Redigerer Valkyrien (opera) (avsnitt)

== Kilder og karakterer ==
Wagners opprinnelige tittel på verket var ''Siegmund und Sieglind: der Walküre Bestrafung'' ("Siegmund og Sieglinde: valkyrjens straff"), men han forenklet raskt dette til ''Die Walküre''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|sider=106-107|oclc=76065767}}</ref> Prosaskisser for de to første aktene ble utarbeidet i november 1851, og for tredje akt tidlig året etter. Disse skissene ble utvidet til en mer detaljert plan i mai 1852, og hele [[libretto]]en ble skrevet i juni 1852. Den ble trykt privat, sammen med de andre ''Ring''-librettoene, i februar 1853.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=107|oclc=76065767}}</ref>

Wagner konstruerte librettoen til ''Valkyrien'' fra en rekke gamle [[Norrøn mytologi|norrøne]] og [[Germansk religion|germanske]] kilder, hovedsakelig ''[[Volsungesaga]]'', ''[[Den eldre Edda]]'', ''[[Den yngre Edda]]'', ''[[Nibelungenlied]]'' og andre fragmenter av teutonisk litteratur.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=27|oclc=990228031}}</ref> Fra dette mangfoldet av materiale valgte han spesielle elementer og omformet dem, for å skape sin egen fortelling gjennom kondensering av hendelser, omorganisering av kronologi og sammensmelting av karakterer. For eksempel; i ''Volsungesagaen'' er ikke Siegmund Wotans sønn, selv om han arrangerer sistnevntes unnfangelse av en Volsung-kvinne. [[Sigurd Fåvnesbane|Sigurd]] (Siegfried) er ikke barn av Siegmunds incestuøse ekteskap med sin søster, men av en senere kone som bevarer sverdfragmentene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=114|oclc=5047770}}</ref> Likeledes er Sieglinde i sagaene en noe annen karakter, Signy; hun er Siegmunds tvillingsøster, men sønnen hun føder ham er ikke Siegfried, og måten hun døde på er ganske annerledes enn den som er avbildet av Wagner.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=210|oclc=244013043}}</ref> Hunding er en sammenblanding av flere karakterer i sagaene, spesielt Siggeir som er gift med Signy, og den skurkaktige kong Hunding som er Siegmunds fiende i ''[[Den eldre Edda]]''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=212-213|oclc=244013043}}</ref>

Wotan ([[Odin]]) fremstår i de nordiske sagaene som guden for alt liv så vel som for krig, selv om han på ingen måte er allmektig.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=179-180|oclc=244013043}}</ref> Fricka ([[Frigg (gudinne)|Frigg]]) har de fleste kjennetegnene til sin motpart i ''Den eldre''- og ''yngre Edda'', som kone til Wotan og gudinne for familieverdier.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=184-185|oclc=244013043}}</ref> [[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]] er en mindre sentral skikkelse i sagaene enn hun er i ''Ring-syklusen''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=214-215|oclc=244013043}}</ref> I en tidlig legende blir hun motvillig kone til Gunther, som søker hjelp fra Siegfried for å overvinne hennes overmenneskelige styrke.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=92|oclc=5047770}}</ref> Visse aspekter av hennes ''Ring''-karakter finnes i ''Edda-diktene'' og ''Nibelungenlied'', som hennes søvn i en ring av ild skapt av Wotan, og hennes redning av en fryktløs helt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=215|oclc=244013043}}</ref>

[[Valkyrje]]ne er basert på historiske fakta, innenfor den primitive germanske krigskulten. Ifølge [[Deryck Cooke|Cooke]] var de opprinnelig "fryktinngytende gamle kvinner som forrettet ved offerritualene da fanger ble henrettet."<ref name=":8">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=317|oclc=5047770}}</ref> De ble flettet inn i legenden: i ''Den eldre Edda'' dukker de opp som overnaturlige krigerjomfruer som utfører Odins ordre om hvem som skulle dø.<ref name=":8" /> I ''Den yngre Edda'' får valkyriene navn: Skuld, Skogul, Gunn, Hild, Gondul og Geirskogul. Noen av disse navnene er forskjellige i andre kilder.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=318|oclc=5047770}}</ref> Navnene som Wagner ga til sine valkyrjer var hans egen oppfinnelse, bortsett fra Siegrune.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=220|oclc=244013043}}</ref>

Wagner utførte en rekke endringer mellom det originale utkastet og den endelige teksten. For eksempel; i den første skissen dukket Wotan opp personlig i 1. akt for å drive sverdet inn i treet. Siegmund trakk ut sverdet mye tidligere i akten, og i 2. akt ble Hunding ikke drept av Wotan, men etterlatt i live for å følge Wotans instruks: "Gå herfra, knekt! Knel for Fricka."<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|sider=466-467}}</ref>