Redigerer Slaget ved Sedan (1940) (avsnitt)

== Den tyske kryssingen av Meuse==

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-769-0229-12A, Frankreich, Guderian, "Enigma".jpg|miniatyr|General Heinz Guderian i sin kommandovogn under slaget om Frankrike {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-769-0229-12A / Borchert, Erich (Eric) / CC-BY-SA 3.0}}]]
[[Fil:Slaget ved Sedan (12. mai 1940).svg|miniatyr|Den tyske fremrykkingen ved Sedan, 12. mai 1940, ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Slaget_ved_Sedan_%2812._mai_1940%29.svg/1665px-Slaget_ved_Sedan_%2812._mai_1940%29.svg.png større kart]), underliggende kart fra Openstreetmap og fra 2021]]
=== Erobringen av Sedan ===

Hovedproblemet for general Heinz Guderian ved kryssingen av elven [[Maas|Meuse]] (nederlandsk: Maas) ved Sedan var mangelen på artilleri. Flere batterier sto fast i trafikken gjennom Ardennene, og han kunne ikke klare seg kun med batteriene hans panserdivisjoner hadde. Kryssingen var avhengig av støtte fra Luftwaffe. General [[Hugo Sperrle]], sjef for luftflåte 3 (tysk: Luftflotte 3), hadde planlagt et konvensjonelt, kort bombardement før bakkestyrkene forserte elven Meuse. Etter forberedende angrep skulle bombefly ødelegge de franske forsvarsverkene i et konsentrert angrep på 20 minutters varighet. Angrepet var planlagt for klokken 16:00. I samarbeid med 2. flykorps (tysk: II. Fliegerkorps) hadde Guderian imidlertid utviklet et konsept med gjentatte angrep (engelsk: the rolling raid). Planen med et samlet angrep ble oppgitt og de tyske flyskvadronene skulle angripe i små formasjoner, men konstant, gjennom dagen. Det ble vurdert at effekten ville være gunstig av tre grunner; det franske artilleriet ville bli slått ut, gjentatte flyangrep ville skade de franske styrkenes moral, og mindre formasjoner med tyske fly kunne mer systematisk og nøyaktig angripe mål som bunkere.<ref name="Frieser 2005, p. 154">Frieser 2005, s. 154.</ref>

Ukjent for general Heinz Guderian så hadde hans overordnede, general Ewald von Kleist, kontaktet general Loerzer og avlyst Guderians foreslåtte utstrakte og systematiske angrep, til fordel for ett kort og massivt. Guderian klaget, men von Kleist ignorerte ham. Allikevel, morgenen etter avviste Loerzer ordren fra von Kleist og gikk i gang med utstrakte angrep, som diskutert med Guderian. I etterkant sa Loerzer at den offisielle ordren fra Hugo Sperrle hadde blitt mottatt for sent til å kunne endre planen.<ref name="Hooton 2007, p. 64">Hooton 2007, s. 64.</ref> XIX. Panzerkorps under general Heinz Guderian rykket inn i den delen av Sedan som ligger øst for elven om kvelden 12. mai 1940, han rapporterte at det ikke var noe tegn til fienden.<ref name="Healy 2007, p. 51">Healy 2007, s. 51.</ref> 

