Redigerer Tagg (metadata) (avsnitt)

== Spesielle typer ==

=== Triple-koder ===
En '''trippel-tag,''' eller '''maskintag''' bruker en spesiell [[syntaks]] for å angi ekstra [[Semantikk|semantisk]] informasjon om koden, noe som gjør det enklere og mer meningsfylt for tolkning av et dataprogram.<ref>{{Kilde bok|tittel=OCEANS '11 MTS/IEEE Kona, Waikoloa, Hawaii, USA, 19–22 22 September 2011|etternavn=Bainbridge|fornavn=Scott|etternavn2=Page|fornavn2=Geoff|etternavn3=Jaroensutasinee|fornavn3=Mullica|etternavn4=Jaroensutasinee|fornavn4=Krisanadej|dato=September 2011|utgiver=[[IEEE]]|isbn=9781457714276|utgivelsessted=Piscataway, NJ|sted=Piscataway, NJ|kapittel=Towards a services based architecture for real time marine observing data|kapittel-url=http://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/6106990/|oclc=777270556}}</ref> Triple markeringer består av tre deler: et namespace, et [[wiktionary:predicate|predikat]], og en verdi. For eksempel, <code><nowiki>geo:lang=50.123456</nowiki></code> er en kode for geografisk [[Lengdegrad|breddegrad]] koordinat hvis verdi er 50.123456. Denne trippel strukturen er lik [[Resource Description Framework]] model for informasjon.

Trippel-tag-formatet ble først utviklet for geolicious i november 2004,<ref>{{Kilde www|url=http://brainoff.com/weblog/2004/11/05/124|tittel=geo.lici.us: geotagging hosted services|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070428042415/http://brainoff.com/weblog/2004/11/05/124|arkivdato=28. april 2007|fornavn=Mikel|etternavn=Maron}}</ref> til å kartlegge [[Del.icio.us|Delicious]] bokmerker, og fikk en bredere aksept etter innføringen av Mapper og GeoBloggers til kartlegge [[Flickr|Flickr -]] bilder.<ref>{{Kilde www|url=http://geobloggers.com/archives/2006/01/11/advanced-tagging-and-tripletags/|tittel=Advanced Tagging and TripleTags|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071011024028/http://geobloggers.com/archives/2006/01/11/advanced-tagging-and-tripletags/|arkivdato=17. juni 2008|fornavn=Dan|etternavn=Catt|url-status=død}}</ref> I januar 2007 introduserte Aron Straup Takle på Flickr-begrepet ''machine tag'' som et alternativt navn for trippel-tags, for å legge til noen spørsmål og svar om formål, syntaks og bruk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/groups/api/discuss/72157594497877875/|tittel=Machine tags|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160420154054/https://www.flickr.com/groups/api/discuss/72157594497877875/|arkivdato=20. april 2016|fornavn=Aaron|etternavn=Straup Cope}}</ref>

Spesialisert metadata for geografisk identitet er kjent som ''geotagging''; maskintagger er også brukt til andre formål, for eksempel for å identifisere bilder tatt på en bestemt hendelse eller navngiving av arter ved hjelp av [[Binominal|binomiske nomenklatur]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/groups/encyclopedia_of_life/rules/|tittel=The Encyclopedia of Life Flickr group rules|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170210051254/https://www.flickr.com/groups/encyclopedia_of_life/rules/|arkivdato=10. februar 2017|forlag=[[Encyclopedia of Life]]}} Includes the required use of a taxonomy machine tag.</ref>

=== Hashtag ===
En hashtag, eller [[emneknagg]], er en slags metadata-tagg merket med prefikset <code>#</code>, noen ganger kjent som et «hash» - symbol. Denne formen for merking er brukt på mikroblogging og [[Nettsamfunn|sosiale nettverkstjenester]] som [[Twitter]], [[Facebook]], [[Google+]], [[VK]] og [[Instagram]].

=== Kunnskapstagger ===
En '''kunnskapstagg''' er en type [[Metadata|meta-informasjon]] som beskriver eller definerer noen aspekter av et stykke av informasjon (for eksempel et [[dokument]], [[digitalt bilde]], [[Tabell (database)|databasetabell]], eller [[Nettside|webside]]).<ref name="Panda-et-al-2012">{{Kilde bok|tittel=Computational social networks: tools, perspectives, and applications|etternavn=Panda|fornavn=Mrutyunjaya|etternavn2=El-Bendary|fornavn2=Nashwa|etternavn3=Salama|fornavn3=Mostafa A.|etternavn4=Hassanien|fornavn4=Aboul Ella|etternavn5=Abraham|fornavn5=Ajith|dato=2012|utgiver=[[Springer-Verlag]]|isbn=9781447140474|redaktør-etternavn=Abraham|redaktør-fornavn=Ajith|utgivelsessted=New York|sted=New York|kapittel=Computational social networks: tools, perspectives, and challenges|kapittel-url=http://www.softcomputing.net/csn12_chap1.pdf|doi=10.1007/978-1-4471-4048-1_1|oclc=798568503}}</ref> Kunnskapstagger er mer enn tradisjonelle ikke-hierarkisk søkeord eller emner; de er en type [[metadata]] som fanger opp kunnskap i form av beskrivelser, kategoriseringer, klassifikasjoner, [[semantikk]], kommentarer, notater, kommentarer, hyperdata, [[Hyperlenke|hyperkoblinger]], eller referanser som er samlet inn i tagg-profiler (en slags [[Ontologi (informatikk)|ontology]]). Disse taggprofilene refererer en informasjonskilde som ligger i et distribuert, og ofte heterogen, lagringsplass.

Kunnskapskoder er en del av en kunnskapsforvaltningsdisiplin som benytter Enterprise 2.0-metoder som lar brukere fange innsikt, kompetanse, attributter, avhengigheter, eller forhold som er forbundet med en dataressurs.{{Rp|251}}<ref name="Wiig">{{cite journal|last=Wiig|first=Karl M.|date=mars 1997|title=Knowledge management: an introduction and perspective|journal=[[Journal of Knowledge Management]]|volume=1|issue=1|pages=6–14|doi=10.1108/13673279710800682}}</ref> Ulike typer kunnskap som kan være fanget i kunnskapstagger, inkludert faktakunnskap (som finnes i bøker og data), konseptuell kunnskap (funnet i perspektiver og begreper), forventet kunnskap (som trengs for å gjøre vurderinger og hypotese), og metodisk kunnskap (utledet fra resonnement og strategier). Disse formene for [[kunnskap]] finnes ofte utenfor selve dataene og er avledet fra personlig erfaring, innsikt, eller kompetanse. Kunnskapstagger er ansett som en utvidelse av selve informasjonen som tilfører verdi, sammenheng og mening til informasjon. Kunnskapstagger er verdifulle for bevaring av organisatorisk intelligens som ofte går tapt på grunn av omsetning, for deling av kunnskap som er lagret i hodet av personer som er typisk isolert og utøylet av organisasjonen, og for å koble kunnskap som er ofte tapt eller ikke koblet til en informasjonskilde.<ref>{{cite journal|last1=Alavi|first1=Maryam|last2=Leidner|first2=Dorothy E.|date=februar 1999|title=Knowledge management systems: issues, challenges, and benefits|journal=Communications of the AIS|volume=1|issue=2es|pages=1|url=http://dl.acm.org/citation.cfm?id=374116.374117|publisher=[[Association for Information Systems]]}}</ref>