Redigerer Vadehavet (avsnitt)

== Fugler ==
Mange fugler hekker i Vadehavet, men området er også viktig som rasteplass for trekkfugler. Mellom ti og tolv millioner fugler trekker gjennom Vadehavet hvert år, deriblant tallrike truede arter. For omkring femti arter på den nordlige halvkule er området livsviktig. Av omkring tjue populasjoner tilbringer mer enn halvparten av enkeltfuglene minst en del av livene sine i Vadehavet, omtrent ti arter finnes omtrent kun her.

Inntil 26% av verdensbestanden av [[sildemåke]] finnes ved Vadehavet, det vil si nærmere 50.000 eksemplarer. Tallmessig er den vanligste trekkfuglen [[svartand]], med mer enn 300.000 eksemplarer, som representerer 19% av bestanden i verden. I tillegg er 8% av populasjonen til [[splitterne]] i området (13.000 eksemplarer), 6% av [[ærfugl]]ene (63.000), 4% av [[smålom]]ene (36.000), [[fiskemåke|fiskemåk]]ene (67.000) og [[gråmåke|gråmåk]]ene (48.000). Det er også relativt store bestander av [[dvergmåke]] (2.500 eksemplarer, 3%) og [[makrellterne]] (4.000 eksemplarer, 2%).

Det er først og fremst [[Mudderflate|mudderflatene]] som er viktig. 31 hekkefuglarter blir regelmessig overvåket, og fem av disse utgjør mer en enn fjerdedel av bestanden i Europa. Den viktigste hekkende fuglen er [[hettemåke]] med mer enn 150.000 par, [[gråmåke]] med nesten 80.000 fugler, av denne arten hekker mer enn en firedel av den nordvesteuropeiske bestanden i Vadehavet. Andre viktige hekkearter er [[skjestork]] (831 hekkende par), [[avosett]] (10.170), [[hvitbrystlo]] (340), [[sandterne]] (56), [[splitterne]] (17.172) og [[dvergterne]] (1.099). Dverg- og splitterne er kategorisert som sterkt truet på [[Verdens naturvernunion|IUCN]] (verdens naturvernunion) sin rødliste, det samme gjelder [[jordugle]], som innimellom også opptrer ved Vadehavet. [[Sandterne]] er kritisk truet, det gjelder også tre ytterligere arter – som Vadehavet riktignok er av mindre betydning for – [[steinvender]], [[brushane]] og [[myrsnipe]].

I tillegg til hekkefuglene benytter store mengder trekkfugler Vadehavet som rasteplass. Av de mange fuglene som bruker [[mudderflate]]ne som en stasjon på reisen mellom subarktiske regioner og Afrika er særlig gravand og svartand av betydning. De omkring 180.000 fuglene i den nordvesteuropeiske gravandbestanden tilbringer [[Myting|mytetiden]] mellom juli og september i Vadehavet, for det meste på og omkring den fredede øya Trischen.

Etter at jakt nærmest ble totalforbudt i Vadehavet, har noen fuglebestander økt i antall igjen. Arter som ble utryddet i Vadehavet, men som senere har innvandret fra andre områder på nittenhundretallet teller blant annet [[havørn]] og [[egretthegre]]. 

De fleste trekkfugler har imidlertid vist bestandsnedgang siden 1990-tallet, noen i dramatisk omfang. Årsaken til nedgangen er ikke klar, men blåskjellfangst og den dertil hørende nedgangen i bløtdyr som fuglenæring kan spille en viktig rolle.   
<gallery>
Larus-fuscus-taxbox.jpg|[[Sildemåke]]
Melanitta americana Barnegat NJ.jpg|[[Svartand]]
Sterna sandvicensis01.jpg|[[Splitterne]]
Somateria mollis Männchen gehend.jpg|[[Ærfugl]]
Gavia Stellata Ölfusá 20090606.jpg|[[Smålom]]
Little Tern with Crested Terns.jpg|[[Dvergterne]]
Gull-billed Tern (Gelochelidon nilotica) Gilgit-Baltistan, Pakistan.jpg|[[Sandterne]]
PibyddTorchog.jpg|[[Brushane]]
</gallery>
[[Fil:Vadehavet.jpg|thumb|Vadehavet ved lavvann, sett fra Rømødemningen. {{Byline|Malene Thyssen}}]]