Redigerer Vestalinnene (avsnitt)

== Straff ==
Ettersom Romas [[skjebne]] ble knyttet så tett opp til at vestalinnene klarte å holde gudinnens ild brennende, og at de overholdt sitt løfte om kyskhet i de tre tiårene de tjente i tempelet, kom de i krisetider raskt under mistanke for å være skyld i gudenes vrede. Gikk noe virkelig galt, var det lett å legge skylden på vestalinnene. Livius omtaler vestalinnen Oppia, trolig av den plebeiske slekten ''Oppia gens'', selv om det er overraskende at en plebeier kunne bli godtatt som vestalinne så tidlig som i [[483 f.Kr.]]<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=oppia-gens-bio-1 «Oppia gens», ''perseus]</ref> Samme året brøt det ut krig med [[Veii]], og [[Volsci]]. Daglig ble det meldt om dårlige varsler, men prestene klarte ikke å finne årsaken til gudenes vrede, verken i fuglenes flukt eller i offerdyrenes [[innvoller]]. Dermed rettet mistanken seg mot vestalinnene, og særskilt mot Oppia som dermed ble dømt til døden.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0151%3Abook%3D2%3Achapter%3D42 Oppias skjebne i Livius: ''Romas historie; perseus]</ref> I [[420 f.Kr.]] kom vestalinnen Postumia i søkelyset. Hun var kvikk og livlig, men slapp med en streng [[reprimande]] fra ''pontifex maximus'' om å oppføre og kle seg med større verdighet.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/romanforum/vestal.html ''Vestal Virgin]</ref>

Etter det katastrofale romerske nederlaget i [[slaget ved Cannae]] i [[andre punerkrig]] («[[Hannibalkrigen]]») i august [[216 f.Kr.]] ble det igjen fokusert på vestalinnene. Da rapportene fra konsulen og prætoren var lest, ble det avgjort at M. Claudius som hadde kommando over flåten stasjonert ved [[Ostia]], skulle overføres til hæren ved Canusium. I Roma hersket [[panikk]] etter påstanden om at ikke mindre enn to vestalinner, Opimia og Floronia, skulle ha gjort seg skyldige i [[utukt]]. L. Cantilius, en [[pontifikat|pontiff]] av lavere rang som hadde forbrutt seg mot Floronia, ble pisket i Comitium av ''pontifex maximus'' til han døde av det. ''[[Decemviri]]'' ble pålagt å konsultere [[de sibyllinske bøkene]], og den gresktalende [[historiker]]en Quintus Fabius Pictor<ref>[https://www.britannica.com/biography/Quintus-Fabius-Pictor «Q. Fabius Pictor», ''Britannica]</ref> sendt til [[oraklet i Delfi]] i [[Hellas]] for å få vite hvilken [[bønn]]er som ville formilde gudene, og hvordan ulykkene skulle ta en ende. I mellomtiden ble merkelige ofringer foretatt i Roma, også menneskeofringer. En [[Gallia|galler]] og gallisk kvinne, samt en greker og en gresk kvinne ble begravd levende under Forum Boarium, senket i en steinkrypt som også tidligere var besmittet av menneskeofringer, en praksis romerne normalt hadde avsky for. Da gudene ble ansett for å være formildet, sendte M. Claudius Marcellus 1&nbsp;500 menn fra Ostia, innkalt til tjeneste i flåten som voktet Roma. Senatet lot M. Junius utnevnes til [[diktator]], og Tiberius Sempronius til ''[[magister equitum]]''.<ref>[https://ebrary.net/140672/history/vestal_virgins Livius: ''Vestals and the Second Punic War, ebrary.net]</ref><Ref>[https://web.archive.org/web/20210928010546/https://cof.quantumfuturegroup.org/events/5620 Livius: ''Romas historie'', bind 5,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
[[Fil:Denario_di_quinto_cassio_longino_con_il_tempio_di_vesta.jpg|thumb|Vestas rundtempel på en [[denar]] fra 55 f.Kr.]]
Opprinnelig skal en vestalinne som brøt kyskhetsløftet, ha blitt pisket eller steinet i hjel; men Roms femte konge, [[Tarquinius Priscus]], skal ha endret dette. En vestalinne var jo egentlig ukrenkelig, og det var derfor lite ønskelig å spille hennes [[blod]]; så i stedet ble den skyldige begravd levende. [[Begravelse]]r var tillatt innenfor ''pomerium'', Romas bygrense; men den bestemmelsen ble omgått ved at hun i stedet ble levende innemurt i et underjordisk rom på Campus Sceleratus (= Ondskapens mark) innenfor [[bymur]]en ved Porta Collina, der hun omkom av «naturlige årsaker».<ref>[https://www.througheternity.com/en/blog/history/vestal-virgins-in-ancient-rome.html ''Privilege and punishment: the Vestal Virgins in Ancient Rome'', 15. desember 2016]</ref> 

