Redigerer Trøndersk (avsnitt)

=== Dativ ===
Det grammatiske kasuset [[dativ]] har eksistert helt siden [[norrønt]] og lenge før det, men lever fortsatt i noen få trønderdialekter. Mest seigliva er dativen i deler av [[tydalsdialekt]]en, hvor den også er å finne i yngre mål. Også i Inntrøndelag finner man bruk av dativ.

Eksemplene nedenfor er fra dialekten på [[Skatval#Dialekt|Skatval]], hvor særlig eldre personer fortsatt bøyer stedsnavn (''[[Fløan]]'', ''Fløom''), personlige pronomen (''han'', ''hanom'') og substantiv i dativ. En kan se for seg følgende dialog:

* ''Kæm på <u>gåla</u> ga du botja te?''
:(Hvem på gården ga du boken til?)
:''Gåla'' (nominativ ''gårn'') står i dativ fordi [[preposisjon]]en ''på'' står foran. Denne og mange flere [[preposisjoner]] er bundet til dativ.
* ''Æ ga a te <u>hanom</u>.''
:(Jeg ga den til ham)
:''Hanom'' (nominativ ''han'') står i dativ fordi det er et [[indirekte objekt]].

De neste eksemplene er fra dialekten på Innherred:
* ''Herre e måt åt <u>katten</u>/<u>hoinna</u>.''
:(Dette er mat til katta/hunden.)
:''Katten/hoinna'' står i dativ fordi [[preposisjon]]en ''til'' står foran. I nominativ ville formene vært ''katta/hoinn'', som f.eks. i setningen ''Katta/hoinn e slæft ut'' (Katta/hunden er sluppet ut.)
* ''Æ hi vørri i <u>skoja</u> fer å sjå ætti jultre.''
: (Jeg har vært i skogen for å se etter juletrær.)
: ''Skoja'' står i dativ fordi [[preposisjon]]en ''i'' står foran. I [[akkusativ]] ville formen vært ''skojen'', som f.eks. i setningen ''Æ ska oppi skojen fer å sjå ætti jultre.'' Her styrer preposisjonen ''i'' (eller ''oppi'') akkusativ fordi den betegner bevegelse mot objektet. I nominativ ville også formen vært ''skojen'', f.eks. ''Hainn e fin nu skojen.'' (Nå er skogen fin.)
* Også stedsnavn har dativformer, f. eks. ''Han bur i <u>Skångn</u>'' eller ''Dæm heill te ut:ti <u>Finnsvitjen</u>''.
: (Han bor i Skogn. De holder til i Finsvik.)
: I en setning uten dativ ville ikke endelsen vært ''-n'', f.eks. ''Æ ska fårrå innpå <u>Skångna</u>'' (Jeg skal dra til Skogn) eller ''Henn plassn heite <u>Finnsvika</u>'' (Denne plassen heter Finsvik).
* Stedsnavn ender på -''um'' har sitt opphav i en dativform, for eksempel Dullum (i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] og Stjørdalen) og Nossum (i Skogn, tidligere vanlig uttale ''Nøssan'') stammer fra flertallsformer, henholdsvis «i dalheimane» og «i nesheimane».