Redigerer Thor Heyerdahl (avsnitt)

=== Ekspedisjonene til Galápagos (1952) og Påskeøya (1955–56) ===
[[Fil:О. Пасхи.jpg|thumb|Heyerdahl fotografert under et besøk på Påskeøya i 1997.]]
Selv om Kon-Tiki-ekspedisjonen var en suksess, var ikke det vitenskapelige miljøet overbevist. Dette stoppet ikke Heyerdahl som la ut på en arkeologisk ekspedisjon til [[Galápagosøyene]] i 1952. Det hadde vært flere vitenskapsmenn på øya før Heyerdahl ankom, men dette var første gang arkeologer gjorde utgravinger her. Finansiert av inntekter fra boka og filmen om Kon-Tiki fikk Heyerdahl med seg en amerikansk og en norsk arkeolog. De fant ut at det måtte ha vært besøk fra førcolombiansk Sør-Amerika til øyene i Galápagosgruppen. I tillegg til en vitenskapelig avhandling resulterte ekspedisjonen også i [[dokumentarfilm]]en ''[[Galapagos (film)|Galapagos]]'', som hadde premiere i 1955.

Også på [[Påskeøya]] fant Heyerdahl spor etter tidlige bosetninger. Da han reiste dit i 1955, hadde han med seg fem arkeologer, tre fra USA, en nordmann og en chilener. Karbondateringer av funn viste at det hadde bodd mennesker der så tidlig som 380 e.Kr, og under utgravningene fant de uthogginger i stein som kunne minne om gamle tradisjoner i [[Peru]]. Ekspedisjonen avdekket tre kulturepoker; før dette var det antatt at det bare var én. De fant blant annet flere steinstatuer som minnet sterkt om statuer funnet i [[Tiwanaku]] sør for [[Titicacasjøen]] i [[Bolivia]].<ref name="SNLHeyerdahl">{{Kilde www| url = http://snl.no/Thor_Heyerdahl | tittel = Thor Heyerdahl | forfatter = Axel Sommerfeldt og [[Espen Wæhle]] | utgiver = [[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|Store norske leksikon]] | besøksdato = 2. desember 2013}}</ref> De store steinstatuene, [[moai]]ene, regnes for å tilhøre den andre kulturepoken. I tillegg fant de totora-siv i kratersjøene på øya, en nyttevekst som ble dyrket i inkariket og brukt som materiale i blant annet sivbåter. Ifølge gamle legender på Påskeøya kom Hotu Mota, det første mennesket, fra en øy i vest.<ref>Side 166. [[Ragnar Kvam jr.]]: ''Thor Heyerdahl: Mannen og verden''. Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-32819-8.</ref> I legenden het øyen Marae Renga. Det har blitt påpekt at denne øyen kan være identisk med [[Mangareva]], som ligger 2000&nbsp;km vest for Påskeøya, men Heyerdahl mente legenden ikke kunne stemme.<ref>Side 168. [[Ragnar Kvam jr.]]: ''Thor Heyerdahl: Mannen og verden''. Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-32819-8.</ref>

Ekspedisjonen var også på flere andre øyer øst i Polynesia. De var blant annet på [[Rapa Iti]], hvor festningen ''Moronga Uta'', Polynesias største byggverk, ble gravd ut.<ref name="SNLHeyerdahl" />

Ekspedisjonen til Påskeøya resulterte i boken ''Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet'' i 1957. Fagmiljøene var imidlertid lunkne til boken. Bokanmelderen i ''American Anthropologist'' mente boken var en eventyrhistorie som prøvde å fremstille seg som faglitteratur.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Force, Roland W.
| tittel= <nowiki>[uten navn]</nowiki>
| publikasjon= American Anthropologist
| utgivelsesår=1959
| dato=
| bind=61
| nummer=4
| side=708-710 
| url=http://www.jstor.org/stable/667180
| isbn=
| issn=
| kommentar=«Though it purports to convey scientific facts, it is in fact an adventure story»
}}</ref> Marian W. Smith i ''The Geographical Journal'' skrev at funnene til Heyerdahl var interessante, men at man burde være svært skeptisk til teoriene hans.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Smith, Marian W.
| tittel= The Enigma of Easter Island
| publikasjon= The Geographical Journal
| utgivelsesår= 1958
| dato=
| bind= 124
| nummer= 3
| side= 384-386
| url=http://www.jstor.org/stable/1790793
| isbn=
| issn=
| kommentar=«Heyerdahl's success has been achieved by rigorous attention to primary sources, that is, by sound application of anthropological method. But, as the same review indicates, his historical hypothesis goes beyond his data and because of some of its implications may receive what must seem to the non-anthropologist to be unreasonably violent repudiation. [...]  Scientists are glad to accept Heyerdahl's facts and willing to revise their theories accordingly. But they are highly sceptical, and frankly suspicious, of that bearded redhead in the background. Such a theory needs more than the usual burden of proof to carry conviction.»
}}</ref> [[DNA]]-prøver hadde påvist at polynesiere har flere fellestrekk med folk fra sørøstlige Asia enn med folk fra Sør-Amerika, noe som ble antatt å bevise at deres forfedre mest sannsynlig kom fra Asia.<ref name="newscientist">[http://www.newscientist.com/article/dn20546-early-americans-helped-colonise-easter-island.html «Early Americans helped colonise Easter Island»]</ref><ref>Marshall, Michael: «Early Americans helped colonise Easter Island: The long-rejected idea that South Americans travelled thousands of kilometres to Polynesia is now backed by genetics» i: ''New Scientist'', 6. juni 2011.</ref>

Men i 2020 fremla en internasjonal studie av DNA fra ulike østpolynesiske øyer og flere folkegrupper i Sør-Amerika «avgjørende bevis» (''conclusive evidence'') for at det også var kontakt mellom søramerikanere og polynesere tusen år tilbake i tid. Søramerikansk avstamning ble funnet på [[Rapanui]] og fjernere øyer som Palliser, [[Nuku Hiva]], [[Fatu Hiva]] og Mangareva. Sammenholdt med DNA fra søramerikansk befolkning ble zenu-folket i [[Colombia]] funnet å ha mest til felles med polynesisk DNA.<ref>[https://www.nature.com/articles/d41586-020-02055-4 Ewen Callaway: «Ancient voyage carried Native Americans’ DNA to remote Pacific islands», ''Nature'' 8. juli 2020]</ref>

Også [[søtpotet]]en hadde spredt seg fra Peru og Ecuador til Polynesia før europeerne kom.<ref>Christensen, Arnfinn: [http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/348132 «Søtpoteten fulgte Kon-Tikis kurs»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/348132 |date=20130917034245 |df=iso }}, Forskning.no 13. februar 2013</ref>
[[Fil:RaII.InMuseum.jpg|thumb|«Ra II» står i dag på Kon-Tiki Museet i Oslo. Båten har fått nytt sivskrog, alt annet er originalt.]]