Redigerer Thomas More (avsnitt)

=== Tiltale, dom og henrettelse ===
[[Fil:London 01 2013 Tower Hill scaffold 5211.JPG|thumb|Stedet ved Tower Hill hvor More ble henrettet ved halshogging.]]
[[File:London 01 2013 Tower Hill scaffold plaque 5214.JPG|thumb|Minneplakett over henrettede ved Tower Hill, blant annet More.]]
I [[1533]] nektet More å være tilstede ved kroningen av [[Anne Boleyn]] som dronning av England. Teknisk sett var ikke dette en handling av forræderi da More hadde skrevet til kongen hvor han tilsynelatende anerkjente Anne som dronning og uttrykte sine ønsker for kongens lykke og den nye dronningens helse.<ref>Ives, Eric W (2004): ''The Life and Death of Anne Boleyn'', s. 47, sitat: «[More wrote on the subject of the Boleyn marriage that] [I] neither murmur at it nor dispute upon it, nor never did nor will. ...I faithfully pray to God for his Grace and hers both long to live and well, and their noble issue too...»</ref> Til tross for dette ble hans avslag på deltagelse bredt oppfattet som en avvisning av Anne, og kong Henrik satte i gang reaksjoner mot ham.

Kort tid etter ble More anklaget for å ha tatt imot bestikkelser, men det ble avvist på grunn av mangel på beviser. Tidlig i 1534 ble More anklaget av [[Thomas Cromwell]], som hadde fungert som kongens førsteminister siden 1532, for å ha gitt råd til [[Elizabeth Barton]], «den hellige jomfru i Kent», en nonne som hadde spådd at kongen hadde ødelagt sin sjel og ville komme til en rask slutt for å ha skilt seg fra [[Katarina av Aragón]]. Det skjedde en måned etter at Barton hadde tilstått, noe som antagelig skjedde ved kongelig press,<ref>Knowles, David (1979): ''The Religious Orders in England''. 3. Cambridge University Press, ISBN 0521295688, s. 188–189</ref><ref>Crawford, Patricia (2014): ''Women and Religion in England: 1500-1720'', Routledge, ISBN 1136097562, s. 29</ref> og det var sagt at det var fortielse av forræderi.<ref>Ackroyd, Peter (2012): [https://books.google.com/books?id=8J9uNOydymUC&pg=PT594&dq=thomas+more+elizabeth+Barton&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiG2u606aLVAhUE5oMKHe2QA78Q6AEIPjAE#v=onepage&q=thomas%20more%20elizabeth%20Barton&f=false The Life of Thomas More], Knopf Doubleday Publishing Group, ISBN 0307823016, s. 342</ref> Barton ble halshogd den 20. april 1534.<ref>Watt, Diane: [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-1598;jsessionid=487387A9196CEE9375EC4B6347D7FA37 «Barton, Elizabeth (c. 1506–1534)»], ''Dictionary of National Biography'', Oxford, doi:10.1093/ref:odnb/1598.</ref>

Selv om det var farlig for alle å ha noe å gjøre med Barton, hadde More møtt henne og ble imponert av hennes inderlighet, men han var forsiktig og ba henne om ikke å blande seg inn i statens saker. More ble innkalt for en komité fra det kongelige råd for å svare på disse anklagene om [[forræderi]], og etter hans respektfull svar, synes det som om saken ble oppgitt.<ref>Lee, Sidney (1904): [https://books.google.com/books?id=AMMNAAAAIAAJ&pg=PA48 ''Great Englishmen of the Sixteenth Century'']. London: Archibald Constable, Limited. s. 48.</ref>

Den 13. april 1534 ble More bedt om komme for en komite og sverge sin troskap til den parlamentariske loven [[Act of Succession]] som fjernet kongens eldste datter, [[Maria I av England|Maria]], fra arvefølgen og definerte henne som uektefødt, og gjorde [[Elizabeth I av England|Elizabeth]], hans datter med [[Anne Boleyn]], til tronarving. Å nekte å sverge troskap ble regnet som høyforræderi. More aksepterte parlamentet rett til å erklære Anne Boleyn som den rettmessige dronning av England, men han nektet for «den åndelige gyldigheten av kongens andre ekteskap»,<ref>Logan, George M., red. (2011): [https://books.google.com/books?id=y5rDAyEoHyAC&pg=PA116 ''The Cambridge Companion to Thomas More''], Cambridge University Press, ISBN 1139828487, s. 122</ref> og fastholdt at paven var den øverste leder. Han nektet å sverge troskap til kongens overherredømme over den engelske kirke. I tillegg hadde More offentlig nektet å akseptere kongens annullering av hans første ekteskap. Også John Fisher, biskop av Rochester, nektet å sverge troskap sammen med More.<ref>Elton, Geoffrey Rudolph (1982): [https://books.google.com/books?id=CJZZzoBJOfwC&lpg=PA7&pg=PA1 «The Crown»] i: [https://books.google.com/books?id=CJZZzoBJOfwC&pg=PA7 The Tudor constitution: documents and commentary] (2. utg.). Cambridge, Cambridgeshire: Cambridge University Press, ISBN 0-521-24506-0. OCLC [[oclc:7876927|7876927]], s. 7</ref>