Tidlig om morgenen 13. mai fant 10. panserdivisjon sin posisjon for kryssingen av elven Meuse, mot tettstedet Wadelincourt, sør for sentrum av Sedan. Nordvest for sentrum var 2. panserdivisjon i posisjon for å krysse elven med tettstedet Donchery. Den 1. panserdivisjon gjorde seg klar for å krysse ved Gaulier, nær Floing, i senter av Sedans taktiske front. Luftwaffe skulle konsentrere sitt angrep i området mellom Gaulier og Wadelincourt. For å supplere flystøtten, tok Guderian det meste av artilleriet fra sine panserdivisjoner, og plasserte det nær Gaulier.<ref name="Healy 2007, p. 52">Healy 2007, s. 52</ref> Artilleristene manglet imidlertid ammunisjon, så gjentatt og ødeleggende beskytning var umulig. Luftwaffe måtte gjøre hoveddelen av jobben.<ref name="Healy 2007, p. 52"/> Guderian rapporterte at hans korps bare hadde 141 kanoner, mot 174 på den franske siden.<ref name="Frieser 2005, p. 157">Frieser 2005, s. 157.</ref> Nord og sør for Sedan kunne de franske X korps og XXXXI korps (fra festningen Charleville-Mézières) også bidra med artilleribeskytning mot Guderians panserstyrker mens de krysset elven.<ref name="Frieser 2005, p. 157"/> Den langsomme fremrykkingen av tysk artilleri bidro til tysk underlegenhet, som var 1:3.<ref name="Frieser 2005, p. 157"/> Utpå kvelden bidro det tyske artilleriet mer, men med liten effekt. Den 2. panserdivisjon måtte angripe uten artilleristøtte, og Guderian anså at utfallet ville bli bestemt av Luftwaffes innsats, i rollen som flyvende artilleri.<ref name="Frieser 2005, p. 157"/>

=== Luftwaffes angrep ===
Luftwaffes luftflåte (tysk: Luftflotte) 3 og 2 under general [[Albert Kesselring]] gjennomførte det inntil da kraftigste bombardement fra luften, og Luftwaffes mest intense under hele krigen.<ref>Frieser 1995, s. 193.</ref> To stupbombevinger (tysk: Sturzkampfgeschwader) ble satt inn og fløy 300 tokt mot franske stillinger.<ref>Weal, s. 46</ref> Totalt fløy Luftwaffe {{formatnum:3940}} tokt med ni bombevinger (tysk: Kampfgeschwader).<ref name="Hooton 2007, p. 65"/> Luftangrepene var planlagt å vare i 8 timer, fra 08:00-16:00.<ref>Healy 2007, s. 52–53.</ref><ref name="Hooton 2007, pp. 64-65">Hooton 2007, s. 64–65.</ref> Luftwaffes hovedmål var høydedraget ved la Marfée, om lag 5 kilometer sørvest for sentrum av Sedan. Der var det franske befestede artilleristillinger, og de dominerte det tyske angrepsområdet ved Meuse.<ref name="Hooton 2007, p. 64"/> Angrepet begynte to timer etter plan, men effekten var betydelig. For å fiendens forflytninger patruljerte tyske jagerfly området, og beskjøt befestninger. Luftwaffes angrep isolerte den fremste franske forsvarslinjen.<ref name="Hooton 2007, p. 65">Hooton 2007, s. 65.</ref> Luftangrepet brøt ned de franske forsvarernes moral. Artilleristene, som var ryggraden i forsvarsstillingene, hadde flyktet fra sine stillinger før det tyske infanteriet angrep. Luftwaffe tapte kun 6 fly i angrepet.<ref name="Hooton 2007, p. 65"/>

{{sitat|Et angrep fra Stukaer... kan ikke beskrives, det er fullstendig utenfor fatte-evne for de som ikke har opplevd det. Støyen alene gir slik skrekk at kroppen blir paralysert, den fremdeles aktive tanken er overbevist om at hvert eneste fly kommer mot deg.|note=<ref group="note">An attack by Stukas ... cannot be described, it is entirely beyond the comprehension of anyone who has not experienced it. The noise alone strike such terror that the body become paralysed, the still active mind is convinced that each and every aircraft is coming for you personally.</ref><ref name="Jackson2004_211">Jackson 2004, s. 211</ref>|En britisk soldats beskrivelse av angrep fra [[Junkers Ju 87]], kjent som «Stuka», under felttoget i 1940}}

