Redigerer Slaget ved Vigobukta (avsnitt)

=== Methuen-avtalene ===
Suksessen ved Vigo hadde store følger for Storalliansen. Da den bourbonske [[Filip V av Spania|Filip V]] tok over den spanske tronen, ønsket kong [[Peter II av Portugal]] å holde vennskapet med den mer mektige naboen, og signerte en allianse med Frankrike i juni 1701. Men det var tryggheten til det oversjøiske imperiet til Portugal som var viktigste, og ikke så mye grensen i innlandet.<ref name="roger167">Roger: ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' s. 167</ref> For å beskytte handelsrutene til Portugal fra Sør-Amerika, visste ministrene i Lisboa at de måtte allierer seg med den dominerende marinen i Atlanterhavet. Etter at Rooke vant ved Vigo, var det tydelig at de maritime maktene hadde den sterkeste marinen.<ref name="roger167"/>

I mai 1703 signerte portugiserne Meuthen-traktaten med England. «Bevaringen av våre oversjøiske kolonier gjør det uunnverlig for oss å ha god forbindelse med maktene som nå kommanderer havet», kommenterte José da Cunha Brochado, den portugisiske ministeren i London. «Kostnaden er stor, men for oss er en slik forståelse essensiell».<ref name="roger167"/> Det var en triumf for de allierte å skille Portugal fra den franske alliansen: med Lisboa som base for den allierte flåten, da kunne de dominere Gibraltarsundet og hindre franske kamphandlinger i Middelhavet.<ref>Wolf: ''The Emergence of the Great Powers: 1685–1715,'' s. 69</ref> Men en allianse med Portugal tvang frem en stor endring i strategien til de allierte: De maritime maktene var nå bundet til å føre kamper i Spania, med en armé basert i Lisboa, og en annen i øst i Catalonia. Dette skulle vise seg å bli en stor byrde og felttoget på halvøya ble en katastrofe, men i det lange løp ble den kommersielle gevinsten av avtalen en viktig del av den kommende rikdommen til Storbritannia. Seieren i Vigo var derfor et indirekte, men et stort bidrag til velstanden til Storbritannia utover 1700-tallet.<ref name="roger167"/>