Redigerer TSV 1860 München (avsnitt)

=== Sone og forbundsrepublikk (1945–1961) ===
==== Nystart i ruinene 1945 ====
Etter krigen lå München i ruiner, infrastrukturen var sterkt skadet, byens to store fotballstadioner var bombet i stykker og dagliglivet til folk flest var en kamp om mat og husly. Tyskland eksisterte ikke lenger, fotballforbundene eksisterte ikke lenger og TSV 1860 var offisielt tvangsoppløst og eksisterte heller ikke lenger. Men klubbens medlemmer eksisterte og det ble snart spilt fotball igjen. 24. juni slo FC Wacker, [[FC Bayern]] 4-3 i Münchens første etterkrigskamp. 29. juli spilte så 1860 2-2, også mot FC Bayern i sin første etterkrigskamp. I løpet av sommeren hadde man fylt ut bombekraterne og fjernet blindgjengerne i byens stadion og 24. august kom til tross for de ubrukelige tribuneanleggene 12.000 tilskuere for å se på da TSV 1860 og FC Bayern gjenåpnet stadionet med en vennskapskamp. Varmt vann i dusjene hadde man først i august 1948 da man endelig hadde fått reparert fyringsanlegget. Ståtribunen på den nordlige langsiden var ferdig i august 1948 og sittetribunen kunne innvies i mai 1949.

18. juli 1945 ble et nytt drettsforbund Det Bayeriske Landssportsforbundet (Bayerisches Landessportverbund) stiftet. I regi av dette startet planleggingen av et fotball bymesterskap i München. Men i september trakk både TSV 1860 og FC Bayern seg fra det planlagte mesterskapet og den organiserte fotballen tok en helt annen og overraskende retning.

==== Den utrolig oppstarten på Oberliga Süd ====
4. november spilte 1860 sin første kamp i det som etterhvert kom til å hete [[Oberliga|Oberliga Süd]]. Ligaen var et privat initiativ. Tre fotballfunksjonærer fra Stuttgart hadde tatt kontakt med den amerikanske militærregjeringen og søkt om tillatelse til å arrangere en turnering med 16 lag fra [[den amerikanske okkupasjonssonen]]. Etter positiv respons ble det 22. september avholdt et konstituerende møte med representater fra utvalgte lag i restauranten Krone i [[Fellbach]] utenfor [[Stuttgart]]. Etter hvilke kriterier klubbene som møtte var utvalgt er ikke kjent, men det er sannsynlig at okkupasjonsmakten krevde at ligaen skulle dekke et så stort landområde som mulig og at alle de store byene skulle være representert. Fra München var TSV 1860 og FC Bayern invitert mens FC Wacker måtte bli hjemme. Protestene som fulgte fra FC Wacker og andre klubber som mente de var sportlsig kvalifisert og ikke invitert til å delta i den nye ligaen var til ingen nytte. Dette var i utgangspunktet en privat liga og det eksisterte jo ingen overregionale eller nasjonale fotballforbund som kunne behandle en klage. Et regelverk kunne man jo heller ikke henvise til.

I ettertid må man vel kunne si at prosjektet [[Oberliga|Oberliga Süd]] var nesten naivt optimistisk. I en tid der infrastukturen var så svak at det var problematisk å komme seg fra en bydel til en annen uten å bruke beina, skulle det spilles 240 kamper der bortelagene hadde reiser på opptil 40 mil. Men ligaen ble en kjempesuksess, tilskuerne strømmet til stadionene, alle kampene ble spilt og bare 2 kamper måtte utsettes på grunn av transportproblemer. Omstendighetene førte likevel til en del uregelmessigheter. Et eksempel er kampen mellom TSV 1860 og Karlsruhe FV i desember 1945. På glatte, dårlig brøytede veier trengte Karlsruhe hele natten på å nå fram til München. Gjennomfrosne og trøtte gikk spillerne mer eller mindre rett fra bussen til kampen og tapte 13-0. Dette er ennå 1860s største seier gjennom tidene i en seriekamp.

Til tross for tap mot BC Augsburg i første kampen begynte den første etterkrigssesongen bra for 1860. Et par uker før jul ledet de tabellen, men på nyåret raknet det. Da sesongen 1945/46 var ferdigspilt måtte man ta til takke med en niendeplass.