Den 55. franske infanteridivisjon var ikke forberedt på et slikt angrep. De franske soldatene beskrev den massive psykologiske effekten av luftangrepene, særlig sirenen til stupbombeflyet Ju 87 (stuka). Etter krigen ble det avdekket at ingen av bunkerne hadde blitt ødelagt av direkte treff.<ref name="Frieser 2005, p. 161">Frieser 2005, s. 161.</ref> Videre ble det registrert kun 56 tap blant de franske forsvarerne.<ref name="Frieser 2005, p. 161"/> Det var den indirekte effekten som gjorde utslaget. Telefonlinjer ble ødelagt (de fleste lå på bakken, og var ikke gravd ned) ved bombingen, de lammet divisjonens kommikasjon, og den psykologiske skaden ødela dens forsvarskapasitet.<ref name="Frieser 2005, p. 161"/> Sammenbruddet i moral førte til «panikken ved Bulson». Rundt klokken 19 den 13. mai ble en misvisende rapport fra en fransk artilleriobservatør spredt, at det var tyske stridsvogner på vei mot tettstedet Bulson. Ryktet spredde seg og førte til at 55. infanteridivisjon flyktet fra sine posisjoner i panikk. Tyske kilder angir at de første stridsvognene krysset Meuse 12 timer etter.<ref>Krause & Cody 2006, s. 172.</ref> Da det falske ryktet ble avdekket hadde de fleste av artilleristene og infanteristene forlatt sitt tunge utstyr.<ref name="Frieser 2005, p. 175">Frieser 2005, s. 175.</ref>

=== 1. panserdivisjon ved Gaulier ===
[[Fil:Slaget ved Sedan (13. mai 1940).svg|miniatyr|Det tyske angrepet ved Sedan, 13. mai 1940 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Slaget_ved_Sedan_%2813._mai_1940%29.svg/2149px-Slaget_ved_Sedan_%2813._mai_1940%29.svg.png større kart]), underliggende kart fra Openstreetmap og fra 2021]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1971-088-63, Frankreich, Aiglemont, Maas-Übergang.jpg|miniatyr|Tyske infanterister i ferd med å krysse Meuse, mai 1940 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1971-088-63 / Lohmeyer / CC-BY-SA 3.0}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1991-042-32A, Westfeldzug, Pontonfähre.jpg|miniatyr|Tysk stridsvogn på pontongflåte i mai 1940{{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1991-042-32A / CC-BY-SA 3.0}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1978-062-24, Floing, Pontonbrücke über die Maas.jpg|miniatyr|Tysk pontongbro over Meuse i mai 1940{{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1978-062-24 / CC-BY-SA 3.0}}]]
I senter for kryssingen av Meuse, og angrepet var 1. panserdivisjon, støttet av infanteriregimentet Großdeutschland og stormpionerbataljon 43 (tysk: Sturmpionier-Battalion 43), siden divisjonen kun hadde ett infanteriregiment.<ref name="Frieser 2005, p. 161"/> Infanteriregimentet Großdeutschland forble underlagt 1. panserdivisjon for resten av felttoget,<ref name="Healy 2007, p. 53">Healy 2007, s. 53.</ref> og det var den første tyske enheten som brøt gjennom de franske stillingene ved høydedrag 247, som dominerte Gaulier. Regimentet oppdaget til sin store overraskelse at Luftwaffes bombing ikke hadde ødelagt de franske forsvarernes bunkere. Fransk håndvåpenild stoppet tyske infanterister fra å krysse Meuse med gummibåter ved Pont Neuf, som planlagt og regimentet trakk seg tilbake. Rekognosering fant at en fransk bunker, nummer 211, fremdeles var aktiv. En tropp med lette infanterikanoner (tysk: 7.5 cm leichtes Infanteriegeschütz 18) klarte ikke å slå ut den franske stillingen. En [[8,8 cm FlaK|8.8&nbsp;cm]] luftvernkanon ble så kjørt frem og klarte å slå ut bunkeren. Igjen mislyktes kryssingen, av beskyting fra et maskingevær fra en annen fransk forsvarsstilling. Regimentets 2. bataljon klarte å ta stillingen, og deretter krysset hele regimentet elven Meuse.<ref name="Frieser 2005, p. 161"/> Resten av dagen forflyttet regimentet seg inn i de franske forsvarsstillingene på den andre siden av elven, 2. bataljons 6., 7., og 8. kompani tok ut ulike franske bunkere. Til tross for at to andre bataljoner hadde blitt oppholdt lenger sør, så ble høyde 247 inntatt klokken 20:00.<ref name="Frieser 2005, pp. 161–162">Frieser 2005, s.161–162.</ref> Regimentet Großdeutschland hadde med det trengt {{convert|8|km|mi}} inn i den franske forsvarslinjen.<ref name="Healy 2007, p. 53"/>