Rettssaken ble holdt den 1. juli 1535 for et panel med dommer som også inkluderte den nye rikskansleren, [[Thomas Audley, 1. baron Audley av Walden|Thomas Audley]], foruten også Anne Boleyns [[Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire|far]], [[George Boleyn, vicomte Rochford|bror]] og onkel.

More, støttet seg på juridisk presedens og det faste utsagnet ''qui tacet consentire videtur'' («den som tier, samtykker»),<ref>Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents'', Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. 189</ref> forstått som at han ikke kunne bli dømt så lenge som han ikke uttrykkelig nektet for at kongen var øverste leder for kirken, og han derfor nektet å svare på alle spørsmål om hans mening om emnet.<ref>Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): [https://books.google.com/books?id=oj67cj8f-rIC&pg=PA22&dq=thomas+more+trial+qui+tacet+consentire+videtur&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjmpo_OvKLVAhVB6oMKHeBWDXUQ6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20trial%20qui%20tacet%20consentire%20videtur&f=false ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents''], Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. 22.</ref>

[[Thomas Cromwell]], som nå var blitt den mektigste blant kongens rådgivere, brakte fram riksadvokat [[Richard Rich, 1. baron Rich|Richard Rich]] for å bevitne at More hadde i hans nærvær nektet for at kongen var det lovmessige overhodet av kirken. Dette vitnemålet ble karakterisert av More som svært tvilsomt. Vitnene Richard Southwell og en herr Palmer nektet begge for at de hadde hørt detaljer fra den nevnte samtalen. Det tok juryen kun femten minutter å finne More som skyldig.

Etter at juryens dom var avlevert og før han var dømt, talte More fritt om sin overbevisning at «ingen midlertidig mann kan være overhode av åndeligheten» (ved å ta over rollen til paven). I henhold til William Ropers redegjørelse argumenterte More at ''[[Act of Supremacy]]'' var i motsetning til [[Magna Carta]], til kirkelovene og til Englands lover, og forsøkte således å gjøre hele tiltalen mot seg ugyldig.<ref name="Kelly_xiv-xvi"/> Han ble dømt til døden ved [[hengning, trekking og kvartering]], den vanlige måten å henrette forrædere, men kongen endret straffen til [[halshogging]].<ref>Manning, Anne; Lodge, Edmund (1852): [https://books.google.com/books?id=UMkkAAAAMAAJ&pg=PR13&dq=thomas+more+sentenced+hanged,+drawn+and+quartered&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjWt_m5lqLVAhVM3IMKHaSRCUQQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20sentenced%20hanged%2C%20drawn%20and%20quartered&f=false ''The Household of Sir Thomas More''], C. Scribner. s. xiii.</ref>

