Redigerer Slaveopprøret på St. Jan i 1733 (avsnitt)

== Slutt på slavehandel og slaveri ==
Danmark forbød slavehandel på [[Gullkysten]] fra 1. januar 1803, men slaveriet fortsatte likevel på øyene i Karibia. Da England satte fri sine slaver i British West Indies i 1838, begynte slavene på St. John å rømme til nærliggende [[Tortola]] og andre britiske øyer.<ref name="HistSociety">{{Kilde www|url=http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/Emancipation-Timeline.htm?limited=1 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728060751/http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/Emancipation-Timeline.htm?limited=1 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref> 24. mai 1840 stjal elleve slaver fra St. John en båt og rømte til Tortola i løpet av natten. De åtte mennene (Charles Bryan, James Jacob, Adam [alias Cato], Big David, Henry Law, Paulus, John Curay), og tre kvinner (Kitty, Polly, og Katurah) var fra Annaberg-plantasjen og ti Leinster Bay-eiendommer. Bror Schmitz, den lokale [[misjonær|misjonæren]] fra [[Brødremenigheten|Moravian]], ble sendt til Tortola av politiet på St. John for å overtale slavene til å komme tilbake. Etter å ha møtt de rømte slavene og politiet på Tortola, vendte Schmitz tilbake til St. John for å formidle slavenes beslutning om å holde seg unna. Den dårlige behandlingen de fikk av tilsynsmennene på plantasjene var grunnen. Etter at de tilsynsmennene ble byttet ut på plantasjen, vendte Charles Bryan, hans kone Katurah og James Jacobs tilbake til arbeidet ved Leinster Bay-plantasjen. Kitty, Paulus, David og Adam flyttet til St. Thomas. Henry Law, Petrus og Polly ble på Tortola. John Curry flyttet til [[Trinidad]]. Ingen av de rømte slavene ble straffet.<ref name="OhterRevolt">{{Kilde www|url=http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/StJohn-OtherRevolt.htm?limited=1 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728060841/http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/StJohn-OtherRevolt.htm?limited=1 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref>

Slaver og frie afrikanere ba de lokale styresmaktene og den danske regjeringen om å avskaffe slaveriet. 3. juli 1848, 114 år etter slaveopprøret i 1733, arrangerte slavene på [[Saint Croix|St. Croix]] en ikke-voldelig massedemonstrasjon for å avvikle slaveriet i den danske kolonien. Generalguvernøren [[Peter von Scholten]] erklærte da slaveriet som opphørt i Dansk Vest-India.<ref name="ST.CROIX">{{cite web |url=http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |title=Monuments and sites in St. Croix |accessdate=20. juli 2008 |work=The slave ship Fredenborg: An information project |publisher=United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization |date= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120210151324/http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |archivedate=2012-02-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120210151324/http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |arkivdato=2012-02-10 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-23 |arkiv-dato=2005-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051229150115/http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |url-status=yes }}</ref>