Redigerer Sumer (avsnitt)

=== Sumerisk religion ===
[[Fil:Mesopotamia male worshiper 2750-2600 B.C.jpg|thumb|[[Votivgave|Votovskulptur]] fra [[Tell Asmar]], ca. 2750-2600 f.Kr.]] 
* ''Se hovedartikkel, [[Sumerisk mytologi]]''

Det var ingen organisert gruppe av guder, men hver bystat hadde sin egen skytsgud, templer og prestekonger. Men, gudene var likevel ikke eksklusive for den enkelte by, men ble ofte anerkjent av andre byer. Sumererne var antagelig de første som skrev ned sitt trossystem, hvilket var inspirasjonen for det meste av den senere mesopotamiske mytologien, religionen og [[astrologi]]en.

Blant de gudene som sumererne høyaktet, var:

* [[Anu]] som en fulltidsgud, tilsvarende til «himmelen», faktisk betyr ordet ''an'' på sumerisk «himmel», og hans dronning [[Ki (dronning)|Ki]], betyr «jord».
* [[Enki]] i sør ved tempelet i [[Eridu]]. Enki var guden for velgjørenhet, hersker av [[ferskvann]]et under jorden, en lege og velgjører for alle mennesker som i sumeriske myter var den man mente hadde gitt menneskene kunstartene og vitenskapene, industrien og sivilisasjonens skikker; den første lovboken ble betraktet som hans skapelse.
* [[Enlil]], herre over spøkelseslandet, i nord ved tempelet i [[Nippur]]. Hans gave til menneskeheten var etter sigende trolldom og magiske besvergelser som både gode som onde ånder var nødt til å underkaste seg.
* [[Inanna]], guddommeliggjøringen av planeten [[Venus]], stjernen om morgenen (østlige) og kvelden (vestlig), ved tempelet i Uruk (som hun delte med An).
* [[Utu]], solguden ved [[Ur (Mesopotamia)|Ur]].
* [[Nanna-Suen|Nanna]], måneguden ved [[Sippar]].

Disse guddommene utgjorde kjernen av de sumeriske gudene, men det var hundrevis av mindre guddommer. De sumeriske gudene kunne således knyttes til ulike byer, og deres religiøse betydning vokste og minsket gjerne med disse byenes politiske makt. Det ble forestilt at gudene skapte mennesker ved å forme dem i leire med den hensikt at menneskene skulle tjene dem. Om templene og gudene styrte hver sin by var det for deres felles overlevelse og fordel — templene organiserte store prosjekter som krevde voldsom arbeidskraft som trengtes for overrislingsjordbruket. Borgerne hadde arbeidsplikt for templet som de bare kunne unngå ved å betale med [[sølv]] mot slutten av 2000-tallet f.Kr. Jordbrukssamfunnene med tempelet i midten viste seg å ha en sosial stabilitet som varte i fire årtusener.

Sumererne trodde at universet besto av flat disk omkranset av kuppel av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]. Det sumeriske [[Dødsriket|etterlivet]] besto av en nedstigning til en dyster underverden som ble tilbrakt i all evighet i en elendig tilværelse som en ''gidim'', et [[spøkelse]].<ref>Black, Jeremy A.; Green, Anthony; Rickards, Tessa (1992): [http://books.google.com/books?id=pr8-i1iFnIQC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Gods, Demons, and Symbols of Ancient Mesopotamia'']. University of Texas Press via Google Books.</ref>

[[Ziggurat]]ene, de sumeriske templene, besto av en forgård med en sentral dam for renselse. Tempelet i seg selv hadde et sentralt midtskip med sideskip langs begge sider. I sideskipene var det rom for prestene. Ved den ene enden sto det en podium og et bord av murstein for ofringer av husdyr og grønnsaker. Kornmagasiner og lagerhus sto vanligvis i nærheten av templene. Etter en tid begynte sumererne å bygge templene sin på toppene av kvadratiske konstruksjoner i flere lag, bygget som en rekke av stigende terrasser, som en kantet [[pyramide]], noe som frambrakte [[ziggurat]]ens stil.