[[Fil:Nb pinacoteca yeames the meeting of sir thomas more with his daughter after his sentence of death.jpg|thumb|350px|Møtet mellom More og hans datter etter at dødsdommen har falt. Maleri av William Frederick Yeames, 1872.]]
Henrettelsen skjedde den 6. juli 1535. Da han kom for å gå opp trappen til [[skafott]]et var rammeverket tilsynelatende så svak at den truet med å ramle sammen.<ref>MacFarlane, Charles; Thomson, Thomas (1876): [https://books.google.com/books?id=5U0BAAAAQAAJ&pg=PA798 ''The comprehensive history of England, from the earliest period to the suppression of the Sepoy revolt''], Blackie and Son. s. 798.</ref><ref>Bridgett, Thomas Edward (1891): [https://books.google.com/books?id=hdRLAAAAMAAJ&pg=PA434 ''Life and Writings of Sir Thomas More: Lord Chancellor of England and Martyr Under Henry VIII''] (3 utg.). Burns & Oates. s. 434.</ref> More er sitert av flere for å ha sagt til en av bødlene: «Jeg ber deg, mester løytnant, se meg trygt opp...»<ref>Knowles, Elizabeth M. red. (1999): [https://books.google.com/books?id=o6rFno1ffQoC&pg=PA531&dq=thomas+more++executed+++Lieutenant+see+me+safe&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiI9c2sl6LVAhUp4oMKHdq4CL4Q6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20%20executed%20%20%20Lieutenant%20see%20me%20safe&f=false ''The Oxford Dictionary of Quotations''], Oxford University Press, ISBN 0198601735, s. 531</ref> Oppe på skafottet erklærte More at han døde som «kongens gode tjener, og for Gud først.»<ref>[https://thomasmorestudies.org/quotes.html «Famous Quotes»] {{Wayback|url=https://thomasmorestudies.org/quotes.html |date=20180111163937 }}, ''The Center for Thomas More Studies''</ref><ref>Wegemer, Gerard; Smith, Stephen W., red. (2004): [https://books.google.com/books?id=AQtmzR9TXncC ''A Thomas More Source Book''], The Catholic University of America Press, ISBN 0813213762, s. 357</ref><ref>Hahn, Scott W.; Scott, David, red. (2009): [https://books.google.com/books?id=JQTKJsDReLEC ''Liturgy and Empire: Faith in Exile and Political Theology''], Emmaus Road Publishing, ISBN 1931018561, s. 73. Sitat: «I die the king's good servant, but God's first.» Fotnote 133: «This phrase from Robert Bolt's play 'A Man for All Seasons' ... is an adjustment of More's actual last words: 'I die the king's good servant, and God's first.'»</ref> Etter at More hadde gjort seg ferdig med å sitere salme 51: Miserere mei, Deus, secundum magnam misericordiam tuam. («Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!»)<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?query=hdvbB6ch0X/iBGzg0kR1x0bwR5YYdMB6IYi6bzusH5035GUAuN8vgBkqcq/XPRAu ''Salmenes bok'', 51]</ref><ref>McCarthy, Kerry (2008): [https://books.google.com/books?id=kYGQAgAAQBAJ ''Liturgy and Contemplation in Byrd's Gradualia''], Routledge, ISBN 1135865647, s. 61</ref> knelte han og da skal bøddelen etter sigende ha bedt om tilgivelse, noe More gjorde ved raskt å reise seg og kysse ham.<ref>Weinreich, Spencer J., red. (2017): [https://books.google.com/books?id=kYGQAgAAQBAJ Pedro de Ribadeneyra’s 'Ecclesiastical History of the Schism of the Kingdom of England'], BRILL, ISBN 9004323961, s. 238</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=SnxEAAAAcAAJ&redir_esc=y ''A Collection of the most remarkable Trials of persons for High-Treason, Murder, Heresy ...''] '''IV'''. London: T. Read. 1736. s. 94.</ref>

More hadde bedt om at hans adopterte datter Margaret Clement (født Giggs) bli gitt hans hodeløse lik for gravleggelse.<ref>Guy, John (2008): ''A Daughter's Love: Thomas & Margaret More'', London: Fourth Estate, ISBN 978-0-00-719231-1, s. 266.</ref> Hun var det eneste medlemmet av hans familie som var vitne til henrettelsen. Han ble gravlagt i kapellet [[St Peter ad Vincula (London)|St Peter ad Vincula]] ved [[Tower of London]] i en umerket grav. I pakt med vanlig praksis for forrædere ble hans hode plassert på stake over [[London Bridge]] i en måned. Mores datter Margaret klarte senere å redde hodet.<ref>Bridgett, Thomas Edward (1891): [https://books.google.com/books?id=hdRLAAAAMAAJ&pg=PA436&dq=thomas+more++head++buried&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjHxuGsoaLVAhVL5YMKHQhED9oQ6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20%20head%20%20buried&f=false ''Life and Writings of Sir Thomas More: Lord Chancellor of England and Martyr Under Henry VIII''], Burns & Oates, s. 436.</ref> Det er antatt at det er lagt i Roper-hvelvet i kirken St. Dunstan's i Canterbury,<ref>[https://books.google.no/books?id=KGc_AQAAMAAJ&pg=PA142&dq=thomas+more++roper+vault+skull&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=thomas%20more%20%20roper%20vault%20skull&f=false ''Journal of the British Archaeological Association'']. '''1'''. British Archaeological Association. 1895, s. 142–144.</ref> kanskje sammen med levningene av Margaret og hennes ektemanns familie.<ref>[http://www.lynsted-society.co.uk/Library/Books/Margaret_Roper_and_head_of_Sir_Thomas_More.html «Lady Margaret Roper and the head of Sir Thomas More»] {{Wayback|url=http://www.lynsted-society.co.uk/Library/Books/Margaret_Roper_and_head_of_Sir_Thomas_More.html |date=20171021151447 }}, ''Lynsted with Kingsdown Society''</ref> Det har også blitt hevdet at kraniet er gravlagt i graven som ble reist for More i Chelsea Old Church.<ref>Bell, Doyne Courtenay (1877): [https://books.google.com/books?id=aGjSAAAAMAAJ&pg=PA88&dq=thomas+more+skull+buried+at&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiM7rCzo6LVAhVB0YMKHZJHDnYQ6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20skull%20buried%20at&f=false ''Notices of the Historic Persons Buried in the Chapel of St. Peter Ad Vincula: In the Tower of London'']. J. Murray. s. 88–91.</ref>