Redigerer Trøndelag (avsnitt)

===Kalmarunionen; Slesvig-Holstein, Danmark, Norge og Sverige (1397–1523)===

Kalmarunionen ble ledet av markgrever innenfor systemet til den tysk-romerske keisermakten. [[Margrete 1.]], Erik 1. av Pommern, og Christoffer 1. av Bayern var alle tre markgrever under den tysk-romerske keiseren. 

[[Aslak Bolts jordebok]] opprettes ca. 1430 etter forbilde fra de Italienske bystater som register med rettslig troverdighet. Det betinget en stat el. som garantist, og det var Erkebispesetet i Nidaros. Derfor var det bla. maktpåliggende å ha aksept for egen mynt. 

I 1444 gikk Erkebiskopen mot riksrådets flertall inn for "vinterligge" for [[Hansaforbundet|Hanseatene]] i Bergen. Erkebispesetets skatteinntekter fra de nordlige landsdelene ble for en stor del betalt i fisk, og beslutningen medførte sikker inntekt i valuta. Beslutningen var ikke populær fordi Lybeckerne (Hanseatene) var oppfattet som selve arvefienden av oldenburgerne.

Utover 1400-tallet styrkes Danmarks stilling vesentlig og etter 1450 – konsolideres stillingen som den sterkere part i unionen. Den danske konge leder an først i kraft av status som markgreve [[vasall]] under den Tysk-Romerske keisermakten. 
 
I 1534 er [[Steinvikholm]] slottsfestning på [[Skatval]] ferdigbygd. Den brukes som kanselli for riksrådet og etterhvert som tilfluktssted for Erkebiskopen frem til reformasjonen.