Lenger vest, var høyde 301 inntatt av første rifleregiment under oberst [[Hermann Balck]] før natten falt på. Ved hjelp av to tropper fra 3. kompani av 34 stormpionerbataljon, hadde de klart å slå ut de franske stillingene der. Regimentet kjempet seg frem og observerte 2. panserdivisjon, som utgjorde venstre flanke av den tyske kryssingen av Meuse og angrepet, kjempe mot franske forsvarsstilinger ved tettstedet Donchery. Flere tyske stridsvogner ble slått ut. Første rifleregiment under 1. panserdivisjon hadde krysset grensen til 2. panserdivisjons område, og hjalp deres fremrykking med å slå ut flere franske bunkere, og stengte veien Donchery-Sedan. Det tyske infanteriet lyktes i å slå ut fleste av de franske stillingene i området med bruk av [[flammekaster]].<ref name="Frieser 2005, pp. 166–167">Frieser 2005, s. 166–167.</ref> Den siste franske bunkeren i området overga seg 22:40 den 13. mai 1940. På det tidspunktet hadde elementer av både 1. panserdivisjon og 2. panserdivisjon kommet seg over elven Meuse.<ref name="Frieser 2005, pp. 166–167"/>

=== 2. panserdivisjon ved Donchery ===

Den 2. panserdivisjonen hadde fått den mest utfordrende oppgaven. Under fremrykkingen gjennom Ardennene ble det først forsinket, og kom så sent til tettstedet Donchery, 3 kilometer vest for sentrum av Sedan, hvor de skulle krysse elven Meuse at 1. panserdivisjon og 10. panserdivisjon allerede hadde begynt å krysse. Divisjonen måtte krysse åpent terreng de siste 3&nbsp;kilometer før det nådde elven. Det førte til at divisjonen ble beskutt, både fra Donchery og fra 75 mm artilleri ved slottet Bellevue, litt øst for tettstedet og flere stridsvogner ble slått ut.<ref name="Frieser 2005, p. 172">Frieser 2005, s. 172.</ref> Mesteparten av artilleriet tilgjengelig for de franske forsvarerne ved Sedan var konsentrert ved 2. panserdivisjons frontavsnitt. De fleste var i bunkerne på sørsiden av elven, men noen batterier fra den franske 102. infanteridivisjon i nordvest, ved Charleville, deltok også i beskytningen. Den eneste måten 2. panserdivisjon kunne svare var med [[haubits]]er, men divisjonen hadde avgitt de til 1. panserdivisjon. Den disponerte kun 24 kanoner, og de ankom ikke kampområdetfør klokken 17:00. Da de ankom hadde de kun et par granater tilgjengelig per kanon, grunnet logistiske problemer i Ardennene.<ref name="Frieser 2005, p. 173">Frieser 2005, s. 173.</ref>

