Redigerer Tamkatt (avsnitt)

=== Kommunikasjon ===
Katter kommuniserer med ulike lyder (mjauing, knurring, fresing og purring), duftavsetninger, kloremerker og kroppspositurer. Ørene er et viktig signalinstrument for kattens [[kroppsspråk]]. Katten har oppreiste avspissede ører som kan beveges uavhengig av hverandre. Kattens hørsel er svært godt utviklet, faktisk bedre enn hundens, og kan normalt oppfatte lyder i området 45–{{formatnum:64000}}&nbsp;[[Hz]] (60 [[desibel|dB]] [[SPL]]), noe som tilsvarer 10,5 [[oktav]]er. Det betyr i praksis at katter kan høre [[smågnagere]] som kommuniserer med [[ultralyd]]. Likeledes kommuniserer kattemor med ungene i ultralydregisteret. Til sammenligning er hundens hørselsområde 67–{{formatnum:45000}}&nbsp;Hz.<ref>D Warfield. 1973. The study of hearing in animals. In: W Gay, ed., Methods of Animal Experimentation, IV. Academic Press, London, pp 43–143.</ref><ref>RR Fay. 1988. Hearing in Vertebrates: a Psychophysics Databook. Hill-Fay Associates, Winnetka IL.</ref> Kattenes hørsel er mest sensitiv for lyder rundt {{formatnum:8000}}&nbsp;Hz, mens menneskeøret til sammenligning er mest sensitivt for lyder rundt {{formatnum:3000}}&nbsp;Hz.

Lydene katter bruker når de kommuniserer har vært gjenstand for studium gjentatte ganger, og det er etablert at kattens mjauing har forskjellig betydning i forhold til trykk. I tillegg til mjauing kan katten knurre, frese, purre (male) og lage en rekke andre lyder.<ref>[http://www.jstor.org/pss/1416947 Mildred Moelk: "Vocalizing in the House-Cat; A Phonetic and Functional Study"] The American Journal of Psychology (The American Journal of Psychology, Vol. 57, No. 2) 57 (2): side 184–205.</ref>

{{Lytte
 | filename     = Whiskers' purr edit.ogg
 | title        = Katt som maler
 | description  = Katt som maler
 | filename2    = Felis_silvestris_catus.ogg
 | title2       = Katt som «klager»
 | description2 = Katt som «klager»
}}

Lukt er som oftest knyttet til feromoner katten bruker til å markere områder, enten for å vise sitt revir eller leveområde, eller for å markere at katten nylig har vært her. Kattens markering kan foregå gjennom kjertler i kroppen eller gjennom urin og ekskrementer. Som oftest er urinering og ekskrementer forbeholdt utemarkering, men dette kan forandre seg dersom katten føler seg truet.<ref>[http://www.atferdssenter.no/katt/atferd-hos-katt.html Atferd hos katt] {{Wayback|url=http://www.atferdssenter.no/katt/atferd-hos-katt.html |date=20100609142520 }} Atferdssenter.no</ref> Katter legger seg ofte oppe i eierens klær dersom de er komfortable med denne, fordi klærne lukter av eieren.

Kroppsspråk brukes for å markere følelser. Det er i hovedsak fire måter katter markerer på, med ørene, ansiktet, kroppen og halen. Ørenes posisjon er i hovedsak delt inn i om de er forover og nedover(defensive) eller bakover (offensive).<ref name="braastad" /> Øyekontakt er også viktig, og stirring uten blunking er som oftest et truende signal. Høy rygg indikerer også frykt og forsvarsmekanisme, mens når kattene «logrer» med halen er den utilpass. Kattens kroppsspråk er derfor som oftest markant forskjellig fra hundens, da ører som ligger bakover, lavt hode og høy bakpart hos hundene ofte kan bety underkastelse, mens de samme trekkene hos en katt ofte betyr frykt og defensiv-aggressiv positur.

Berøring består i hovedsak av slikking eller stryking av et annet individ. Som oftest betyr dette enten trøst, da fra mor til kattunge, eller underlegenhet. Nesekontakt og snusing er tegn på tillit, fordi det indikerer en ubeskyttet nese.