Redigerer Stikkevepser (avsnitt)

== Predatorer og vepsegjester ==
=== Predatorer ===
Forsvarsevnen gjør at en del insektspisende dyr skyr veps, og særlig de store geithamsene i slekten ''Vespa''. [[Bieter]]en, som er sjelden i Norge, er en av få fugler som gjerne tar veps. [[Vepsevåk]]en og dens nære slektninger plyndrer gjerne vepsebol, men geithamsene stikker så kraftig at det ser ut til at de vanligvis får være i fred. Ved å studere mageinnhold fra orientalske vepsevåker i det nordlige [[Taiwan]] fant en iallfall bare noen få geithamser.<ref>Kuang-Ying Huang, Yao-Sung Lin & Lucia Liu Severinghaus 2004: Nest provisioning of the Oriental honey-buzzard (Pernis ptilorhyncus) in Northern Taiwan. J.Raptor Res. 38(4):367-371; http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf {{Wayback|url=http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf |date=20110614075002 }}</ref> Stikkeveps har heller ikke mange predatorer blant insekter – men noen har de. De mindre artene kan tas av de større. [[Knelere]] er store rovinsekter som også fanger veps ved å klappe sammen forbena over dem. Dermed er de fleste insekter hjelpeløse (også mindre knelere – hunnen biter ofte hodet av hannen før paring). Stikkeveps kan imidlertid vri både hodet og bakkroppen i alle mulige retninger – og iallfall de største vepsene kan vri seg rundt og drepe kneleren før den rekker å gjøre det av med dem. Noen arter av [[maur]] dreper og spiser nesten alle slags insekter de får tak i, men vepsene kan som regel unngå dem ved å fly vekk. Som andre flyvende insekter kan stikkeveps havne i [[edderkopp]]nett, men bare de kraftigste nettene er sterke nok til å holde på de store artene.

Et vepsebol inneholder mye mat for et rovinsekt. Nye bol, hvor dronningen er alene om å passe avkommet, er utsatt når dronningen er ute, eller hvis hun dør. Når arbeiderne kommer til, er derimot få insekter i stand til å plyndre vepsebolet. De store stikkevepsene kan angripe bolene til sine mindre slektninger. Selv den [[asiatisk geithams|asiatiske geithamsen]] – en stor veps på størrelse med vår geithams – er utsatt for å få bolet plyndret av japanske kjempeveps, selv om et slikt angrep også kan koste kjempevepsen betydelige tap.

==== Forsvaret mot maur ====
I tropiske strøk kan [[maur]] invadere vepsebolet og ta larver, pupper og egg. Vepsenes fordel er at de er langt større og dessuten flyvedyktige; maurenes fordel er gjerne tallmessig overlegenhet. [[Hærmaur]]ene ''Eciton burchelli'' og ''E. hamatum'' i tropisk [[Amerika]] er særlig kjent for å invadere vepsebol. Ved slike anledninger rømmer polistinene ofte bolet uten motstand, for senere å grunnlegge et nytt samfunn. Motsatt en del maur forsøker ikke vepsene å bære med seg egg, larver eller pupper. Effektiv varsling gjør likevel at evakueringen kan gjennomføres med nesten hele arbeidsstyrken intakt, og med hunner som er i stand til å legge egg. Vepsene reagerer særlig på lukten av hærmaurene.<ref>Ruth Chadab: ''Early warning cues for social wasps attacked by army ants''</ref>.

Vepsene har flere former for forsvar mot maurinvasjoner:
* '''Passivt forsvar:''' Vepsebolet kan henges opp i en tynn stilk, noe som vanskeliggjør masseangrep. Stilken smøres dessuten inn med en væske som maurene avskyr lukten av. Bolet har inngangen på undersiden.
* '''Polygyni''', flere hunner eller dronninger går sammen om å grunnlegge vepsesamfunnet. Dermed er som regel minst én veps hjemme for å passe bolet. I tropene forekommer dette hos flere arter hvor samfunnet ellers grunnlegges av én dronning.
* '''Tette igjen inngangen til bolet med kroppen.'''
* '''Aktivt forsvar''' ved at vepsene dreper maurene, slipper dem ned på bakken eller bærer dem bort. Dette forekommer hos polistiner<ref>http://www.youtube.com/watch?v=IdFeQAikeJM</ref>, men er vanligere hos de større og kraftigere vespinene. 
Deres bol kan romme flere tusen individer. Studier av geithamsene ''Vespa affinis'' og ''V. tropica'' i Sør-Japan viser at selv et lite samfunn, med få voksne veps, klarer å avvise angrep fra maur.<ref>S.J. Martin 1992: Colony defence against ants in Vespa. Ins. Soc. 39:99-112 (1992).</ref> Vepsenes fordel er at de er langt større og dessuten flyvedyktige.

==== Vepsegjester ====
Enkelte vepsebol har samboere eller gjester – hvorav noen lever av avfall, mens andre spiser vepselarver. Men denne virksomheten er mye sjeldere enn hos maur.(Wilson 1974)