Redigerer Stavanger domkirke (avsnitt)

== Vernehelgener ==
Katedralen er viet til [[Svithun av Winchester|Sankt Svithun]], den angelsaksiske biskopen som levde og virket på 800-tallet. 
Den har derfor vært omtalt som Svithunskirken.  Ifølge [[Anton Wilhelm Brøgger]] er Domkirken også viet til den hellige 
[[den hellige treenighet|treenigheten]] siden den er en katedral,<ref>Brøgger, 1915.</ref> men det finnes ikke dokumenter som stadfester dette. 

Domkirken hadde opprinnelig et armbein (en «armlegg») fra Sankt Svithun som skal ha kommet fra [[St. Svithuns skrin|Sankt Svithuns skrin]] i [[Winchester (England)|Winchester]] eller [[Canterbury]], 
avhengig av når beinet ble tatt ut. Armbeinet ble lagt i et nytt Sankt Svithuns skrin i Stavanger domkirke.<ref name = "DN">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074] og i oversettelse hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 64-65.</ref> Det er kjent at Sankt Svithuns helgenskrin i Winchester har blitt åpnet 1086 og i 1150.<ref>Haug, 2005, side 119 med henvisning til Christopher Hohler. Jamfør også Helle, 2008.</ref> Det finnes imidlertid ingen skriftlige kilder som knytter Sankt Svithun til Stavanger før i 1204.<ref>Hohler, 1963-1964.</ref> Hvilket tidspunkt armbeinet ble brakt til Stavanger, kan en derfor bare gjette seg til. De fleste har ment at kirken fikk armbeinet samtidig med at kirken ble innviet – noe som har vært antatt å være omkring 1125. Christopher Hohler mener at relikvien må ha kommet før 1066.<ref>Hohler, 1963-64.</ref> [[Eldbjørg Haug]] mener det var under perioden den danske [[Knut den mektige]] var konge i England (1016–35).<ref>Haug, 2005.</ref> [[Knut Helle]] mener at relikvien kan ha kommet så sent som i 1150.<ref>Helle, 2008.</ref> Relikvien kan også ha tilhørt den kirken som sto på stedet før domkirken ble bygget.

Kirken hadde i 1517 tilsammen 36 relikvier, ifølge en liste satt opp av biskop Hoskuld Hoskuldsson.  I tillegg til armbeinet fra Sankt Svithun var det blant annet relikvier fra [[Jesus Kristus|Jesus]] (en linklut med hans blod), [[jomfru Maria]], [[Apostelen Paulus|Sankt Paulus]], [[Apostelen Andreas|Sankt Andreas]], evangelisten [[Evangelisten Markus|Markus]], [[Olav den hellige|Sankt Olav]], [[Sunniva av Selja|Sankta Sunniva]], [[Sankta Barbara]], [[Edvard Bekjenneren|Sankt Edmund]], [[Valentinsdagen|Sankt Valentin]], [[Stefanus|Sankt Stefanus]], [[Klemens I|Sankt Klemens]], [[Kosmas og Damian|Sankt Kosmas]], [[Juliana av Nikomedia|Sankta Juliana]], [[Sankta Agata]], [[Sankta Sigrida]] og [[Thomas Becket|Sankt Thomas av Canterbury]].<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]], bind IV nr. 1074 - https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4545&s=n&str=.</ref>

Fra perioden 1275-1517 kjenner en om lag førti helgennavn knyttet til Domkirken, i bevarte brev, diplomer og testamenter.<ref name=HAUG4/>

Samlet kjenner en navn på 17-18 [[alter|altre]] og [[stuke]]r i Domkirken.<ref name=STAV13>[[#STAV|: H.Hamre, K.Helle; ''Stavanger bys historie I'']] s.143</ref>
En «stuke» er et lite hus eller avlukke inne i kirken, et sidekapell.  Det har neppe vært mer enn 12–13 av disse i bruk samtidig.<ref name="Brøgger_og_Helle">Brøgger, 1915, side 166, se også Helle, 1975, side 98.</ref> 
Altrene og stukene var i hovedsak viet til helgener: Høyalteret var trolig viet til Sankt Svithun. 
Fram til omkring 1350 er fem stuker omtalt i skriftlige kilder:<ref name=VAAG3/>

* Vår Frues alter eller Mariastuken, viet til jomfru Maria
* Sjelestuken
* Krosstuken
* Jonsstuken, viet til [[døperen Johannes]]
* Olavsstuken, viet til Olav den hellige

Biskop Alf testamentert i 1478 sitt løsøre til Høyalteret, samt til<ref name=HAUG4/>

* Andreasalteret, viet til Sankt Andreas
* Birgittaalteret, viet til [[Birgitta av Vadstena]]
* Gillesalteret, viet til byens [[gilde]], «et brorskap til felles timelig og åndelig hjelp og gudfryktighetens øvelse»<ref name=ROG>{{kilde bok|redaktør=Alf Aadnøy|tittel=Bygd og by i Norge: Rogaland|år=1979|forlag=Gyldendal Norsk Forlag|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-10968-0}}</ref>
* Johannes Døperens alter
* Katarinaalteret, viet til [[Katarina av Alexandria]]
* Korpus Kristi-alteret
* Korsalteret øverst
* Korsalteret, nederst
* Mikaelsalteret, viet til [[erkeengelen Mikael]]
* Trinitatsialteret, viet til [[Den hellige treenighet]]
* Vår Frues alter, viet til jomfru Maria

I 1442 var det også et alter innviet til [[Vincent av Saragossa|Sankt Vincent]] og i 1508 et alter innviet til [[Anna av Jerusalem|Sankt Anna]].<ref name=HAUG4/>
Andre altre som er omtalt er<ref name="Brøgger_og_Helle" />
* Helligåndalteret, viet til [[Den hellige ånd]], 
* Laurentiusalteret, viet til [[Laurentius av Roma|Sankt Laurensius]].  (Omtalt som usikkert)
* Pålstuken, viet til [[apostelen Paulus]]

Hvor alle disse altrene var plassert i kirken er uvisst.