Redigerer Tysklands samling (avsnitt)

==''Vormärz'' og 1800-talls liberalisme==
{{Hoved|Vormärz}}
Perioden av østerrikske og prøyssiske politistater og utbredt sensur før [[Revolusjonene i Tyskland i 1848]] ble senere vid kjent som ''[[Vormärz]]'', «Før-mars», noe som refererte til marsmåned 1848. I denne perioden fikk den europeiske liberalisme fremdrift; agendaen inkluderte blant annet økonomiske, sosiale og politiske saker. De fleste europeiske liberale i ''Vormärz'' siktet på forening under nasjonalistprinsipper, promoterte overgangen til kapitalisme, etterlyste utvidelsen av mannlig stemmerett, blant andre saker. Deres «radikalhet» var avhengig av hvor de stod i spekteret av mannlig stemmerett: desto videre definisjon av stemmerett, desto mer radikal.<ref>Jonathan Sperber, ''Rhineland radicals: the democratic movement and the revolution of 1848–1849''. Princeton, N.J., 1993.</ref>

===Hambacherfesten: liberal nasjonalisme og konservativt svar===
[[File:Zug-zum-hambacher-schloss 1-1200x825.jpg|thumb|right|alt=men and women marching to the ruined castle on top of a hill|Pronasjonalistiske deltakere marsjerer til ruinene av Hambach slott i 1832. Studenter og noen profesjonelle, og deres ektemaker, var dominerende. De bar på flagget til undergrunnens ''Burschenschaft'', som senere ble grunnlaget til det moderne Tysklands flagg.]]

På tross av en betydelig konservativ reaksjon ble ideer om enhet knyttet sammen med tanker om folkesuverenitet i tysktalende land. [[Hambacherfesten]] (Hambacher Fest) i mai 1832 hadde et oppmøte på mer enn {{formatnum:30000}}.<ref name="Sheehan, s. 610–613">Sheehan, s. 610–613.</ref> Promotert som et [[dyrskue]],<ref>Sheehan, s. 610.</ref> feiret deltakerne brorskap, frihet og nasjonal enhet. Festdeltagerne samlet seg i byen nedenfor, og marsjerte til ruinene av [[Hambach slott]] på høyden over den lille byen Hambach, i palatinatprovinsen Bayern. Mens de bar flagg, slo på trommer, og sang, brukte deltakerne morgenen og starten av midtdagen på å nå slottområdet, hvor de lyttet til taler av nasjonalisttalere fra hele det politiske spekteret – fra konservative til radikale. Det overordnende innhold i talene foreslo at det var en fundamental forskjell mellom den tyske nasjonalismen på 1830-tallet, og den franske nasjonalisme i [[Juli-revolusjonen]]: fokuset til den tyske nasjonalismen lå i folkeutdanning; med en gang en befolkning var utdannet til den grad som var nødvendig, kunne de klare det. Hambachretorikken vektla den fredfulle naturen til den tyske nasjonalisme: poenget var ikke å bygge barrikader, en veldig «fransk» nasjonalismemåte, men å bygge emosjonelle broer mellom grupper.<ref>Sheehan, s. 612.</ref>

[[File:Bildarchiv Preußischer Kulturbesitz.jpg|thumb|upright=1.67|alt=Men sitting around a table. Most of them are muzzled, some are gagged as well, some have blindfolds on, and some have their ears muffled.|En tysk karikatur som harselerer med [[Karlsbadbeslutningene]], som undertrykket ytringsfrihet.]]
Som han hadde gjort i 1819, etter drapet på [[August von Kotzebue|Kotzebue]], brukte Metternich demonstrasjonen ved Hambach til å presse gjennom konservativ sosialpolitikk. De «seks artikler» fra 28. juni 1832 bekreftet i all hovedsak kongemakten. Den 5. juli stemte Frankfurt-riksdagen for ti nye artikler, som stadfestet de allerede eksisterende lovene om sensur, begrenset politiske organisasjoner, og begrenset annen offentlig aktivitet. Videre ble medlemstatene enige om å sende militærhjelp til enhver regjering som ble truet av uro.<ref>Sheehan, s. 613.</ref> [[Karl Philipp von Wrede|Fyrst Wrede]] ledet halvparten av Den bayerske armé til [[Pfalzgrevskapet ved Rhinen|Pfalzgrevskapet]] for å ta kontroll over området. Flere av talerne ved Hambach ble arrestert, stilt for retten og fengslet; en av de, Karl Heinrich Brüggemann (1810–1887), en jusstudent og representant for det hemmelige ''Burschenschaft'', ble sent til Preussen, hvor han først ble dømt til døden, før senere benådet.<ref name="Sheehan, s. 610–613"/>

===Liberalisme og svaret på økonomiske problemer===

Flere andre faktorer kompliserte nasjonalismen i de tyske stater. Menneskeskapte faktorer var blant annet politisk rivalisering mellom medlemmer av Det tyske forbund, særlig mellom østerrikerne og prøysserne, og sosial-økonomisk konkurranse blant kommersielle- og handelsinteresser og de gamle landeiende og aristokratiske interesser. Naturlige faktorer inkluderte omfattende tørke på tidlig 1830-tall, og igjen på 1840-tallet, og en hungersnød på 1840-tallet. Videre komplikasjoner oppstod som et resultat av industrialisering; mens mennesker søkte jobber, forlot de landsbygda for å arbeide i byen om uken, før de vendte hjem i en og en halv dag i helgene.<ref>David Blackbourn, ''Marpingen: apparitions of the Virgin Mary in nineteenth-century Germany.'' New York, 1994.</ref>

De økonomiske, sosiale og kulturelle endringene for folk flest, den økonomiske motgangen i en skiftende økonomi, og press fra værkatastrofer bidro alle til voksende problemer i Sentral-Europa.<ref>Sperber, ''Rhineland radicals.'' s. 3.</ref>

De fleste regjeringers manglende evne til å håndtere matnøden på midten av 1840-tallet forårsaket [[tørråte]]n (beslektet med [[Den store hungersnøden i Irland]]) og flere årstider med dårlig vær, oppfordret mange til å tenke at de rike og mektige ikke brydde seg om problemene til vanlige folk. Makthaverne var bekymret over den voksende uroen, den politiske og sosiale oppvåkningen i arbeiderklassen, og uoverensstemmelsen med middelklassen. Det virket ikke som om noen grad av sensur, bøter, fengslinger eller bannlysning kunne stagge kritikken. Videre ble det enda tydeligere at både Østerrike og Preussen ønsket å lede en mulig tysk samling, og begge gjorde sitt beste i å hemme rivalens samlingsplaner.<ref>Blackbourn, ''Long Century'', s. 127.</ref>