Redigerer Tammerfors (avsnitt)

=== Fra industrivarer til teknologi ===
[[Fil:Erkki-Lindfors-1965.jpg|thumb|Industrimannen Juhani Saraste og den sosialdemokratiske ordføreren Erkki Lindfors i Tammerfors i 1965. Etterkrigstiden var preget av forståelse mellom storindustrien og byens sosialdemokratiske styre. {{byline|Veikko Lintinen/Helsingin Sanomat}}]]
[[Fil:Linja-auto Kalevan tornien keskellä.jpg|thumb|Boligblokker i Kaleva. {{byline|Veikko Olavi Kanninen}}]]

I etterkrigstiden ble flere av landkommunene rundt Tammerfors innlemmet i bykommunen. Bykommunens areal ble flere ganger større, og tillot utbygging av flere nye bolig- og industriområder. Mellom 1945 og 1960 ble det bygget 10&nbsp;000 nye boliger, og levestandarden ble forbedret. De nye [[drabantby]]ene ble planlagt i [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] ånd, og fra slutten av 1950-årene ble det også bygget prefabrikkerte boliger av [[betongelement]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|tittel=Kaupunki 1940–1960|forfatter=Aatsinki, Ulla|besøksdato=15. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190517041919/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|url-status=død}}</ref>

Fra og med 1960-årene ble store offentlige virksomheter bygget ut i de nye bydelene, deriblant Tammerfors universitetscentralsjukhus i Kaleva og [[Tammerfors universitet|Tammerfors tekniska universitet]] og Polisyrkeshögskolan i Hervanta, mens det opprinnelige Tammerfors universitet ble etablert i bykjernen.

I 1950- og 1960-årene nøt industrien i Tammerfors godt av handelsavtalen mellom Finland og Sovjetunionen. Industrien ble samtidig ikke eksponert for konkurranse fra det vestlige markedet. Store industribedrifter begynte å slite økonomisk i 1970-årene, men Finlands proteksjonistiske handelspolitikk holdt mange av dem gående inn i 1980-årene.<ref name="Haapala 176">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=176–178|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref>

Universitetsetableringene i 1960-årene gjorde at Tammerfors kunne reise ny høyteknologisk industri, mens eldre industribedrifter hadde sterk nok innovasjonsevne til å utvikle nye produkter og konkurrere i nye markeder.<ref name="Haapala 176" /> Verdens første [[GSM]]-samtale ble foretatt i Tammerfors i 1991, og Nokia-konsernet utviklet mye av sin tele- og internetteknologi, blant annet [[PDA]], [[WAP]] og [[Trådløst lokalt datanett|WLAN]], ved sin forsknings- og utviklingsenhet i byen det neste tiåret.<ref name="Katko og Juuti 13">{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=27. september 2011 }}</ref>

Byen endret også karakter til et sentrum for handel og tjenesteyting. Mange industribedrifter flyttet til nye industriområder utenfor bykjernen, så de gamle fabrikkbygningene kunne tas i bruk til nye formål. I 1988 åpnet byens første kjøpesenter, Koskikeskus, på østsiden av Tammerfors ström.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/uutiset/aikanaan-suomen-suurin-kauppakeskus-tayttaa-30-vuotta-muistatko-tenniskentat-koskikeskuksen-katolla-enta-kolmatta-kerrosta-kiertaneiden-kujien-nimet-200817403|tittel=Tällainen oli ruuhka Koskikeskuksen avajaisissa 30 vuotta sitten – Muistatko vielä tenniskentät kauppakeskuksen katolla? Entä kolmatta kerrosta kiertäneiden kujien nimet?|forfatter=Lehto, Essi|verk=Aamulehti|dato=19. mars 2018|besøksdato=15. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191115021957/https://www.aamulehti.fi/uutiset/aikanaan-suomen-suurin-kauppakeskus-tayttaa-30-vuotta-muistatko-tenniskentat-koskikeskuksen-katolla-enta-kolmatta-kerrosta-kiertaneiden-kujien-nimet-200817403|url-status=yes}}</ref>