Redigerer USA (avsnitt)

=== Religion ===
[[Fil:Martin-Luther-King-1964-leaning-on-a-lectern.jpg|thumb|På tross av skillet mellom kirke og stat har religion alltid vært viktig i amerikansk politikk, og religiøse ledere spiller en sentral rolle i samfunnslivet. Bildet viser baptistpastoren [[Martin Luther King jr.]] (1929–1968), en ledende skikkelse i afrikansk-amerikaneres kamp for fulle [[borgerrettigheter]].]]
Religion er en viktig del av dagliglivet for mange i USA, og samfunnet er ikke like [[Sekularisering|sekularisert]] som i [[Vest-Europa]]. Seks av ti amerikanere mener at tro er en svært viktig del av tilværelsen.<ref name="Attitudes" />

Religiøs tilknytning måles ikke av [[United States Census Bureau]], og tallene for religiøs tilhørighet er derfor noe usikre. De fleste religiøse er [[kristendom|kristne]], der forskjellige [[protestant]]iske grupper i desember 2012 utgjør 51,9&nbsp;% av befolkningen.<ref>{{Kilde www|url=https://news.gallup.com/poll/159548/identify-christian.aspx|tittel=In U.S., 77% Identify as Christian|forfattere=|dato=2012-12-24|fornavn=Gallup|etternavn=Inc|språk=en-us|verk=Gallup.com|forlag=|sitat=}}</ref> Deretter kommer [[katolikk]]er med 23,3&nbsp;%. USA har også 2,1&nbsp;% [[De siste dagers hellige|mormoner]], 1,7&nbsp;% [[jøde]]r, 0,7&nbsp;% [[Buddhisme|buddhister]] og 0,6&nbsp;% [[muslim]]er (2007).<ref name="CIA" /> [[Indiansk mytologi|Tradisjonell indiansk religion]] er forholdsvis lite utbredt som trossamfunn, men har en viss oppslutning.

[[Kreasjonisme]] er svært utbredt i kristne miljøer i USA. Rundt 50 prosent av befolkningen tror at verden ble skapt for noen tusen år siden, mens kun 11 prosent av befolkningen i [[Norge]] ikke tror på at det i [[dyr]]eriket har foregått [[evolusjon]].<ref name="Elgmork" />

Det er et skarpt skille mellom kirke og stat i De forente stater, noe som garanteres av [[USAs grunnlov|grunnloven]]. Likevel brukes mye religiøs symbolikk, blant annet omtales USA som «én nasjon under Gud» i [[Pledge of Allegiance]]. Dessuten har landets pengesedler nasjonalmottoet «In God We Trust» påtrykket.

Religion er også en viktig del av amerikansk politikk og kandidaters tro er ofte et viktig spørsmål i valgkamper. Alle presidenter gjennom landets historie har kommet fra en protestantisk bakgrunn, med unntak av [[John F. Kennedy]] som var katolikk. Tilhengerne av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] har som regel en mer uttalt tilknytning til [[kristenkonservativ]]e miljøer enn tilhengerne av [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].

====Religion i Nord-Amerika i 2010 og frem mot år 2050====
Tabellen under viser en prognose for den religiøse demografien i Nord-Amerika (USA og Canada), slik den forventes å være i 2050. Tabellen viser blant annet at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Tallene er basert på en studie som amerikanske [[Pew Research Center]] publiserte i 2015.<ref name=pew>[http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projections-2010-2050/ Pewforum - The Future of World Religions: Population Growth Projections, 2010-2050 (2.4.2015)]</ref>
{| class="wikitable sortable"
|-
!Religion
!Antall i 2010
!Antall i 2050
!Endring
!Fertilitetsrate 2010-50
!Uten migrasjon (2050)
!Uten konverteringer
|-
! Kristne
|266,6 mill. (77,4&nbsp;%)||286,7 mill. (65,8&nbsp;%)||20,1 mill. (7,5&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||66&nbsp;% ||75,2&nbsp;%
|-
!Ikke-troende
|59,0 mill. (17,1&nbsp;%)||111,3 mill. (25,6&nbsp;%)||52,3 mill. (88,6&nbsp;%)||1,6 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||27,1&nbsp;%||16,7&nbsp;%
|-
!Jøder
|6,0 mill. (1,8&nbsp;%)||5,9 mill. (1,4&nbsp;%)||-0,1 mill. (-0,2&nbsp;%)||2,0 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,5&nbsp;% ||1,5&nbsp;%
|-
!Buddhister
|3,9 mill. (1,1&nbsp;%)||6,1 mill. (1,4&nbsp;%)||2,2 mill. (57,6&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,2&nbsp;%||1,5&nbsp;%
|-
!Muslimer
|3,5 mill. (1,0&nbsp;%)||10,4 mill. (2,4&nbsp;%)||6,9 mill. (197,4&nbsp;%)||2,7 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,4&nbsp;% ||2,6&nbsp;%
|-
!Hinduer
|2,3 mill. (0,7&nbsp;%)||5,9 mill. (1,3&nbsp;%)||3,6 mill. (159,8&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||0,8&nbsp;% ||1,4&nbsp;%
|-
!Andre religioner
|2,2 mill. (0,6&nbsp;%)||6,5 mill. (1,5&nbsp;%)||4,3 mill. (197,0&nbsp;%)||||1,5&nbsp;% ||0,8&nbsp;%
|-
!Folkereligioner
|1,0 mill. (0,3&nbsp;%)||2,6 mill. (0,6&nbsp;%)||1,6 mill. (157,8&nbsp;%)||||0,6&nbsp;% ||0,4&nbsp;%
|-
!Totalt|| 344,5 mill|| 435,4 mill. ||90,9 mill. (24,4&nbsp;%)||2,0 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>|| ||
|}
På samme måte som i Europa vil andelen kristne gå ned en del frem mot 2050, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Hovedårsaken til endringen mellom de to gruppene vil forventes å komme på bakgrunn av konvertering.

De kristne vil, tross tilbakegang, fremdeles utgjøre den suverent største gruppen (66&nbsp;%). Disse to gruppene vil utgjøre over 91&nbsp;% av befolkningen i Nord-Amerika i 2050 (mot 94,5&nbsp;% i 2010). Konvertering vil også ha en viss betydning for økningen hos gruppen andre religioner. De andre gruppene berøres bare i liten grad av dette.

Antallet muslimer vil forventes å øke fra 3,5 til 10,4 millioner i 2050, og deres andel av befolkningen vil da utgjøre 2,4&nbsp;% (mot 1&nbsp;% i 2010). Gruppen hinduer, andre religioner, buddhister og folkereligioner vil også forventes å øke mye, mens jøder vil forventes å ha en svak tilbakegang. Økningen hos disse gruppene kommer i hovedsak på bakgrunn av migrasjon og en i en viss grad på bakgrunn av en høyere fødselsrate enn gjennomsnittet. Til tross for økningen vil disse gruppene samlet sett likevel ikke utgjøre mer en knapt 9&nbsp;% av befolkningen i 2050 (mot 5,5&nbsp;% i 2010)