Redigerer Veere (avsnitt)

=== Fra en til tre kirker ===
[[Fil:Jan van der Heyden - The Church at Veere.jpg|thumb|Onze Lieve Vrouwe-kirken i Veere ca. 1700<br /> [[Jan van der Heyden]] (1637&ndash;1712)]]
Da Veere sluttet seg til Prinsen av Oranien i [[1572]] ble [[protestantisme]]n innført og den [[katolisisme|katolske]] kirkens utsmykning ble solgt. ''De grote kerk'' ble delt i to: [[Kirkeskip|Skipet]] og [[transept]]en ble skilt fra [[Kor (arkitektur)|koret]]. Koret ble fra da av kjent som den lille kirken (''kleine kerk'') og den skotske kirken (''Schotse kerk''). Dessverre gikk kirkebygningen, som etterhvert hadde blitt delt i tre mindre kirker, tapt ved brann i [[1686]]. Kirkene ble gjenoppbygget mellom [[1688]] og [[1699]].

==== De kleine kerk ====
''De Kleine Kerk'' ([[norsk|no.]] den lille kirken), med adresse Kapellestraat 27, ble ferdigstilt i [[1332]]. Deler av den er integrert i dagens kirke. I [[1448]] hadde den blitt for liten, og planer for bygging av en kors-basilika lå klare. Der den lille kirken lå skulle et kor med [[omgang]] bygges, men dette ble aldri ferdig.  I 1931 ble fundamentene funnet, og stedet der disse ligger er markert i gatens stensetting. Etter [[1521]] ble det ikke bygget videre på kirken. Det 52 meter høye kirketårnet ble aldri gjort ferdig &ndash; det ville da ha vært 102 meter høyt.

==== De grote kerk ====
''De Grote Kerk'' ([[norsk|no.]] den store kirken), med adresse Oudestraat 26, ble bygget i [[1348]]. I [[1811]] tok [[Napoléon Bonaparte]]s soldater den i bruk som militærsykehus en periode. Mellom [[1818]] og [[1829]] gjorde den tjeneste som hus for tiggere, og i [[1830]] ville man rive den. Kirken ble reddet ved at den ble solgt til staten og tatt i bruk som [[brakke|kaserne]]. Siden [[1975]] har den blitt brukt til kulturelle formål.

==== De Schotse kerk ====
''De Schotse Kerk'' ([[norsk|no.]] den skotske kirken), ble skilt fra ''Grote kerk'' da protestantene overtok bygget i [[1572]]. Andre navn var tredje hall eller ''Schotse hal'' (den skotske hallen). I [[1799]] ble den skotske menigheten oppløst og kirkebygningen solgt til den [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] menigheten. Frem til [[1832]] var den i deres eie, og i [[1837]] hadde vedlikeholdet blitt så kostbart at man så seg nødt til å rive den.

==== Begravelser og kirkegård ====
Opprinnelig ble Veeres døde begravet inne i det som i dag er den lille (''kleine'') kirken, og fra omtrent 1450 inne i ''Grote kerk''. Kirkegården hadde stenlagte veier og var omgitt av en mur, dessuten var den forbeholdt de familiene som ikke hadde et gravsted inne i kirken. Ved siden av å sørge for gravene var graverne også ansvarlige for at det var ro og orden i og rundt kirken. Dette betydde for eksempel både at de måtte grave gravene dype nok, men også at de viste bort lekende barn og jaget hunder og griser. På 1600-tallet ble det flere ganger gitt dem i oppdrag å sørge for at gjødselhauger ikke ble plassert på eller rundt kirkegården, og i 1812 ble muren rundt kirkegården til slutt gjort høyere for å få bukt med dette problemet.

I [[Kor (arkitektur)|koret]] på ''Grote kerk'' ble den skotske grevinnen av Buchan, Mary Stuart begravet 20. mars [[1465]]. Hun var gift med herren til Veere, Wolfert IV av Borsele. Det antas at hennes [[gravminne|gravmonument]] ble ødelagt og gikk tapt sammen med en del andre da kirken brant i 1686. Først i begynnelsen av det [[19. århundre]] sluttet man å begrave mennesker inne i kirken.

Fra det 16. århundre hadde Veeres skotske innbyggere en egen kirkegård. Etter at skottene i 1641 sluttet å begrave sine døde inne i kirken ble alle døde jordfestet her. Dette fortsatte frem til cirka 1785.