Redigerer Theodor Kittelsen (avsnitt)

=== Maleren ===
I begynnelsen av studietiden var Kittelsen bestemt på å arbeide som maler, med olje på lerret, i tråd med tidens gjeldende oppfatning av oljemaleriet som billedkunstens mest fornemme uttrykk. Han ønsket å utdanne seg til ''genremaler'', trolig under påvirkning både av lærerne i München og av vennskapet med historiemaleren [[Eilif Peterssen]]. Tross iherdige forsøk ble han ikke virkelig fortrolig med oljemaleriet. Imidlertid har ''Streik'' (1879), tross sine artistiske svakheter, fått plass i norsk kunsthistorie som det første forsøk på sosialt tendensmaleri.<ref>''Tross iherdige forsøk…'' To setninger sitert fra Bodil Sørensen i ''Norsk biografisk leksikon''</ref> 

Maleriet ''Ekko'', som Kittelsen arbeidet med under oppholdet i Lofoten ble først stilt ut på [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris 1889]]. Kittelsen regnet selv maleriet, som måler 156 x 110 cm, som sitt beste arbeid: «''Det forekommer mig ofte at dette er mit bedste Arbeide''».<ref>Brev til [[Andreas Aubert]] 1.9.1888, sitert etter Koefoed/Økland s 79</ref> Bildet viser tre viktige trekk ved Kittelsens kunst: Identfikasjonen med barnets opplevelse; landskapsestetikken; og ''fortrollingen'' av naturen.

Fra 1900 og framover tok han igjen opp maleriet, både som oljemaleri, akvarell og pastell. Det var i denne (forholdsvis) ''sene perioden'' at han skapte de fleste av de motivene som i dag regnes som ''folkekjære'' og ''typiske'' for hans arbeid: Serien ''Soria Moria slot'' (olje) ble laget i 1900, og han illustrerte fra 1907 av flere av folkeeventyrene. Han utga i 1911 boken ''Soria Moria slot''.

Akvarellen ''Myrull'' fra 1913 ble hans siste større arbeid. Bildet tar igjen en tidligere tegning fra en eventyrutgave, og det er datteren ''Ingrid'' som er modell.

[[Fil:Kittelsen fra Lofoten.jpg|miniatyr|venstre|''Æolsharpen''. 1888.]]