I [[1872]] lokaliserte professor Lanciano krypten til Via Goito, rundt 40 meter fra inngangen til finansdepartementet ikke langt fra [[Termini jernbanestasjon]].<ref>H.V. Morton: ''En reise i Rom'' (s. 74)</ref>
Praksisen brøt forbudet mot å gravlegge noen innenfor bymurene. I kammeret stod en seng og et bord, og vann og brød for noen få dager; slik sett steg hun ned i et møblert rom, ikke et gravkammer. Men når lampen sluknet, lå kammeret i evig mørke.<ref>Smith, Anthon (1846): [https://books.google.com/books?id=PeYRAAAAYAAJ&pg=PA353 ''A school dictionary of Greek and Roman antiquities''], London: Harper, s. 353</ref>

Det gikk en stund rykter om at vestalinnene dyrket [[slange]]r, trolig fordi de hadde kontakt med legekulten for [[Asklepios]] på [[Tiberøya]], og kulten til Bona Dea<ref>[https://www.brooklynmuseum.org/eascfa/dinner_party/heritage_floor/bona_dea «Bona Dea», gudinnen symbolisert med en slange;] [[Brooklyn]] museum</ref> som hadde slangen som sitt [[symbol]].<ref>Kirsti Gulowsen og Olaf Steen: ''Roma'' (s. 73), forlaget Dreyer, Oslo 2016, {{ISBN|978-82-8265-160-8}}</ref> I [[121 f.Kr.]] - da [[Gaius Gracchus]] og hans tilhengere ble myrdet - hadde vestalinnen Licina innviet et alter i Bona Dea-templet. Dette kan ha ligget bak anklagen om brudd på kyskhetsløftet i [[114 f.Kr.]] som også ble rettet mot to andre, Aemilia og Marcia, i [[panikk]]en etter [[Marcus Porcius Cato|Catos]] nederlag i [[Thrakia]].<ref>[https://balkancelts.wordpress.com/2016/11/23/the-struma-massacres-114-bc/ ''The death of legions'', Thrakia 114 f.Kr.]</ref> I tillegg begynte Vestas ild å slukne av seg selv - et sikkert tegn på at en vestalinne hadde brutt kyskhetsløftet - så da et lynnedslag tok livet av Elvia, en jomfru som var ute med hesten sin,<Ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A2008.01.0212%3Asection%3D83 Plutark: ''Quaestiones Romanae, del 83, om Elvias død]</ref> og etterlot kjolen hennes svidd og dradd opp til hoftene, ble vestalinnene Licina, Aemilia og Marcia stilt for retten, og Marcia domfelt.<ref>[https://books.google.no/books?id=gS8hBQAAQBAJ&pg=PT61&lpg=PT61&dq=licina+marcia+aemilia&source=bl&ots=TMARNSascn&sig=aasAEBBabxmX5Xq5HaZgIu3O1p8&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjYne_7gpHXAhViQpoKHc8JBlQQ6AEILjAB#v=onepage&q=licina%20marcia%20aemilia&f=false Eric Berkowitz: ''Sex and Punishment: Four Thousand Years of Judging Desire]</ref> Hun ble bundet og satt i en [[bærestol]], og prester fulgte opptoget gjennom den skrekkslagne mengden. Der snudde prestene seg bort mens Marcia krøp ned en stige til graven sin. Hun fikk med seg en dagsrasjon mat og drikke, og en lampe på ferden. Så ble graven kastet til.<ref>[https://web.archive.org/web/20121001062403/http://www.bbc.co.uk/religion/0/18490233 Jayne Lutwyche: ''Ancient Rome's maidens – who were the Vestal Virgins?'' BBC 7 September 2012,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

Brudd på kyskhetsløftet forekom sjelden.<ref>[https://web.archive.org/web/20121020154948/http://www.1911encyclopedia.org/Vesta «Vesta»], ''Encyclopædia Britannica'' 1911. 1911encyclopedia.org. 21. oktober 2006. Arkivert fra [http://www.1911encyclopedia.org/Vesta originalen] den 20. oktober 2012</ref> 

