519-2003-5|url=http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1190792481.6|besøksdato=2018-01-06|arkiv-dato=2021-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210622080354/http://kildenett.no/portal/artikler/2007/1190792481.6|url-status=yes}}</ref> Fra 1936 til 1986 var også Rørvik base for en [[Nedlagte norske kystradiostasjoner|kystradiostasjon]] som forbedret sikkerheten til sjøs. Rørvik radio ble innhentet av den tekniske utviklingen, som gjorde at Ørlandet radio i 1986 begynte å fjernstyre den. I 1989 ble Rørvik radio nedlagt for godt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elveland, Odd Victor|år=1992|tittel=Rørvik radio i storm og stille|utgivelsessted=Rørvik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111200075|isbn=82-7164-029-1}}</ref>

Allerede under felttoget i Norge i 1940 merket Vikna krigen. 1. mai 1940 ble Rørvik bombet av tyske fly, som så ut til å ha radio-, telefon- og telegrafstasjonene der som sine viktigste mål. Fem personer ble skadet i angrepet. 86 hus ble påført materielle skader, hvorav 6 ble totalskadet. I dagene etterpå ble befolkningen evakuert.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elveland, Odd Victor|år=2000|tittel=Krigsminner fra Rørvik|utgivelsessted=Rørvik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111708032|side=32–39}}</ref> Det tyske marine artilleriet bygde ut tre kystbatteri i Vikna, og Rørvik ble hovedkvarter for en kystartillerigruppe.<ref name="JEF"/> Vikna ble et av de stedene der nordmenn som virket som agenter for det britiske [[Secret Intelligence Service]] ble landsatt.<Ref name="NK"/> En lokal motstandsgruppe ble infiltrert av [[Rinnanbanden]]. I september 1944 ble over 40 personer arrestert av [[Gestapo]] i den såkalte Vikna-affæren. En mann som ikke tilhørte motstandsgruppen, ble torturert til døde og to ble skutt.<ref name="VA"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Johnsen, Thoralf|år=1967|tittel=Rinnan-bandens største provokasjon: Vikna-saken|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Det nordenfjelske forlag/Øksendals bokhandel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051604008}}</ref>

I 1962 inntraff en av de største skipskatastrofene langs norskekysten i fredstid, da hurtigruteskipet [[MS «Sanct Svithun»|«Sanct Svithun»]] feilnavigerte og [[Sanct Svithun-forliset|forliste ved Nordøyan fyr]]. Besetningen forvekslet fyret med Grinna fyr, så hjelpemannskapene som mottok nødsignalene, lette på feil sted. 41 personer omkom i forliset.