Redigerer Venstreekstremisme (avsnitt)

=== Styreformer og revolusjon ===
Venstreekstremisme er en form for radikal politikk, da den etterlyser grunnleggende endring av det kapitalistiske samfunnssystemet.<ref>{{Sfn|March|2011|pp=8–9}}</ref> Dette skiller den fra sentrum-venstre sin mer reformistiske tilnærming.<ref>{{Sfn|Keith|March|2023|p=174}}</ref> Ulike venstreekstreme aktører har forskjellige syn på revolusjon og staten.<ref>{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=11}}</ref> Både anarkistiske og statlige venstreideologier kan støtte avvikling av tradisjonelle samfunnsstrukturer.<ref>{{Sfn|van der Linden|2022|p=24}}</ref> Venstresiden har ulike syn på demokrati, men motsetter seg liberal demokrati.<ref>{{Sfn|March|2011|pp=10–11}}</ref> Noen grupper støtter direkte eller deltakende demokrati, med vekt på rettigheter for de som ekskluderes fra liberale demokratier.<ref>{{Sfn|March|2011|p=16}}</ref> Den revolusjonære venstresiden støtter fullstendig opprør mot kapitalistiske regjeringer.<ref>{{Sfn|Keith|March|2023|p=175}}</ref> Dette har blitt mindre vanlig over tid etter hvert som revolusjoner har uteblitt og venstreekstreme grupper har blitt mer villige til å arbeide innenfor liberale, kapitalistiske samfunn.<ref>{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=51}}{{Sfn|Keith|March|2023|p=176}}</ref>

Som en radikal ideologi motsetter den venstreekstreme seg politisk pluralisme.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|p=10}}</ref> Akademikere som [[Hans Eysenck]] og Edward Shils har hevdet at ekstremisme er en bedre måte å klassifisere ideologier på enn høyre–venstre aksen, og at ideologier som [[Bolsjevik|bolsjevisme]] og [[Nasjonalsosialisme|nazisme]] har fellestrekk som motstand mot [[Pluralisme (filosofi)|pluralisme]], liberal demokrati og privat næringsliv.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|p=5}}</ref> Kritikere av dette synet hevder at ekstrem ideologi heller bør skilles etter klasse, eller at venstreekstremen bruker udemokratiske midler kun som virkemiddel for demokratiske mål.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|pp=6–7}}</ref> Noen på venstresiden hevder at støtte til demokrati i seg selv definerer en som venstreorientert, og at kommuniststater egentlig bør regnes som høyreekstreme.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|pp=4–5}}</ref> I industrialiserte samfunn der proletariatet har politisk makt, søker kommunistiske grupper heller kompromisser enn revolusjon.<ref>{{Sfn|Sánchez-Cuenca|2023a|p=112}}</ref>

Venstreekstreme grupper støtter ofte prinsippet om fortroppspolitikk fra marxismen, hvor en liten gruppe danner et fortroppsparti som leder revolusjonen.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=91–92, 94}}</ref> Ifølge denne teorien styres historien av teknologisk utvikling og eierskap til produksjonsmidlene, og samfunnet preges av undertrykkelse som til slutt må overvinnes.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=93–94}}</ref> Fortroppspartiet hevder å forstå denne utviklingen vitenskapelig og legitimere sin ledende rolle.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=92–93}}</ref> Denne modellen inkluderer demokratisk sentralisme, der avgjørelser fattes kollektivt og deretter håndheves enhetlig.<ref>{{Sfn|March|2011|p=43}}</ref> Alternative syn forkastes ofte som falsk bevissthet.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=95–96}}</ref>