Redigerer Steile og hjul (avsnitt)

== Utbredelse og bruk ==
[[Fil:Thetriumphofdeath.jpg|thumb|I [[Pieter Brueghel den eldre]]s [[allegori]]ske skrekkfantasi «[[Døden]]s triumf» fra rundt [[1562]] sees flere steiler og hjul oppe til høyre.]]
[[Fil:Lucas Cranach d. Ä. 026.jpg|thumb|[[Lucas Cranach den eldre]]s maleri fra [[1509]] av St. Katharinas [[martyrium|martyrdød]] viser flere som blir drept ved hjelp av et stort hjul med pigger og sveiv.]]
[[Fil:CalasChapbook.jpg|thumb|Den franske [[kalvinist]]en [[Jean Calas]] ble beskyldt for å ha myrdet sin egen sønn i [[1762]] fordi sønnen ville bli [[katolikk]]. Calas ble dømt til døden, og henrettet ved offentlig radbrekking med et torturhjul. Calas var trolig uskyldig.]] 
{|
|[[Fil:St Catharine's College Crest - flat.png|thumb|110px|left|[[Våpenmerke]]t til ''St Catharine's College'' i [[Cambridge]] i England viser et ''breaking wheel'' («hjul»), et torturinstrument i form av  et vognhjul med eller uten pigger.]]
Steile og hjul var i bruk i [[middelalderen]] og særlig utbredt i [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Sverige]] og [[Russland]], men også i [[Danmark]] og [[Norge]]. På [[svensk]] ble straffen kalt ''hjul och stegel''<ref name="Stegel SAOB">[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/25/107.html Oppslagsordet «Stegel» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (på svensk)]{{Død lenke}}</ref> eller ''rådbråkning och stegling'',<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" /><ref name="Rådbråka SAOB">{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/223/158.html |tittel=Oppslagsordet «Rådbråka» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (på svensk) |besøksdato=2012-07-01 |arkiv-dato=2012-01-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120128065707/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/223/158.html |url-status=yes }}</ref> på dansk ''hjul og stejle'', eventuelt ''radbrækning og stejling''. De tyske ordene ''radbrechen'' («hjulbrekke») eller ''rädern'' («hjule») har gitt opphav til begrepet radbrekking. På [[engelsk]] ble dette hjulet kalt ''breaking wheel'' og annet.

Etter halshogging ble hodet på offeret likevel fortsatt satt på stake og kroppen festet til et vognhjul. Dette gjaldt også i Norge. Slik ble kroppsdelene hengende til de falt ned, eventuelt tatt bort av slektninger. På 1830-tallet ble imidlertid opphengingen begrenset til tre dager. Straffen ble avskaffet i [[Norge]] omkring 1842.

I Sverige forekom radbrekkingsstraffen (''«varde råbrå-kad och sedan lagd å stegel och hiul»'') ifølge lov av [[1734]] bare for den som hadde drept en [[havari|skipbrudden]].<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" /> Steiling etter halshogging ble derimot gjennomført for atskillige forbrytelser.<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" /> I Sverige ble radbrekking avskaffet i [[1835]], mens steiling og andre såkalte kvalifiserte, det vil si skjerpede, dødsstraffer ble tatt ut av lovverket i [[1841]].<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" />

Radbrekking ble avskaffet på forskjellig tid i de forskjellige tyske statene, men den siste kjente tyske radbrekkingen fant sted i [[Preussen]] i [[1841]]. 
|}
<gallery widths="130px" heights="190px">
Fil:Arsenal Nürnberger Folterwerkzeuge (Erhard Schön 16 Jhd).jpg|Tresnitt fra [[1500-tallet]] som viser [[tortur]]instrumenter fra [[Nürnberg]] i Tyskland, blant annet hjul og steile, [[gapestokk]] og [[galge]].
Fil:Punishing-witches-Laienspiegel.jpg|Tyske torturmetoder brukt mot [[hekseprosessene|hekseri]] rundt 1509. Torturisten midt i bildet står klar med et hjul over offeret som ligger fastbundet.
Fil:Scheltbrief.jpg|Tysk «skjenselsbrev» datert 23. mai [[1550]] som viser [[skamstraff]] i form av offentlig [[henging]]. Illustrasjonen viser også frembæring av hjul og et esel som urinerer på den dømte.
</gallery>