Redigerer Tórshavn (avsnitt)

=== Landnåm og middelalder ===
{| align="right" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFFF; width:22%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 85%; clear:right;"
|'''Tidslinje over Tórshavns historie'''
* 1000 – Ifølge [[Færøyingesaga]]en ble det på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] vedtatt å innføre [[kristendom]]men som følge av [[Sigmundur Brestisson]]s misjonsarbeid.
* 1075 – Byen ble for første gang nevnt skriftlig.
* 1271 – Det kongelige handelsmonopolet ble etablert av den [[Norge|norske]] kongemakten, med Tórshavn som handelsplass.
* 1580 – [[Magnus Heinason]] bygde [[Skansin]] som forsvar mot [[pirat|sjørøvere]].
* 1673 – Under Gabeltiden ble Tinganes hjemsøkt av en brann. Gamle færøyske opptegnelser forsvant sammen med [[Christoffer Gabel|Gabel]]s dokumenter.
* 1655 – Tórshavns utvikling mot å bli en ordentlig by skjedde i siste del av 1700-tallet, da [[Niels Ryberg|Ryberg]] kontrollerte monopolhandelen. Handelen på Tinganes ble forsynt med varer fra [[København]] om lag tre ganger årlig.
* 1709 – Den danske kronen overtok monopolhandelen med hovedsete i Tórshavn. En voldsom [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] raste i byen, 250 av de 300 innbyggerne døde.
* 1856 – Monopolhandelen på Færøyene ble opphevet. Lagtinget bygde det nåværende lagtinghuset.
* 1866 – [[Tórshavnar kommuna]] ble opprettet, og byen ble Færøyenes hovedstad.
* 1909 – Tórshavn fikk rettigheter som egen [[kjøpstad]].
* 1927 – Tórshavn fikk et moderne havneanlegg tilpasset større skip.
|}
Byens navn kommer av [[norrønt språk|norrønt]] ''Þórshǫfn'', som viser til [[Norrøn mytologi|guden]] [[Tor]] (''Þórr'', moderne [[færøysk]]: ''Tór'').

Kildematerialet for Tórshavns tidlige historie er svært sparsomt, ettersom det ikke finnes noen skriftlige kilder fra byens første 600 år.<ref name="Trolle 6-9">{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne. Et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk|side=6–9}}</ref> Stedet er første gang omtalt i [[Færøyingesaga]], og er sannsynligvis grunnlagt i tiden rundt de første bølgene av [[landnåm]] på øyene.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |utgiver=Heimabeiti |språk=færøysk |besøksdato=24. desember 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref> Færøyingasaga kan fortelle at norske emigranter som flyktet fra [[Harald Hårfagre]]s hardstyre bosatte seg på Færøyene på 800-tallet. De etablerte et eget [[tingsted]] på [[Tinganes]] i Tórshavn allerede samme århundre. Lagtinget på Tinganes er, på bakgrunn av dette, en av verdens eldste, lovgivende forsamlinger. Etter hvert ble det også etablert tingsteder på de største av de andre øyene, noe som la grunnlaget for senere politisk-administrative inndelinger.

Tingstedene ble ofte lagt til nøytrale og ubebodde steder, slik at ingen kunne dra fordeler av, eller kreve eierskapet til, tinget. Det ble holdt vår- og høstting, og disse var oftest på to forskjellige steder. Øyboerne møttes på Tinganes hver sommer, hvor de overnattet i telt. [[Vikingtiden]] sluttet ved [[Olav den hellige]]s død i [[slaget ved Stiklestad]] i 1030, og Tinganes ble liggende nært et stadig voksende handelssted. I 1075 ble Tórshavn første gang nevnt skiftlig, og betraktes derfor som en av Nord-Europas eldste hovedsteder.

Gjennom hele [[middelalderen]] utgjorde Tinganes størstedelen av Tórshavn. Den tilhørte to bønders [[utmark]], selv om Tórshavn, ulikt de øvrige færøyske bygdene, aldri var et bondesamfunn. I 1271 ble et kongelig handelsmonopol etablert i Tórshavn av den norske [[kronen]], og flere [[embetsmenn]] slo seg ned på stedet.<ref name="Trolle 34-35">{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne. Et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk|side=34–35}}</ref> I løpet av 1100-tallet ble all handel mellom Norge og Færøyene sentralisert i [[Bergen]].<ref name="Trolle 6-9" /> Ifølge et dokument fra 1271 seilte to skip regelmessig til Tórshavn fra Bergen med salt, tømmer og korn i lasten. Tórshavn hadde derfor mer kontakt med omverdenen enn de andre bygdene. Under det norske, og senere det danske styret, ble Tórshavn gjort til sete for kongsmaktens utsendinger. Alle disse faktorene medvirket til at Tórshavn utviklet seg i en annen retning enn de andre bygdene.