Redigerer Tourettes syndrom (avsnitt)

==Epidemiologi==
Tourettes syndrom finnes i alle sosiale og etniske grupper<ref name=NIH/> og har vært rapportert i alle deler av verden.<ref name=Robertson-1-2008/> Tilstanden opptrer tre til fire ganger hyppigere blant menn enn blant kvinner.<ref>Bagheri, Kerbeshian og Burd (1999) rapporterer at TS er "three to nine times more frequent in males than in females". Zinner (2000) sier, "Data from most studies suggest ... [a] male:female ratio typically ranging from 2:1 to 4:1." Leckman &amp; Cohen (1999), s. 180, Table 10.1 report a range based on six studies of 1.6:1 to 9.3:1 male:female ratio. Robertson del 1 (2008), s. 465 sier, "All studies agree that GTS occurs more in males than in females, with a figure of approximately 4:1." The most commonly reported ratio (3:1 to 4:1) is from the Tourette Syndrome Association's "What is Tourette syndrome?" and the NINDS/NIH Tourette Syndrome Fact Sheet.</ref> [[Prevalens|Utbredelse]]n er mye høyere blant barn enn blant voksne.<ref name="YaleTicSeverity"/> Barn har fem til tolv ganger høyere sannsynlighet enn voksne for å få diagnosen ticsforstyrrelse.<ref>Leckman JF, Peterson BS, Pauls DL, Cohen DJ. "Tics ''Psychiatr Clin North Am''. Desember 1997, '''20''' (4): 839–61. {{PMID|9443353}}.</ref> Så mange som 1 av 100 personer opplever ticsforstyrrelser, inkludert kroniske tics og forbigående tics i barndommen.<ref name="NIH"/> Det er enighet om at mellom 1 og 10 av 1000 barn har Tourettes syndrom,<ref name="LombrosoScahill"/> og flere studier støtter at det korrekte tallet er 6-8 av 1000 barn.<ref name="CommunitySample"/> Data fra den amerikanske folketellingen i 2000 viste en prevalens på 1-10 av 1000.

Tourettes er assosiert med flere komorbide tilstander, som ofte er den viktigste kilden til forstyrret fungering hos barnet.<ref name="Swain"/> Når symptomene er så alvorlige at barnet må henvises til spesialisthelsetjenesten, er det bare et lite mindretall som ikke har andre tilstander i tillegg,<ref name="Robertson-2-2008"/> og [[Tvangslidelser|tvangslidelse]] (OCD) og [[Attention Deficit Hyperactivity Disorder|ADHD]] er ofte til stede.<ref name="Swain"/><ref name="Disentangling" />  Andre komorbide tilstander inkluderer selvskadende atferd, angst, [[Depresjon (sykdom)|depresjon,]] [[personlighetsforstyrrelse]]r, opposisjonell atferdsforstyrrelse og andre atferdsforstyrrelser.<ref name="Robertson-2-2008"/>

