Redigerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (avsnitt)

==== Jordbruket ====
Det var av stor betydning at jordbruksproduksjonen og produktiviteten skulle økes. I 1950 var rundt {{nowrap|25 %}} av Nord-Norges befolkning tilknyttet jordbruket som hovednæring. Inntektene deres var imidlertid lave, og de naturgitte forhold for landbruk mindre gunstige enn ellers i landet. En anså at overgang til bedre tilpassede vekster og husdyrhold ville øke produktiviteten. Husdyrhold ble ansett som det viktigste, mens korndyrking bare skulle satses på i enkelte distrikter. Det viktigste tiltaket for å øke produktiviteten var større bruk. Et annet tiltak var bedre yrkeskunnskap og utvidelse av dyrkningsjorden.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=64–67}}

Målet med tiltakene var at gjennomsnittlig bruksstørrelse skulle komme opp i 75–100 [[dekar]] for gårdsbruk der jordbruk var hovedinntekt. En regnet med at udyrket dyrkbart areal i Nord-Norge var så stort at det dyrkbare arealet kunne tredobles i hvert av de tre fylkene i Nord-Norge. Blant regjeringens forslag til lovendringer og stimuleringstiltak var økonomisk støtte til nydyrking.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=64–67}}

Andre tiltak regjeringen pekte på var fordobling av antall sauer på utmarksbeite fra {{formatnum:400000}} til {{formatnum:800000}}. Støtte til samer som hadde mistet store reinbesetninger under andre verdenskrig var et annet tiltak. Utvidelsen av beiteområdene for sau kunne komme i konflikt med reineieren, og en ville derfor gi støtte til oppføring av gjerder. En ville også gi støtte til reinslakterier og -fryserier for produksjon av reinkjøtt.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=64–67}}