Redigerer Spanskesyken (avsnitt)

====Spredning====
Som i Nord-Amerika spredte sykdommen seg i hele verden. Virkningene i [[Europa]] ble ikke i så stort monn et tema, for der var den offentlige oppmerksomhet som før rettet mot verdenskrigen. Det forhold at de fleste som hadde kommet seg etter den første bølgen var blitt immune, viste at det var den samme influensaen som den forrige bølgens. 

Dette kan særlig dramatisk illustreres med eksempelet [[København]], som kom fra det med en kombinert mortalitetsrate på bare 0,29% (0,02% i første bølge og  0,27% i den andre) på grunn av å ha blitt eksponert for den mindre dødelige første bølgen.<ref>{{cite web |author=Fogarty International Center |url=http://www.fic.nih.gov/News/GlobalHealthMatters/Pages/Flu-1918.aspx |title=Summer Flu Outbreak of 1918 May Have Provided Partial Protection Against Lethal Fall Pandemic |publisher=Fic.nih.gov |access-date=19. mai 2012  |archive-url=https://web.archive.org/web/20110727122221/http://www.fic.nih.gov/News/GlobalHealthMatters/Pages/Flu-1918.aspx |archive-date=27. juli 2011 |url-status=live }}</ref> 

For den befolkning som ikke hadde hatt noe møte med den første bølgen var den andre bølgen langt mer dødelig; de mest sårbare var likesom soldatene i skyttergravene: voksne som var unge og sunne.{{sfn|Gladwell|1997|p=56}}

I Tyskland var det absolutt slik at andre sorger overskygget sykdommen. Krigen gikk ikke bra, styrkeforholdene på Vestfronten hadde utviklet seg massivt i landets disfavør. Spanskesyken ble som en annenrangs bekymring å regne, og konkurrerte i sinnene mot den dårlige forsyningssituasjon og den politiske usikkerhet. Tyske medisinere fastslo raskt at det var påfallende mange 20- til 40-årige som døde, selv om de var i relativt god form. Ut av dette oppstod det en hypotese at det slo inn en slags overreaksjon av  [[immunforsvaret]] i denne i og for selv motstandssterke persongruppe, det som man i nyere tider kaller en «[[cytokinstorm]]». Denne overreaksjonen utløste ofte en rask kvelningsdød.<ref name=":0" />

Også sterkt rammet var [[Sør-Amerika]], [[Asia]], [[Afrika]] og stillehavsøyene. 

Mer enn halvparten av sine ofre høstet spanskesyken i Asia.<ref name=":0">{{cite web |autor=Daniel Bax |url=https://www.freitag.de/autoren/der-freitag/welt-im-fieber |titel=Pandemie - Welt im Fieber |werk= |hrsg=Der Freitag |datum=2020-03-26 |sprache=de |abruf=2020-04-07}}</ref> I India var letaliteten særlig høy, med anslagsvis fem døde per hundre syke. Antall døde i India anslås av noen som så høyt som 20&nbsp;millioner mennesker.<ref name=":0" /> En forsterkende faktor var at India da også var rammet av hungersnød. Mange fra landet trakk inn til de større byer, men i de trange forhold der var smittefaren ekstra stor. I Kina kan man ha hatt mer ni millioner ofre.<ref name=":0" />

Den første verdenskrigs ledsagende kolonikriger svekket områder i det som senere ble til landene [[Tanzania]], [[Zambia]] og [[Mosambik]], og her herjet sykdommen særlig heftig.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 84, 108 ff.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 18 ff.</ref>

[[New Zealand]] ble hjemsøkt sterkest under ''Black November'' 1918, da de første troppestyrkene kom hjem fra krigen.<ref>Geoffrey Rice: ''Black November. The 1918 Influenza Epidemic in New Zealand.'' Allen & Unwin, Wellington 1988.</ref> I New Zealand døde det 8600 av spanskesyken, mer enn det dobbelte av antallet falne soldater. På ett tidspunkt var hele det offentlige liv lammet. Særlig hardt rammet var [[māori]]ene. Sykdommen traff mange av deres bosetninger, ofte helt uten forvarsel. Ofte var så mange rammet at ingen lenger kunne trå til for å pleie de syke eller begrave de døde. Det var omtrent like dramatisk på [[Samoa]], der en femtedel av befolkningen, 7500 mennesker, døde. Samoaøyene ble interessante for ettertidens forskning, idet Vest-Samoa på få uker mistet 22 % av befolkningen, mens [[amerikansk Samoa]] 70 kilometer unna var så godt som sykdomsfri, vel takket være de rigide karantenetiltak der.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 104 ff.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 19 f.</ref>
[[Fil:Spanish flu victims burial North River Labrador 1918.JPG|mini|Begravelser av influensaofre i kanadiske Labrador i 1918]]
Også Amerikas urbefolkninger var hardt rammet. Her var det åpenbart befolkninger som var immunologisk enda dårligere bevæpnet enn de innvandrede fra Europa og deres etterkommere.{{Tr}} Mexico skal ha mistet nesten 440.000 menneskeliv, i [[Britisk Guyana]] var det i første rekke indianerne som ble syke - og av dem døde 25 prosent.{{Tr}} I Nord-Amerika rammet spanskesyken særlig [[inuitt]]ene i Alaska og Nord-Canada, og en fjerdedel av indianerne der ble syke, 25 prosent av dem døde.{{Tr}} Mange inuittlandsbyer mistet sin voksne befolkning; man fant barn i armene til deres døde mødre. En enkelt person brakte med seg smitten til småstedet Wales, og en uke etter var 178 av dets  396 innbyggere døde. I mange landsbyer var 85&nbsp;prosent av befolkningen døde, de overlevende var for det meste barn.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 114 f., 117 ff.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 16 f.</ref> I inuittbosetningen Cartwright i kanadiske [[Labrador (Canada)|Labrador]] led i slutten av oktober 1918 96 av de 100 personer som levde der av spanskesyken, og av dem døde 26. I mange familier var alle syke slik at ingen lenger var i stand til å lage mat eller passe ilden. I bosetningen Okak hadde bare 59 av de en gang 266 innbyggere overlevd. Misjonærer fant en åtte år gammel pike som skulle ha overlevd i fem uker ved siden av fire lik. Temperaturen var da −30 grader celsius; hun hadde smeltet snø med julelys for å få drikkevann.<ref>Pete Davies: ''Catching Cold – The Hunt for a Killer Virus.'' Penguin Books, London 1999, ISBN 0-14-027627-0</ref>

[[Fil:PreventDiseaseCarelessSpitting.jpg|mini|Amerikansk plakat som advarer mot blant annet spytting]]