==== Etterkrigsfotball ====
Fotballen tilpasset seg det politiske landskapet. I de 4 [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland#Okkupasjonssoner|okkupasjonssonene og Berlin]] ble det spilt sonemesterskap. I den [[Den amerikanske okkupasjonssonen|amerikanske sonen]] der München lå, var sonemesterskapet identisk med den nye [[Oberliga|Oberliga Süd]]. Etter syvendeplassen i der først sonemesterskapet fulgt en fjerdeplass i sesongen 1946/47. I motsetning til [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|den sovjetiske eller britiske okkupasjonsmakten var amerikanerne]] ikke så nøye på det formelle, og tillot de egentlig ikke eksisterende klubbene å opptre under sitt tradisjonelle navn.

Selv om det ennå ikke eksisterte noen tysk stat ble det etter den tredje etterkrigssesongen planlagt et sluttspill om det tyske mesterskapet. 8 lag skulle delta, 2 fra hver av de [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland#Okkupasjonssoner|tre vestlige sonene, et fra den sovjetiske sonen og ett lag fra Berlin]]. Ettersom 1860 i denne sesongen ble nummer 2 i [[Oberliga|Oberliga Süd]] var de kvalifisert for dette historiske mesterskapet. Mesterskapet ble spilt i cupmodus og 1860 trakk den franske sonemesteren [[1. FC Kaiserslautern]] i første runde. Kampen gikk på nøytral bane i [[Worms]]. 1860 var godt med i kampen selv om de lå under med 0-1 til pause. I det 62. minuttet ble det utligning, men etter at Kaiserslautern bare to minutter senere gikk opp til 2-1 raknet det for 1860. Kampen og mesterskapet endte med tap 1-5. Dette var det siste mesterskapet før den tyske gjenforeningen i 1990 der lag fra både [[DDR|Øst]]- og [[Vest-Tyskland]] konkurrerte om et tysk mesterskap.

Etter denne sesongen gikk det nedover med 1860. Klubben hadde store strukturelle problemer. Pålegget om at personer som var belastet fra nazidiktaturet ikke kunne ha verv som styremedlem eller funksjonær førte åpenbart til at altfor få kompetente personer kunne overta ansvar i klubben. Penger var også et problem. Klubbene i München greide ikke i samme grad som kubber fra konkurrerende byer å dra i land sponsoravtaler med næringslivet. Selv om fotballen i Tyskland var en amatørsport fram til 1948 og deretter en halvprofesjonell idrett der spillerne maksimalt hadde lov til å tjene 320 [[Tysk mark|DM]] i måneden ble det betalt betydelige beløp under bordet. 1860 var også den første tyske klubben som fikk føle at det fantes en økonomisk mye mer attraktiv liga i Italia. I oktober 1949 forlot klubbens toppspiller Ludwig Janda som første tyske italiaproff München med kurs for [[Padova]].

Etter stadig dårligere plasseringer i sesongene fram til 1953 mente klubbens nyvalgte president Adalbert Wetzel at det måtte handles. Sammen med den nye treneren Fred Harthaus satset han på et generasjonsskifte og hentet opp ni spillere fra junioravdelingen. Den djerve planen endte med en katastrofe. 1860 ble nest sist på tabellen og rykket ned. For første gang siden 1914 var man ikke lenger representert i den øverste ligaen.
På årsmøtet etter nedrykket overlevde president Wetzel et mistillitsforslag med knapp margin, men han ble i klubben og dette skulle vise seg å være et godt valg for 1860. Det skulle imidlertid ta fire år før klubben greide å etablere seg i overhuset igjen. Da det planlagte opprykket i sesongen 1953/54 i gikk i vasken, handlet president Wetzel igjen. Denne gang hentet han nye spillere fra [[Jugoslavia]] som var det eneste [[Østblokken|østblokklandet]] som tillot spillere å [[Utvandring|emigrere]] til utlandet. Dette skulle bli starten på en trend og jugoslaviske spillere ble et fast innslag til hos 1860 i de kommende årene. Og nå gikk det fremover. Selv om opprykket i 1955 ble flankert av et nytt nedrykk året etter, hadde man satt de riktige aksentene. I 1957 scoret 1860 103 mål og forlot [[2. Liga Süd]] for godt. Til tross for 2 poengs fradrag grunnet fem overtredelser av amatørreglementet var opprykket aldri i fare. Grunnen til poengfradraget var blant annet at en amatørspiller hadde fått lov til å være med på en betalt ferie, en annen spiller hadde klubben gitt et lån på 2000 [[Tysk mark|DM]] og det kom også fram at spillerne ved en anledning hadde fått utbetalt en bonus på 1000 [[Tysk mark|DM]]. Fram til [[Oberliga|Oberliga Süd]] var historie i 1963 etablerte klubben seg nå i den øvre halvdelen av tabellen.