Redigerer Urartu (avsnitt)

== Armensk kontinuitet  ==
[[Fil:Maps of the Armenian Empire of Tigranes-pt.svg|thumb]]
Urartu ble ødelagt enten i 590 f.Kr.<ref>[http://www.starspring.com/ascender/urartu/urartu.html Urartu – Lost Kingdom of Van]  {{Wayback|url=http://www.starspring.com/ascender/urartu/urartu.html |date=20150702205257 }}</ref> eller 585 f.Kr.<ref>[http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm Urartu civilization – All About Turkey]  {{Wayback|url=http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm |date=20150701005402 }}</ref> Ved slutten av 500-tallet f.Kr. var Urartu uansett helt og holdent erstattet av Armenia.<ref>Van de Mieroop, Marc (2006): ''A History of the Ancient Near East c. 3000 – 323 BC''. Cornwall: Blackwell, ISBN 1-4051-4911-6. s. 205</ref> <span>Eksonymet </span>''Armenia''<span> er registrert som </span>''Armina ''<span>i den trilingvistiske persiske Behistun-inskripsjonen skrevet på ordre av Darius den store av Persiafra 521/0 f.Kr. Her blir Urartu referert til som Arminiya på gammel persisk og Harminuia på elamittisk. Det semittiske tu, som betyr folkegruppe, ble rett og slett skiftet ut med det gammel-persiske men, eller man, som tilsvarer tu, samt pålagt endelsen -ia. Gammelgresk </span>''Armenia''<span>, </span>''Αρμενια''<span> Αρμένιοι («armenere») er først nevnt av Hekataios av Miletos i 476 f.Kr.</span>

Ifølge både 400-talls historikeren Moses fra Khoren og Michael Chamchian er navnet Armenia avledet fra navnet til Armenak eller Aram, et navn som minner svært på Urartus legendariske grunnlegger [[Aramu av Urartu|Aramu]], som skal ha nedstammet via direkte linje fra den legendariske armenske patriarken og tippoldebarnet til Noa, Haik, som etablerer en forbindelse til urartuernes gud Khaldi og som ifølge Moses fra Khoren beseiret den babylonske kongen Bel i 2492 f.Kr. og etablerte Ararat-regionen for dermed å bli stamfar til alle armenere. Hayer betyr far på armensk. Hayer betyr far på armensk.

Armenerne kaller i dag seg selv for Hajk, eller Hay, og det armenske endonymet for Armenia er Hajastan, som er avledet fra Hajk. Det opprinnelige armenske navnet for landet var Hajk (Հայք). Dette ble i middelalderen forlenget til ''Hajastan'' (Հայաստան), ved at den persiske endelsen ''-stan'' («sted») ble lagt til. Likheten mellom navnet Hayasa, en bronsealderkonføderasjon dannet mellom to de to kongedømmene Hayasa og Azzi i Det armenske høylandet, og endonymet for armenerne og deres land har ført til at man antar at Hayasa-Azzi var involvert i den armenske etnogenesis.

Enkelte antar at armeno-frygerne etter at frygiske invasjonen av hettittene ville ha bosatt seg i Hayasa-Azzi, og blandet seg med lokalbefolkningen, som på dette tidspunktet allerede var spredd i de vestelige regionene av Urartu. Etter at Urartu hadde falt dominerte armenerne høylandet og absorberte deler av den tidligere urartiske kulturen i prosessen. Armenerne ble dermed den direkte etterkommer av kongedømmet Urartu og den hayasiske adelen ville ha tatt kontroll over regionen og folk adopterte deres språk.

Armenere er ifølge Diakonoff et amalgam av hurriere (og urartiere), anatoliske luviere (hettitter) og proto-armenske mushkier (eller armeno-frygiere) som bar deres indoeuropeiske språk østover i Lilleasia. Anatolisk, som blant annet inkluderer luvisk og hettittisk, er det første leddet i den indoeuropeiske språkstammen, mens gresk-armensk-arisk er den siste.

Armensk språk utgjør en egen gren innen de indoeuropeiske språk, og ser ut til å ha sin opprinnelse i Det armenske høylandet. Armensk deler en rekke ord fra urartisk, noe som vitner om en lang tid med bilingvisme.