Redigerer St. Helena (avsnitt)

=== Det engelske Ostindiske kompani koloniserer øya ===
[[Fil:Thornton, St Helena.jpg|thumb|«En utsikt over byen og øya St. Helena i Atlanterhavet som tilhører Det britiske ostindiske kompani», gravering ca. 1790]]

I 1657 ga [[Oliver Cromwell]]<ref>{{Kilde www |url = http://www.sthelena.se/history/cron.txt |tittel = Historical chronology |besøksdato = 2011-10-29 |utgiver = The St Helena Foundation |dato =  |arkiv-dato = 2012-07-16 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120716231341/http://www.sthelena.se/history/cron.txt |url-status=død }}</ref> [[Det engelske Ostindiske kompani]] tillatelse til å styre St. Helena, og året etter befestet selskapet øya og koloniserte den med plantasjeeiere. Den første guvernøren, kaptein John Dutton, kom i 1659, og fra denne datoen ble St. Helena Storbritannias nest eldste koloni (etter [[Bermuda]]). Et [[fort]] og et hus ble bygget. Etter [[Restaurasjonen i England|gjenopprettelsen]] av det engelske monarkiet i 1660 mottok Det engelske Ostindiske kompani et [[Royal Charter]] som ga dem enerett til å befeste og kolonisere øya. Fortet ble omdøpt til James Fort, og byen til [[Jamestown]], til ære for [[Hertug av York|hertugen av York]], senere [[Jakob II av England]] (James II på engelsk).

[[Det nederlandske ostindiske kompani]] tok over øya med makt i januar 1673, men engelske forsterkninger ble sendt, og i mai samme år var øya igjen under kontroll av Det engelske Ostindiske kompani. Selskapet opplevde vanskeligheter med å tiltrekke seg nye bosettere, og uro og opprør oppstod blant innbyggerne. Økologiske problemer, inkludert [[avskoging]], jord[[erosjon]], [[skadedyr]] og [[tørke]], førte til at guvernør Isaac Pyke i 1715 foreslo at befolkningen ble flyttet til [[Mauritius]]. Forslaget ble ikke tatt til følge, og selskapet fortsatte å subsidiere øya på grunn av dens strategiske beliggenhet. En folketelling i 1723 registrerte 1&nbsp;110 mennesker, inkludert 610 slaver.

Guvernørene på 1700-tallet prøvde å løse St. Helenas problemer ved å utvide treplantasjer, forbedre festningene, eliminere korrupsjon, bygge et sykehus, håndtere forsømmelse av avlinger og buskap, kontrollere forbruket av alkohol og innføre lovreformer. Fra omkring 1770 nøt øya en lang periode med velstand. Kaptein [[James Cook]] besøkte St. Helena i 1775 på den siste etappen av hans andre jordomseiling. [[St. Jameskirken]] ble reist i Jamestown i 1774 og i 1791-2 ble [[Plantation House (Saint Helena)|Plantation House]] bygget, og har siden vært den offisielle residensen til guvernøren.

[[Edmond Halley]] besøkte St. Helena etter uteksamineringen på [[University of Oxford]] i 1676, og satte opp et observatorium med et 7,3 meter langt teleskop, hvor han studerte stjernene fra den sørlige halvkule. To år senere ble 22-årige Edmond Halley berømt ved å utgi en katalog over posisjonene for 381 av sørhimmelens stjerner, som han hadde målt under sitt opphold på øya.<ref>{{Kilde www |url = http://snl.no/Edmond_Halley |tittel = Edmond Halley|besøksdato = 2011-10-29|utgiver = Store norske leksikon|dato = }}</ref>

Innførsel av slaver til øya ble ulovlig i 1792. Guvernør Robert Patton (1802–1807) anbefalte at Det britiske ostindiske kompani begynte å importere kinesisk arbeidskraft for å supplere den landlige arbeidsstokken. Arbeiderne kom i 1810, og i løpet av 8 år bodde det 600 kinesere på St. Helena. Mange fikk lov til å bosette seg fast på øya, og deres etterkommere ble integrert i befolkningen. En folketelling i 1814 registrerte 3&nbsp;507 mennesker på øya.