Redigerer Sparta (avsnitt)

== Arkeologi ==
[[Fil:Sparta ruins.PNG|thumb|right|300px|Ruinene av Gamle Sparta]]
Der er en velkjent del i [[Thukydid]]s litteratur som går slik:
:«Anta at byen Sparta var øde, og ingenting var igjen utenom templene og bakken, fjerne tidsaldre ville være svært uvillige til å tro at makten til lakedaemoniene var lik deres berømmelse.»

:«Deres by er ikke bygget sammenhengende og har ingen storslagne templer eller andre kjennetegn. Det minner heller om en gruppe landsbyer som de antikke landsbyene i Hellas og ville derfor være en fattig forestilling.» (i. 10)

Den første følelsen, som de fleste reisende som besøker det moderne Sparta får, er skuffelse over de antikke restene. En bedre «forestilling» gir den bysantinske Mistra, med sine gressbelagte gater, sine forfalne hus, sine festninger i [[ruiner]] og sine flotte kirker. Frem til det 20. århundre var den viktigste antikke bygningen i Sparta teateret. Av dette vises lite over bakken, med unntak av deler av veggene som holder jorda tilbake, den såkalte ''graven til Leonidas'', en kvadratisk bygning, kanskje et tempel, konstruert av enorme steinblokker og som inneholdt to kamre, fundamentet til en antikk bro over [[Eurotas]], ruinene til en sirkulær struktur, noen rester av sene romerske befestninger, flere mursteinsbygninger og mosaikkfortauer<!--mosaic pavements-->.

Den resterende arkeologiske rikdommen består av inskripsjoner, skulpturer og andre objekter, samlet i det lokale museet som ble grunnlagt av Stamatakis i [[1872]] (og utvidet i [[1907]]). Utgravninger ble utført nær Sparta, på stedet til [[Amyclaeum]] i 1890 av Tsounas og i 1904 av Furtwängler, ved tempelet til Menelaos i Therapne av Ross i 1833 og 1841 og av Kastriotis i 1889 og 1900. Organiserte utgravninger ble forsøkt i området til det egentlige Sparta. Delvise utgravninger av den runde bygningen ble foretatt i 1892 og 1893 av [[American School at Athens]]. Det har senere blitt funnet ut at bygningen er en semisirkulær vegg av hellensk opphav som holder jorda tilbake og som ble delvis restaurert i den romerske perioden.

[[British School at Athens]] begynte i 1904 en nøye utforsking av [[Lakonia]], og i det etterfølgende året ble det gjort utgravninger ved Thalamae, Geronthrae og Angelona nær [[Monemvasia]] da flere fetninger fra [[middelalderen]] ble undersøkt. Utgravninger i selve Sparta begynte i 1906 og gav mange funn som har blitt publisert i ''British School Annual'', xii. sqq.

En liten sirkel beskrevet av [[William Martin Leake|Leake]] viste seg å være en teaterlignende bygning konstruert kort tid etter [[200]] rundt alteret og foran tempelet [[Artemis Orthia]]. Her fant musikk og gymnastikkonkurranser sted, i tillegg til de kjente piskekonkurransene (''diamastigosis''). Tempelet som kan dateres til det [[2. århundre f.Kr.]] ligger på fundamentet til et eldre tempel fra det 6. århundre, og rett ved siden av det ble det funnet rester av et enda tidligere tempel som er datert til det 9. eller kanskje det 10. århundre f.Kr. [[Votivgave]]ne i [[leire]], [[rav]], [[bronse]], [[elfenben]] og [[bly]] ble funnet i stor overflod. Disse ble datert fra det 9. til det 4. århundre f.Kr. og gir uvurderlige bevis for tidlig spartansk kunst. De viser at Sparta nådde sin kunstneriske høyde i det 7. århundre og at hennes nedgangstid allerede hadde begynt i det 6. århundre f.Kr.

Helligdommen til [[Athene]] «av messinghuset» (''Chalkioikos'') ble lokalisert i 1907 på [[akropolis]]en umiddelbart over teateret, og selv om tempelet er nesten fullstendig ødelagt, har stedet produsert den lengste sammenhengende arkaiske inskripsjonen i Lakonia, tallrike bronsenagler og plater og et betydelig antall votivgaver. Den greske [[bymur]]en, bygget i flere stadier fra det 4. til det 2. århundret, ble sporet i en stor del av dens omkrets som målte 48 stadier eller nesten 10&nbsp;km ([[Polybios]] 1X. 21). Den sene romerske muren som omslutter akropolisen, hvor deler av den antagelig stammer fra årene etter det gotiske raidet i 262, ble også undersøkt. Ved siden av de faktiske bygningene som ble oppdaget, ble et antall punkter lokalisert og kartlagt i en generell studie om spartansk topografi, basert på beskrivelsene til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]. Utgravninger <!-- utført i 19?0 -->viste at byen i den [[mykensk kultur|mykenske perioden]] lå på den venstre bredden av Eurotas, litt sørøst for Sparta. Bosetningen var stort sett trekantet i form pekende mot nord. Dets område var omtrent like stort som det «nyere» Sparta, men ruinene er plukket rene, noe som har ødelagt dets bygninger og ingenting er igjen med unntak av noen få ødelagte fundamenter og ødelagte potteskår.