Redigerer Tsjekkoslovakia (avsnitt)

===Sudetenland og mellomkrigstiden===
Sudettyskerne ville ha en autonom, tysk region, lagt inn under Østerrike.<ref name=":26">{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref> Tsjekkoslovakia signerte traktaten av 10. september 1919 om minoritetenes rettigheter<ref name=":0">Wright, Q. (1939). The Munich Settlement and International Law. ''American Journal of International Law'', 33(1), 12-32.</ref> og behandlet minoritetene bedre en de fleste nye statene etter første verdenskrig. De etniske tyskerne ble utsatt for å diskriminerende tiltak blant annet når det gjaldt språk.<ref name="Hayden" /> Da Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 bodde det tre millioner tysktalende og syv millioner tsjekkisktalende i [[Böhmen]] og [[Mähren]]. De to etniske gruppene levde i stor grad i parallelle og til dels separate samfunn.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|forfatter=Glassheim, Eagle|tittel=National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945|publikasjon=Central European History|url=|dato=2000|nummer=33(4)|side=463-486|sitat=}}</ref>

I 1918 var det flere tysktalende enn slovaker i landet, en del av de tysktalende var [[jøder]]. Det var over {{formatnum:100000}} jøder i landet i mellomkrigstiden. Vel en tredel av jødene regnet seg som etniske tyskere, mens nesten halvparten regnet seg som etniske tsjekkere, en liten andel regnet seg som etniske jøder.<ref name=":19">Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. ''Human Rights Law Review,'' 10(3), 397-428.</ref> Den tsjekkiske grunnloven fra 1920 garanterte fulle borgerrettigheter for sudettyskerne, og gjennom 1920-årene gjorde tyskerne seg sterkt gjeldende i politikken. Moderate tyske politiske krefter samarbeidet med de øvrige etniske gruppene. Det sosialdemokratiske tyske partiet fikk stor oppslutning i befolkningen, og i 1929 var dette partiet ledende i den tyske minoritet. Høyreradikale tyske partier sto  for en konfronterende politikk, og i 1933 ble Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei (DNSAP) forbudt av myndighetene anklaget for undergravende virksomhet.<ref name=":26" />

I 1930-årene ble Tsjekkoslovakia rammet av dårlige konjunkturer, og dette gikk særlig ut over de sterkt industrialiserte sudettske områdene sammenlignet med de landbruksdominerte tsjekkiske områdene.<ref name=":0" /> Endringen medførte større oppslutning om det høyreradikale partiet, som nå het Det sudettyske partiet (SdP). SdPs leder [[Konrad Henlein]] gikk inn for full løsrivelse fra Tsjekkoslovakia.<ref name=":26" />

Den tysktalende minoriteten sendte appeller til [[Folkeforbundet]] og klaget blant annet over at tyskspråklige skoler ble stengt. Autonomi for Sudetenland var ikke akseptabelt for Tsjekkoslovakia, både fordi grenseområdene ble oppfattet som tradisjonelle deler av Böhmen og Mähren og fordi områdene var økonomisk og militært viktige.<ref name=":7">{{Kilde artikkel|forfatter=Ryback, Timothy W.|tittel=Dateline Sudetenland: Hostages to history|publikasjon=[[Foreign Policy]]|url=|dato=|nummer=vinter 1996/1997, nr 105|sider=162-179|sitat=}}</ref><ref name=":17">Veiden, P. (2014). Når grenser forsvinner-Europa i det små. ''Sosiologi i dag'', 44(2):5-26.</ref> Den ungarske minoriteten i Slovakia dannet ikke en bevegelse på samme måte som Henlein i den tysktalende minoriteten.<ref name="Funnemark" />