Redigerer Trippelalliansekrigen (avsnitt)

=== Paraguay angriper ===
I den første fasen av krigen, tok Paraguay initiativet. López sine styrker satte stedet for de første slagene ved å invadere [[Mato Grosso]] i nord i desember [[1864]], og [[Rio Grande do Sul]] i sør samt den argentinske provinsen [[Corrientes]] i løpet av de første månedene i 1865.

To enheter av paraguayanske tropper invaderte Mato Grosso samtidig. På grunn av det overlegne antallet inntrengere ble provinsen fort erobret.

Fem tusen menn, transportert i ti skip og kommandert av obersten Vicente Barrios, gikk oppover elven Paraguay og angrep fortet Nova Coimbra. Den 155 mann sterke garnisonen stod imot i tre dager under ledelse av oberstløytnanten Hermenegildo de Albuquerque Port Carrero, senere baron av Fort Coimbra. Når all ammunisjonen var oppbrukt flyktet motstanderne og dro seg tilbake oppover elven i kanonbåten Anhambaí mot [[Corumbá]]. Etter å ha okkupert det tomme fortet rykket paraguayanerne nordover og tok byene Albuquerque og Corumbá i januar 1865.

[[Fil:Nen exercit argenti.jpg|thumb|left|Argentinsk guttesoldat]]

Den andre paraguayanske kolonnen, som var ledet av Oberst Francisco Isidoro Resquín og inkluderte fire tusen menn, gikk igjennom en region sør for Mato Grosso og sendte en avdeling for å angripe den militære grensen ved [[Dourados]]. Avdelingen, som var ledet av Major Martín Urbieta, støtte på hard motstand den [[29. desember]] 1864 fra løytnant Antonio João Ribeiro og hans seksten menn, som døde uten å overgi seg. Paraguayanerne fortsatte til Nioaque og Miranda hvor de slo ned troppene til obersten José Dias da Silva. Coxim ble tatt i april 1865.

Styrkene til Paraguay gikk til tross for seirene ikke videre til [[Cuiabá]], hovedstaden i provinsen. Augusto Leverger hadde forsterket Melgaço-leiren for å beskytte Cuiabá. Hovedmålet var å lede oppmerksomheten til den brasilianske regjeringen mot nord da krigen ville gå mot sør, nærmere [[Rio de la Plata]]-munningen. Invasjonen av Mato Grosso var en avledningsmanøver.

Invasjonen av [[Corrientes]] og [[Rio Grande do Sul]] var den andre fasen i det paraguayanske angrepet. For å kunne støtte det uruguayanske Blancos-partiet måtte de paraguayanske styrkene bevege seg igjennom argentinsk område. I mars 1865 ba López den argentinske regjeringen om tillatelse for en hær av 25 000 menn (ledet av General Wenceslao Robles) til å bevege seg gjennom Corrientes provinsen. President [[Bartolomé Mitre]], en alliert av Brasil under intervensjonen i Uruguay, nektet å gi tillatelse til dette.

Den [[18. mars]] [[1865]] erklærte Paraguay krig mot Argentina. En paraguayansk eskadre som kom ned [[Paraná]]-elven fanget argentinske skip i Corrientes-havnen. General Robles tropper tok umiddelbart over byen.

Ved å invadere Corrientes prøvde López å få støtte av den mektige argentinske [[caudillo]] Justo José de Urquiza, guvernør av provinsen [[Corrientes]] og [[Entre Ríos]], samt leder av de føderalistiske fiendtligsinnede mot Mitre og regjeringen i [[Buenos Aires]].<ref name="Scheina, 319"/> Men Urquiza hadde en uklar stilling mot de paraguayanske troppene som rykket fram omtrent 200 kilometer til sør før offensiven tilslutt endte i en fiasko.

Sammen med Robles sine tropper kom en styrke på 10&nbsp;000 mann under kommando av oberstløytnanten Antonio de la Cruz Estigarriba over den argentinske grensen sør for Encarnación, i mai 1865, underveis til [[Rio Grande do Sul]]. De forflyttet seg nedover [[Uruguay (elv)|Uruguay]]-elven og tok byen [[São Borja]] den [[12. juni]]. Uruguaiana til sør ble tatt den [[5. august]] uten noen nevneverdig motstand. Den brasilianske reaksjonen hadde ikke kommet enda.