Redigerer Vaner (avsnitt)

== Teorier ==
Vanene er hovedsakelig et nordisk fenomen, og vanegudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]] og vanene som gruppe er knapt nok attestert utenfor Norden. Forskeren [[Stephan Grundy]] mener at opprinnelsen til skillet mellom æsene og vanene er usikker, men om de var fruktbarhetsguddommer fra [[urindoeuropeisk religion]] og mytologi er stammeskillet antagelig svært gammelt, og det samme er navnet som er vanskelig å analysere [[etymologi]]sk. Grundy har merket seg at guden Frøy er blitt identifisert (dog ikke ubestridt) med den germanske guden [[Ing]] (rekonstruert som [[urgermansk]]e ''*Ingwaz''), og om det er tilfellet har han vært kjent blant [[gotere]]. Grundy sier det er mulig at vanene kan ha vært kollektivt kjent blant [[Germanere|germanske folk]] rundt [[Nordsjøen]], og kanskje også i Nord-Europa, som hos goterne.<ref>Grundy (1998): «Freyja and Frigg», side 65.</ref>

I en stor andel av alle førmoderne samfunn har [[årstid]]ene og deres skiftninger spilt en omfattende rolle i menneskenes liv. Årstidene har således også fått en stor betydning i de religiøse forestillingene. Selv om det er nærliggende, har vi ingen sikre spor, kun indikasjoner, på en sådan årstidskult i Norden.<ref name=steinsland146> Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion'', side 146</ref> Gro Steinsland har foreslått at historien om Njord og [[Skade]] som vekslet mellom å bo i hverandres boliger, henholdsvis ved havet og på fjellet, kan være en parallell til middelhavskulturenes myter om fruktbarhetsgudene som reiste bort i vinterhalvåret. Forholdet til Njord og Skade kan være en levning av en årstidsmyte.<ref name=steinsland146/>

Hilda Ellis Davidson mente også at dyrkelsen av vanene i likhet med Odin innebar at vanekultens mange elementer hadde paralleller i den [[cirkumpolar]]e [[Sjamanisme|sjamanistiske]] tradisjon.<ref name=DAVIDSON213>Davidson (1964:213)</ref>

=== Forholdet til æsene ===
[[Fil:Freyaherons.gif|thumb|Frøya og hegrene. Tegning av Sander J. Nystrøm, 1893]]
Av kildene framgår det at vanene hadde en underlegen posisjon i forhold til æsene. [[Margaret Clunies Ross]] forklarer deres drap på gislene sine, Høne og Mime som æsene hadde gitt dem, at vanene ikke forsto deres egentlige verdi. Selv hadde de sendt sine beste menn, Njord og Frøy. Vanene ble derfor opptatt i æsenes fellesskap på deres betingelser med det resultat at de ikke lenger kunne gifte seg innenfor sin egen ætt da ekteskap mellom søsken ikke lenger var tillatt. Clunies Ross mener videre at de mannlige vanene hadde da kun muligheter for å finne hustruer blant jotnene. Vanekvinnene giftet seg ikke med jotnene selv om Frøya var sterkt etterstrebet.<ref name=ross97> Clunies-Ross, Margaret (1994): ''Prolonged echoes: Old Norse myths in medieval Northern society'', s. 97</ref> Hun mener at deres underlegenhet i forhold til æsene betydde at vanene nødvendigvis måtte alliere seg med dem for å kunne beskytte sin egen posisjon i henhold til jotnene.<ref name=ross97/>

Clunies Ross har også hevdet at det mytologiske ekteskapssystemet antagelig avspeilet det faktiske historiske. Derfor blokkerte det for muligheten for likeverdige forhold mellom de ulike slektene da æsene ikke giftet seg med medlemmer av andre grupper. I de nordiske samfunnene giftet medlemmene av høyere sosiale lag seg helst ikke med medlemmer av lavere lag, dog var det en tendens til at kvinner giftet seg «over sin stand», men det skulle helst ikke være for stor avstand mellom dem. Ved å nekte menn fra andre grupper til å gifte seg med deres kvinner markerte æsene en høyere sosial status.<ref>Clunies-Ross, Margaret (1994): Prolonged echoes: Old Norse myths in medieval Northern society, s. 98</ref>

=== Forholdet til alver ===
Hilda Ellis Davidson har knyttet vanene til døden (se fallossteiner lengre opp) og især etterlivet i gravhaugen. Frøy ble via offerritualer knyttet til haugen og ved sin tilknytning til [[alv]]ene ble han satt i forbindelse med de døde. Ulike kilder har gitt kunnskap om de førkristne forestillingene om at de døde levde videre i gravhaugen.<ref>Davidson, H.R. Ellis [1964] (1990): ''Gods and Myths of Northern Europe'', sidene 155-156</ref>

Alvene er en mystisk maktenhet i den norrøne mytologien. En del forskere, blant annet den danske runologen [[Anders Bæksted]] har foreslått at vanene og alvene var ett mytologisk folk, og at de var underjordiske vesener som hadde makt over fruktbarheten. Frøys gård som nevnes i diktet ''[[Grimnesmål]]'' ble kalt for Alvheim (norrønt ''Álfheimr'').<ref name=baeksted108 /> Her forekommer uttrykket æser og alver som synes å bety «alle gudene». På den bakgrunn er det mulig at alvene også ble oppfattet som medlemmer av vanenes ætt da uttrykket vaner og alver kan tolkes som synonymer. Dog er ikke dette synet allment akseptert. Flertallet av forskerne synes å skille mellom vaner og alver, men at alvene var knyttet til vanene er innenfor hva kildene forteller. Alvene synes å være kollektive makter knyttet til døden og forfedrekulten, noe uttrykket ''alvblot'' vitner om, og det er mulig at dette var knyttet til kvinnenes hjemlige sfære.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion'', side 248.</ref>