Redigerer Sosial støtte (avsnitt)

===To dominerende modeller===
Det finnes to dominerende hypoteser som befatter seg med sammenhengen mellom sosial støtte og helse: bufferhypotesen og dirrekteeffekthypotesen<ref name=Cohen />. Hovedforskjellen mellom disse to hypotesene er at direkteeffekthypotesen predikere at sosial støtte er gunstig hele tiden, mens bufferhypotesen predikerer at sosial støtte er mest gunstig ved opplevelser som innebærer mye stress. Det foreligger evidens for begge hypotesene<ref name=SETReview />.

Sosial støtte blir i bufferhypotesen en beskyttelse (eller en «buffer») mot stressende livshendelser (for eksempel tap av ektefelle eller å miste jobben sin)<ref name=Cohen />. Evidens for stressbuffere har blitt funnet når sammenhengen mellom stressende livshendelser og dårlig helse er svakere for mennesker med høy grad av sosial støtte enn for mennesker med lav grad av sosial støtte. Den svake sammenhengen mellom stress og helse for mennesker med høy grad av sosial støtte blir ofte fortolket som at sosial støtte har beskyttet mennesker fra stress. Stressbuffere er mer sannsynlig å bli observert for opplevd støtte enn for sosial integrasjon<ref name=Cohen /> eller mottatt støtte<ref name=Barrera />.

Mennesker med høy grad av sosial støtte er i direkteeffekthypotesen (også kalt hovedeffekthypotesen) ved bedre helse enn mennesker med lav grad av sosial støtte, uansett om man er utsatt for stressende livshendelser eller ikke<ref name=Cohen />. I tillegg til å vise en buffereffekt, hadde opplevd sosial støtte en konsistent direkteeffekt på psykisk helse<ref name="Lakey, B., & Cronin, A. 2008 385–408"/>. Både opplevd sosial støtte og sosial integrasjon viste hovedeffekter for fysisk helse<ref name=U2009 />. Imidlertid viser mottatt (forventet) støtte sjeldent hovedeffekter<ref name=Barrera /><ref name=U2009 />.