Redigerer Universitetet i Oslo (avsnitt)

=== Etableringen ===
Ønsket om et eget norsk universitet ble fremsatt allerede i 1661, da Norge var en del av unionen [[Danmark-Norge]]. På 1600-tallet ble en universitetseksamen obligatorisk for å kunne få en stilling som [[prest]] eller [[jurist]]. Uten et eget universitet måtte nordmenn som ønsket en slik karriere til [[Københavns Universitet]] for å studere. Dette hevdet mange nordmenn at diskriminerte dem, fordi den lange avstanden gjorde det vanskeligere for nordmenn å studere og dermed få en stilling i staten. At så få nordmenn hadde mulighet til å studere, bidro til at [[embetsmenn]] i Norge ofte var dansker som var ukjent med de lokale norske forholdene. Det ble forsøkt å etablere et norsk universitet i 1772 og 1794, men mangel på finansiering stanset planene.

[[Det kongelige selskap for Norges vel]], stiftet i 1809, hadde etablering av et norsk universitet som en av sine hovedsaker, og satte i gang en landsomfattende innsamlingsaksjon. [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|En rekke av landets ledende borgere]] samlet inn økonomisk støtte til opprettelsen. Innsamlingen ble en suksess, og selskapet fikk inn nesten en million [[riksdaler]], noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner i dagens verdi.

I 1811 ble det avgjort at Norge i union med Danmark skulle få sitt første universitet, etter at kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] ga opp motstanden mot det han trodde ville bli en politisk separatistinstitusjon. I 1813 åpnet ''Det Kongelige Frederiks Universitet'' i [[Christiania]], som den gang var den nest største byen i det norske lydriket. Bare et år senere erklærte Norge seg selvstendig og vedtok egen [[Norges Grunnlov|Grunnlov]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[John Peter Collett]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/kommunikasjon-og-kunnskap/1309-kampen-for-et-norsk-universitet.html «Kampen for et norsk universitet»]. Hentet 13. des. 2016.</ref> Det nye universitetet bygget på den felles universitetstradisjonen fra København, og universitetet fulgte de første årene, også etter unionsoppløsningen i 1814, forskriftene for Københavns Universitet frem til det ble vedtatt egne norske universitetsforskrifter. I praksis beholdt universitetet et nært forhold til Københavns Universitet med studier og grader som i stor grad var felles eller nokså like gjennom 1800- og 1900-tallet.

Da Norge som følge av [[Krigen med Sverige 1814|krigen i 1814]] måtte inngå i [[personalunion]] med Sverige, ble det nye universitetet en nøkkelinstitusjon som bidro til akademisk og kulturell uavhengighet i unionen. Mens Norge i de første tiårene opplevde tunge pengepolitiske problemer, framstod universitetet som et kraftsentrum i utviklingen av en norsk egendefinisjon, historieskrivning og strategier. Fra første stund ble de sentrale fagdisiplinene de «universelle» fag som naturforskning, medisin, filosofi og teologi, som ikke er særegne for hvert enkelt land. Men nordmennene fikk også politisk gjennomslag for professorater i mer nasjonalt og selvstendig orienterte fag som geografi, historie, språkstudier, ''oeconomie'' og jus.