Redigerer Varmepumpe (avsnitt)

== Varmekilder ==
De avgjørende faktorene ved valg av varmekilde er pris, varmebehov, tilgjengelighet, temperatur og temperaturvariasjon i fyringssesongen, [[varmekapasitet]], [[varmeledningsevne]] og korrosjonspotensial.

=== Uteluft ===
Uteluft er den mest brukte varmekilden i Norge. Små enheter blir stadig mer effektive og billige, og kan koste 25 000 kroner. De kan lett etterinstalleres og kan typisk halvere strømforbruket. [[Paybackmetoden|Tilbakebetalingstid]]en kan da være 3-10 år.<ref name="tu-vp">{{cite web |last1=Karlsen |first1=Tia |title=Disse hyttene bør få luft-til-luft-varmepumpe: Kan spare to tredeler av oppvarmingskostnaden |url=https://www.tu.no/artikler/bor-du-kjope-luft-til-luft-varmepumpe-til-hytta-sjekk-tus-kalkulator/528763 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |archive-url= https://web.archive.org/web/20230422130420/https://www.tu.no/artikler/bor-du-kjope-luft-til-luft-varmepumpe-til-hytta-sjekk-tus-kalkulator/528763 |archive-date=22. april 2023 |date=22. april 2023 |url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://www.tu.no/nyheter/energi/article31100.ece
|utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]
|tittel=Varmepumper: Så mye sparer du
|besøksdato=2007-08-21
|dato=
|verk=
|språk=Norsk
|arkiv-dato=2007-08-14
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070814193031/http://www.tu.no/nyheter/energi/article31100.ece
|url-status=yes
}}</ref> Dette avhenger selvsagt av mange faktorer som størrelsen på huset, hvor stor andel av bygningsoppvarmingen varmepumpen kan stå for, og været.

Uteluft har den fordelen at den er lett tilgjengelig og gratis. Uteluft har derimot store temperaturvariasjoner over fyringssesongen. På de kaldeste dagene når man har behov for mest varme i huset, er det også mest krevende å hente varme fra utelufta. Varmepumpens ytelse reduseres betraktelig og man må i stor grad benytte seg av tilleggsvarme som vedovn, panelovner etc. På steder med høy [[årsmiddeltemperatur]], som ved kysten, kan det derimot være fordelaktig å bruke luft-luft-varmepumpe. Utelufta har dessuten lav varmekapasitet noe som krever et stort fordamperareal. Ved utelufttemperaturer lavere enn 3°C oppstår frost og rim på fordamperen, og det er da behov for energi/varme til avriming. Støy fra vifter i fordamper og kondensator kan være et problem, men dette er blitt bedre de senere år.

[[Ventilasjonsluft]] som varmekilde kan være et godt alternativ ettersom temperaturen på ventilasjonslufta holder jevn temperatur på rundt 20°C gjennom hele vinteren dersom det ikke benyttes [[varmegjenvinner]]. Mengden tilgjengelig varme i ventilasjonslufta er riktignok begrenset og kan som regel bare bidra med en liten del av det totale romoppvarmingsbehovet.

=== Sjøvann ===
For bygninger ved Norges langstrakte kyst er tilgangen på sjøvann ofte god, og for store anlegg er sjøvann en av de mest brukte varmekildene. Minimumstemperaturen ved kysten er sjelden lavere enn 2°C. Sjøvannskollektoren for private boliger er i all hovedsak 40 mm PE-rør som ligger i en sløyfe ut i sjøen, og tilkobles ved direkte-anlegg til vann-til-vann-varmepumpens fordamper.

Det er påkrevd med vann/glykol-blanding som forhindrer isdannelse ned til ca. -12 °C i sjøvannskollektoren. Det bestrebes å opprettholde ca. 3 °C (K) temperaturdifferanse over varmeveksleren (varmepumpens fordamper) som er tilkoblet sjøvannskollektoren eller jordvarmekollektoren. Det er ikke normalt å sirkulere åpent sjøvann inn i varmepumpeanleggene, fordi da vil det bli marin begroing i varmeveksler.

Å benytte sjøvann som direkte varmekilde innebærer bedre totaløkonomi ettersom varmefaktoren til varmepumpen øker betraktelig. Det er uproblematisk å anvende en vann-til-vann-varmepumpe til det meste av varmebehovet i privatboliger, dersom varmepumpen blir dimensjonert for dette.

Har man behov for kjøling om sommeren, er sjøvann en veldig god kuldekilde, i og med at temperaturen på det aktuelle dypet holder seg rundt 12–15°C på denne tiden.

=== Grunnvarme ===
Med grunnvarme menes varme som er lagret i grunnen, enten i jord, berg eller grunnvann. Bare noen få meter under jordoverflaten er temperaturen tilnærmet lik årsmiddeltemperaturen på overflaten, og variasjonene neglisjerbare. Et normalt borehull stikker 100 til 200 meter ned og utstyres med rør der det sirkuleres en [[lake]].<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/derfor-er-det-billig-a-kjole-boligen-med-varmepumpe/396348 |title=Derfor er det billig å kjøle boligen med varmepumpe|publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |accessdate=27. august 2017}}</ref> Dypere enn 200 meter utføres sjelden, siden dette øker slitasjen og kostnaden på boreutstyret. Kapasiteten økes gjennom flere parallelle hull. Beregnet effekt ligger normalt på 25 til 40 W per meter samlet rørlengde.

Varmeoverføringsegenskapene til materialene i grunnen er veldig viktig for hvor mye varme man kan hente ut av en brønn. Tørr jord transporterer varme dårlig og kan «ødelegge» et varmepumpeprosjekt basert på grunnvarme. Derfor er det viktig at vanninnholdet er høyt, helst full metning, fordi vann har gode varmeoverføringsegenskaper, samt kan bidra med frysevarme. Borer man i fjell, bør bergarten ha høy [[termisk konduktivitet]] og/eller være [[porøsitet|porøs]] og samtidig inneholde mye vann. Det er eventuelt mulig å fylle på med varmeledende fyllmasse av sement og sand for å øke varmeopptaket.

Det er også mulig å hente ut grunnvarme i det øverste overflatelaget med horisontale rørslynger. Her er det spesielt viktig med godt varmeledende og fuktig materiale. Innfrysing av varmekilden er en forutsetning for god økonomi. Det vil også kunne lønne seg å regenerere varmekilden om sommeren/høsten. Slike anlegg er sjeldne i Norge.

Når en går til større dybder, dvs. mange hundre eller tusen meter, snakker en om [[Geotermisk energi|geotermisk varme]]. Økonomisk utnyttelse av slik varme krever store anlegg.