Tourettes syndrom ble tidligere antatt å være sjelden. I 1972 anslo det amerikanske [[National Institutes of Health]] (NIH) at det i hele USA var færre enn 100 tilfeller,<ref>Cohen DJ, Jankovic J, Goetz CG, (red). ''Advances in neurology, Vol. 85, Tourette syndrome.''  Lippincott, Williams &#x26; Wilkins, Philadelphia, PA, 2001, s. XVIII. ISBN 0-7817-2405-8</ref> og en rapport fra 1973 beskrev kun 485 tilfeller på verdensbasis.<ref>Abuzzahab FE, Anderson FOR. «Gilles de la Tourette's syndrome; international registry». ''Minnesota Medicine''. Juni 1973, '''56''' (6): 492–96. {{PMID|4514275}}.</ref> Studier publisert etter 2000 har konsekvent vist at forekomsten er mye høyere enn tidligere antatt.<ref>Scahill, L. «Epidemiology of Tic Disorders». I: ''Medical Letter: 2004 Retrospective Summary of TS Literature''. Tourette Syndrome Association. Den [http://www.tsa-usa.org/Medical/images/MedLetr2004_M114g_pg1.pdf første siden]  {{Wayback|url=http://www.tsa-usa.org/Medical/images/MedLetr2004_M114g_pg1.pdf |date=20101225113733 }} (PDF), er tilgjengelig uten abonnement. Besøkt den 11. juni 2007.
*Kadesjö B, Gillberg C. «Tourette's disorder: epidemiology and comorbidity in primary school children». ''J Am Acad Child Adolesc Psychiatry''. Mai 2000, '''39'''. (5): 548–55. {{PMID|10802971}}.
*Kurlan R, McDermott MP, Deeley C, m. fl. «Prevalence of tics in schoolchildren and association with placement in special education». ''Neurology''. 23. oktober 2001, '''57''' (8): 1383–88. {{PMID|11673576}}.
*Khalifa N, von Knorring AL. «Prevalence of tic disorders and Tourette syndrome in a Swedish school population». ''Dev Med Child Neurol''.  Mai 2003, '''45''' (5): 315–19. {{PMID|12729145}}.
*Hornsey H, Banerjee S, Zeitlin H, Robertson M. «The prevalence of Tourette syndrome in 13–14-year-olds in mainstream schools». ''J Child psychol Psychiatry''. November 2001, '''42''' (8): 1035–39. {{PMID|11806685}}.</ref> Manglende overensstemmelse mellom nåværende og tidligere anslag for forekomsten har flere årsaker: skjevheter i tidligere [[Prøvetaking|utvalg]], vurderingsmetoder som ikke er egnet til å oppdage mildere tilfeller, og forskjeller i diagnostiske kriterier og terskelverdier.<ref name="ScahillTSA"/> Få omfattende befolkningsstudier var publisert før 2000, og frem til 1980 var epidemiologiske studier av Tourettes syndrom mest basert på personer henvist til spesialisert omsorg eller spesialklinikker.<ref name="dude"/><ref>Zohar AH, Apter A, King RA ''et al.''  "Epidemiological studies". In J.F. Leckman &#x26; D.J. Cohen (red), Tourette's syndrome – tics, obsessions, compulsions: Developmental psychopathology and clinical care (s. 177–92). Wiley &#x26; Sons, 1999. ISBN 0-471-16037-7</ref> Ved milde symptomer blir barn sjelden henvist til spesialisthelsetjenesten, så disse studiene har en iboende bias (skjevhet) som gjør at de først og fremst fanger opp mer alvorlige tilfeller.<ref name="dude"/><ref>Coffey BJ, Park KS. "Behavioral and emotional aspects of Tourette syndrome". ''Neurol Clin''. Mai 1997, '''15''' (2): 277–89. {{PMID|9115461}}.</ref>

Studier av Tourettes syndrom er sårbare for feil av flere grunner: tics varierer i intensitet og uttrykk, er ofte intermitterende, blir ikke alltid avdekket av klinikere, pasienter, familiemedlemmer, venner eller lærere,<ref name="Zinner"/><ref name="Hawley"/> og rundt 20 % av alle personer med Tourettes syndrom oppfatter ikke selv at de har tics.<ref name="Zinner"/> Nyere studier erkjenner at tics ofte kan være udiagnostiserte og vanskelig å oppdage. Teknikker i bruk omfatter direkte klasseromsobservasjon og flere informanter (foreldre, lærere, og trente observatører), noe som fanger opp flere tilfeller enn eldre studier, som baserte seg på henvisninger.<ref name="Robertson2005PMJ"/><ref name="JCLancet"/> Som følge av at de diagnostiske terskelverdiene og diagnostisk metodikk generelt har beveget seg mot diagnostisering av mildere tilfeller, har den anslåtte forekomsten økt.<ref name="ScahillTSA"/>