Redigerer Urnes stavkirke (avsnitt)

== Bygningshistorie ==
{{se også|Stavkirke}}
[[File:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Sogndal).png|thumb|Urnes stavkirke avmerket ved navnet «Luster» på kart over Vestlandets fjorder og kyst, 1610. [[Gaupne gamle kirke|Gaupne]] («goupne»), [[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]] og [[Stedje stavkirke|Stedje]] stavkirker fremgår også. {{byline|Kartverket}}]]
Urnes stavkirke er bygget som en langkirke med et rektangulært skip og et smalere kortilbygg. Både skipet og koret har hevet midtrom. En antatt opprinnelig [[apside]] ble revet, og koret ble utvidet mot øst, omkring 1600. Den eldste kjente takrytteren ble satt opp i 1663, men ble fornyet både i 1685 og 1703. I 1902 ble kirken restaurert, og de dekorerte gavlene ble bordkledd for å hindre at de skal bli ødelagt.<ref name=":0" /> Kirken ble rundt 1800 omtalt som falleferdig. Renoveringer på 1800-1900-tallet beskrives som relativt skånsomme.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000021630|tittel=Prestene forteller|forlag=Kapabel|isbn=9788281632851|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=2023}}</ref>

[[J.C. Dahl]]s maleri fra 1840 viser at bygget da var i dårlig stand og til dels falleferdig.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Anker, Peter | utgivelsesår = 1979 | tittel = De norske stavkirker | utgivelsessted = Bergen | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016052608169 | side = }}</ref>

Fra [[middelalderen]] er store deler av konstruksjonen bevart: ''grunnstokker'', ''sviller'', ''hjørnestaver'', omgangens ''tiler'' og ''stavlegjer''. Takkonstruksjonen og de hevede midtrommene med staver og avstivningssystem er også opprinnelige.