Vestalinnen Tuccia ble anklaget for å ha brutt sitt [[kyskhet]]sløfte, men i én versjon av historien beviste hun sin uskyld ved å bære hjem vann fra [[Tiberen]] i en sil.<ref>[https://www.museodelprado.es/en/the-collection/art-work/the-vestal-virgin-tuccia/5bf4d9b7-264a-4176-9573-9fa0b3ab5797 «Tuccia», byste] i [[Prado-museet]]</ref>

[[Plinius den yngre]] var overbevist om at Cornelia, som var ''virgo maxima'' og ble gravlagt levende på ordre fra keiser [[Domitian]], var uskyldig i anklagen om brudd på kyskhetsløftet. Han beskrev hvordan hun forsøkte å beholde sin verdighet da hun steg ned i kammeret; løsnet kappen sin da den hengte seg opp, og snudde seg vekk i avsky da [[bøddel]]en tilbød å støtte henne.<ref>Noehden, G.H. (September 1817): [http://universitystory.gla.ac.uk/biography/?id=WH15161&type=P «Some Observations on the Worship of Vesta»] {{Wayback|url=http://universitystory.gla.ac.uk/biography/?id=WH15161&type=P |date=20170212163742 }} i: ''The Classical Journal'', NO XXXI, London: A.J.Valpy. s. 321–333. Essay, del 2, s. 332</ref>

[[Dionysios fra Halikarnassos]] hevdet at de tidligste vestalinnene ved [[Alba Longa]] ble pisket og henrettet for å ha brutt kyskhetsløftet, og at barna deres ble kastet i elven.<ref>Dionysios fra Halikarnassos: ''Antiquitates Romanum'', [https://books.google.com/books?id=NwEMAAAAYAAJ&pg=PA180 utgave fra 1758, s. 180]</ref> Dionysios hevdet også at levende begravelse var en skikk innstiftet av den romerske kongen [[Tarquinius Priscus]] om prestinnen brøt sitt kyskhetsløfte. Etter hans død fant man instruks om dette i [[de sibyllinske bøker]]; og i hans regjeringstid skulle prestinnen Pinaria, datter av Publius, ha utført ofringene uten å være kysk.<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dionysius_of_Halicarnassus/3D*.html Dionysios fra Halikarnassos: ''Antiquitates Romanum]</ref> Den [[Østromerriket|bysantinske]] historikeren [[Georgios Kedrenos]] fra 1000-tallet hevder som den eneste at [[Numa Pompilius|kong Numa]] innstiftet dødsstraff ved [[steining]] for ukyske vestalinner, før Priscus endret skikken til levende begravelse.<ref>Smith, Anthon (1843): [https://books.google.com/books?id=9e8rAAAAYAAJ&pg=PA1040 ''A dictionary of Greek and Roman antiquities''], New York: Harper&Brothers, s. 1040</ref> Pisking med kjepper ble tidvis benyttet før begravelse, som det skal ha blitt gjort mot Urbinia i 471 f.Kr. Den ene av de to partnerne hennes tok livet av seg; den andre ble pågrepet og pisket som en slave på Forum og deretter henrettet. Straks ble det angivelig slutt på den [[pest]]en som hadde kostet så mange kvinner livet.<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dionysius_of_Halicarnassus/9B*.html Dionysios om Urbinias skjebne, ''LacusCurtius]</ref>

Minucia ble sagt å kle seg vel elegant, og ble fratatt i sine oppgaver i helligdommen. Hun fikk også forbud mot å frigi slaver, slik at myndighetene kunne underkaste dem tortur for å presse frem vitneutsagn mot henne. Et slikt vitnemål, tvunget ut av en slave, endte med at hun ble gravlagt levende.<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D8%3Achapter%3D15 ''The History of Rome'', bok 8,15, ''perseus]</ref> 

I [[legende]]n om [[Agnes av Roma|St. Agnes]] fortelles at hun avviste prefektens sønn, og da fikk valget mellom å ofre til Vesta eller bli sendt til et [[bordell]].<ref>[http://www.christianiconography.info/goldenLegend/agnes.htm ''Golden Legend: Life of Saint Agnes]</ref>
[[fil:RomaCasaVestaliDaPalatinoOvest.JPG|thumb|Vestalinnenes hus og Vestas tempel sett fra [[Palatinerhøyden]].]]
[[fil:Casa-vestali.png|thumb|En rekonstruksjon av vestalinnenes hus, tegning av Christian Huelsen (1905).]]