Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Fremgang for sjøfarten ===
[[Fil:A partida de Vasco da Gama para a Índia em 1497.jpg|mini|[[Vasco da Gama]] oppdager India i 1498 etter et maleri av Alfredo Roque Gameiro (1864–1935). Dette medførte at Portugal ble mye rikere og mektigere enn tidligere.]]
Handelen hadde lenge florert i Middelhavet, men på 1500-tallet fikk den konkurranse. På 1400-tallet startet Portugal med bygging av skip beregnet for lengre reiser. Portugiserne investerte i skipsfart og dyktige sjøfarere, som regel fra den italienske halvøy. Portugal satset på ekspedisjoner langsmed kysten av Afrika.<ref>Side 220; 222–225, Fuglestad</ref> I 1498 fant [[Vasco da Gama]] sjøveien til India. Handel gikk da direkte mellom India eller Indonesia og Portugal, uten alle de uønskede mellomleddene som skrudde opp prisene. Fortjenesten lå på omtrent 3000 %.<ref>Side 226, Fuglestad</ref> 

Også i Castilla satset monarkene på sjøfart. Mens Portugal hadde en åpen motivasjon for å bedrive handel, var Castilla og Aragóns kongelige mer korstogsorientert. Kombinasjonen mellom den kastiljanske korstogsmentaliteten og de italienske handelsmennenes kommersielle fokus, gjorde at man fikk en form for hybrid. Da [[Christopher Colombus]] oppdaget Amerika, nærmere bestemt [[Karibia]], i 1492, førte det ikke øyeblikkelig til en kommersiell utvikling. Likevel var det noe handel fra Vest-India, men samtidig ble det utviklet et encomienda-system som var en form for føydalisme på øygruppene. I tillegg ble kastiljanerne enda mer korstogsorientert, det vil si at man skulle konvertere urbefolkningen til kristendommen.<ref>Side 220–221, Fuglestad</ref>

I 1480 ble [[Alcaçovastraktaten]] inngått. Denne medførte en oppdeling av verden slik at alt land sør for Kapp Bojador ble tilregnet Portugal, unntatt [[Kanariøyene]], som var spansk. Da det viste seg at landene Colombus oppdaget lå sør for Kapp Bojador, og dermed tilhørte Portugal, ble det kamp om dem. Paven meklet frem [[Tordesillastraktaten]] i 1494. Der ble Portugal tilkjent landet øst for en gitt nord-sør-gående linje og Spania vest. Portugal fikk Brasil, mens resten av Amerika forble kastiljansk. Øst for linjen forble alt, bortsett fra Kanariøyene, portugisisk.<ref>Side 229–230, Fuglestad, side 295, Greer, Lewis</ref>

I år 1519 utviklet Spanias sjøimperium seg markant. [[Conquistador]]en [[Hernán Cortés]] startet erobringen av [[Mexico]], nærmere bestemt den avanserte, men også blodtørstige, [[Aztekere|aztekerkulturen]]. Flere av de stammene som spanjolene møtte på, hjalp dem mot aztekerne. Imidlertid døde mange av dem som følge av influensa og en rekke andre sykdommer som innbyggerne i Amerika hadde vært forskånet for frem til spanjolene kom. Andre ble hardt drevet, og det viste seg at de ikke fungerte spesielt godt innen gruvedrift. De ble derfor erstattet som arbeidskraft av slaver fra Afrika.<ref>Side 277, Fuglestad</ref> Kombinasjonen av det harde gruvedriftsystemet og det spanske føydalsystemet førte til at mange døde. Oppdageren [[Bartolomé de las Casas]] beskrev i detalj grusomhetene som foregikk av spanjoler, og han lyktes i å få i gang en debatt som førte til at systemet ble avskaffet og at indianerne ble spanske undersåtter, og dermed ikke kunne være slaver.<ref>Side 68–70, Finn Fuglestad, med M. Løtveit og A.K. Eian: ''Latin-Amerika og Karibiens historie'' Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 1995</ref>

Portugiserne på sin side ble presset til å [[Kolonialisme|kolonisere]] Brasil, et område de i utgangspunktet ikke var interessert i, ettersom franskmenn prøvde seg der. Siden portugiserne var mer kommersielt interessert, igangsatte de sukkerproduksjon i Brasil. Dette var en svært brutal utnytting av urbefolkningen og senere slaver fra Afrika. Svært mange døde unge.<ref>Side 72–73, Fuglestad, Latin-Amerika</ref>

En annen viktig hendelse i 1519 var at den portugisiske seileren [[Ferdinand Magellan|Fernão de Magalhães]], kjent som Magellan, reiste i Castillas tjeneste for å oppdage sjøveien til India. Magellan lyktes etter store anstrengelser å komme seg forbi [[Kapp Horn]] helt sør i Amerika.<ref>Side 295, Greer, Lewis</ref> Dermed oppdaget han det svært store [[Stillehavet]], og så øygruppen som senere ble kjent som [[Filippinene]]. Her ble Magellan drept, og nestkommanderende [[Juan Sebastián Elcano]] tok over. Elcano dro via [[Molukkene]] – et stort handelssted for krydder – og tilbake til Spania i 1522. Handelen med krydder betalte inn utgiftene med reisen og ga et solid overskudd. Elcano selv dro til sjøs igjen, men forsvant sporløst i 1526.<ref>Side 274–275, Fuglestad</ref>