Redigerer Stigand (avsnitt)

=== Avsettelse og død ===
[[Fil:William1.jpg|thumb|Vilhelm I, vist her fra ''Bayeuxteppet'', aksepterte først Stigands posisjon, men tillot senere pavens legater til å avsette ham.|alt=En sittende mann i kappe som holder et sverd rettet oppover i den ene hånden og peker med den andre hånden. Bak den sittende figuren er stående mann som peker i samme retning som den sittende.]]

Etter at de første opprørene brøt ut i 1067 benyttet Vilhelm en politikk hvor han søkte en forsoning med den engelske kirke. Han ga Stigand en posisjon ved hoffet foruten også administrative posisjoner til Ealdred av York og [[Æthelwig av Evesham|Æthelwig]], abbed ved klostret i [[Evesham]].<ref name=Barlow57>Barlow: ''English Church 1066–1154'', s. 57</ref> Erkebiskop Stigand opptrer som vitne på en rekke kongelige charter i 1069 sammen med både normanniske og angelsaksiske ledere.<ref name=ASE623>Stenton: ''Anglo-Saxon England'', 3. utg., ss. 623–624</ref> Han innviet faktisk også [[Remigius de Fécamp]] som [[biskop av Lincoln|biskop av Dorchester]] i 1067.<ref name=DNB/> Straks faren ved opprøret var over hadde derimot Vilhelm tilsynelatende ikke lenger behov for Stigand.<ref name=Barlow87/> Et råd ble holdt i [[Winchester (England)|Winchester]] påsken 1070 hvor biskopene møtte de pavelige legatene til pave Alexander II.<ref name=Handbook590>Fryde: ''Handbook of British Chronology'', s. 590</ref>

Den 11. april 1070 ble Stigand formelt avsatt av pavens legat [[Ermenfrid]], biskop av [[Sion (Sveits)]]<ref name=BHOArchCant/><ref name=Blumenthal148>Blumenthal: ''Investiture Controversy'', ss. 148–149</ref> og satt i arrest i Winchester. Stigands bror Æthelmær, biskop av Elmham, ble også avsatt av det samme kirkerådet. Kort tid etter ble [[Æthelric II av Selsey|Aethelric]] [[biskop av Chichester|biskop av Selsey]], [[Ethelwin av Durham|Ethelwin]] [[biskop av Durham]] og [[Leofwine av Lichfield|Leofwine]], [[biskop av Lichfield]], som var gift, også avsatt ved et kirkemøte som ble holdt ved Windsor.<ref name=Douglas324>Douglas: ''William the Conqueror'', s. 324</ref><ref name=Barlow93>Barlow: ''Feudal Kingdom of England'', s. 93</ref> Det var tre grunner til at Stigand ble avsatt: at han holdt bispesetet Winchester i pluralitet med Canterbury; at ikke bare okkuperte Canterbury etter at Robert av Jumièges flyktet, men også at han hadde tatt Roberts pallium som var blitt igjen; og at han hadde mottatt sitt eget pallium fra Benedictus X, en antipave.<ref name=Lords33>Powell: ''House of Lords'', s. 33–34</ref> En del redegjørelser hevdet at Stigand var til stede ved det kirkerådet som avsatte, men ingenting er nedtegnet av et forsvar som han eventuelt har gitt. Anklagene mot hans bror er ikke nedtegnet noe sted, noe som tyder på at begge avsettelsene var politiske og ikke religiøse. Den samme våren hadde Stigand lagret sin personlige rikdom ved klosteret i Ely for sikker forvaring,<ref name=Conquest46/> men Vilhelm konfiskerte det etter at han var blitt avsatt, sammen med hans eiendommer. I Stigands sted som erkebiskop av Canterbury utpekte Vilhelm et utlending, [[Lanfranc]] fra Italia, som i seg selv var godt skikket som lærd og abbed i Normandie.<ref name=Thomas123>Thomas: ''Norman Conquest'', s. 123</ref>

Kong Vilhelm synes å ha gitt initiativet for Stigands avsettelse til pavedømmet, og gjorde ingenting til å hindre Stigands autoritet inntil pavens legater kom til England for å avsette erkebiskopen. Foruten å være vitne på charter og innvie Remigius synes det som om Stigand var til stede ved det kongelige råd, og ikke forhindret til å reise fritt i det erobrede England. Men etter at legatene kom gjorde Vilhelm intet for å beskytte Stigand fra avsettelse, og erkebiskopen anklaget etterpå kongen for å handle ut fra dårlig tro.<ref name=ASE623/> Stigand kan ha blitt overrasket over at legatene ønsket ham avsatt.<ref name=Loyn69>Loyn: ''English Church'', s. 69</ref> Det var sannsynligvis Ealdreds død i 1069 som fikk paven til å sende delegasjonen ettersom det etterlot kun en erkebiskop i England, og Stigand var ikke betraktet som legitim og kunne derfor ikke utnevne biskoper. Historikeren George Garnett har trukket paralleller mellom behandlingen som kong Harald Godwinson fikk i Dommedagsboken, hvor han i all vesentlig ble ignorert som konge og kun omtalt som jarl, og behandlingen av Stigand etter at han var blitt avsatt hvor hans tid som erkebiskop i stor grad ble behandlet som om det aldri hadde skjedd.<ref name=Garnett107>Garnett: «Coronation and Propaganda» i ''Transactions of the Royal Historical Society'', ss. 107–108</ref>

Stigand døde i 1072 mens han fortsatt satt fengselet,<ref name=BatesWC168>Bates: ''William the Conqueror'', ss. 168–169</ref> og hans død ble minnet den 21. februar eller 22. februar.<ref name=BHOArchCant/> En tid mellom hans avsettelse og hans død fikk han besøk i fengslet av kong Edvards enke og søster av kong Harald, [[Edith av Wessex]], og etter sigende skal hun ha bedt ham om å ta bedre vare på seg selv.<ref name=Godwins161>Barlow: ''Godwins'', s. 161</ref> Han ble gravlagt i den gamle kirken, Old Minster, ved Westminster.<ref name=DNB/>