De første forsøkene fra 2. panserdivisjon på å krysse Meuse ble slått tilbake av de franske forsvarerne. Heldigvis for general Guderian hadde 1. panserdivisjon lyktes i å krysse elven, og rykket frem mot de franske stillingene ved angrepets høyre flanke, ved Donchery. Noen av 1. panserdivisjon slo ut de franske bunkerne, mens stormingeniørtropper nøytraliserte kanonene ved slottet Bellevue.<ref name="Frieser 2005, p. 173"/> Med artilleribeskytning på høyre flanke fjernet, krysset enheter fra 2.  panserdivisjons venstre flanke elven Meuse og infiltrerte de franske forsvarsstillingene overfor Donchery rundt klokken 20:00. De franske bunkerne på sørsiden av Donchery fortsatte beskytningen og det var ikke før klokken 22:20, etter mørket hadde falt på, at det tyske brohodet kunne forsterkes uten store problemer.<ref name="Frieser 2005, p. 173"/>

=== 10. panserdivisjon ved Wadelincourt ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-L05202, Walter Rubarth.jpg|miniatyr|Sersjant Walter Rubarth, bidro avgjørende til 10. panserdivisjons kryssing av Meuse ved Sedan {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-L05202 / CC-BY-SA 3.0}}]]
Den 10. panserdivisjon, som den 2. panserdivisjon, hadde avgitt sine tunge artilleribatterier for å støtte 1. panserdivisjon. Det eneste den hadde da kryssingen av elven Meuse begynte var 24 lette 105&nbsp;mm haubitsere.<ref name="Frieser 2005, p. 168">Frieser 2005, s. 168.</ref> Det var i tillegg mangel på ammunisjon til de få kanonene de hadde. Luftwaffes bombing var ikke til hjelp for 10. panserdivisjon, da de fleste flyangrepene var til støtte for 1. panserdivisjons kryssing av Meuse i den sentrale angrepssektoren. Det medførte at alt artilleriet og maskingeværstillingene i området ved tettstedet Wadelincourt var intakt.<ref name="Frieser 2005, p. 168"/> I tillegg til dette forhindret den nylig utplasserte franske 71. infanteridivisjon i området ved tettstedet Remilly-Aillicourt en rask tysk fremrykking. Før de kunne krysse elven i gummibåter måtte de tyske angriperne rykke frem over åpent og flatt terreng i en lengde av rundt {{convert|600|-|800|m|ft|-2}}.<ref name="Frieser 2005, p. 168"/>

{{sitat|Franskmennene ser virkelig ut til å ha mistet all sunn fornuft! Hvis ikke, så kunne og ville de ha stoppet oss!|note=<ref group="note">The French seem really to have lost all common sense! Otherwise they could and would have stopped us!</ref><ref>May, 2000, s. 459</ref>|Generaloberst [[Fedor von Bock]]s krigsdagbok, 13. mai 1940, etter pansergruppe Kleists krysning av elven Meuse ved Sedan}}

Ingeniør- og pionertropper fra divisjonen hadde samlet seg ved tettstedet Bazeilles for å klargjøre gummibåtene for å krysse Meuse ved Wadelincourt, da en artillerisalve fra de franske forsvarerne ødela 81 av 96 gummibåter.<ref name="Frieser 2005, p. 168"/> Angrepsplanen hadde involvert både 69. og 89. infanteriregiment, men med tapet av så mange båter ble det kun 86. infanteriregiment som foretok den innledende kryssingen, og 69. infanteriregiment ble igjen som reserve for å følge etter.<ref name="Frieser 2005, p. 168"/>

Det første forsøket på å krysse Meuse var nesten totalt mislykket for 10. panserdivisjon. Kun en gruppe på 11 mann (5 ingeniørsoldater og 6 infanterister) fra 2. kompani, 49. panserpionerbataljon (tysk: Panzerpionier-Batailion 49), avgitt til 1. bataljon, 86. infanteriregiment, kom seg over i en gummibåt. Uten støtte, og på eget initiativ, åpnet denne lille gruppen, ledet av [[sersjant]] (tysk: Feldwebel) Walter Rubarth, en avgjørende luke i det franske forsvaret ved å slå ut 7 bunkere. Etterfølgende enheter fra 1. bataljon i 86. infanteriregiment krysset over klokken 21:00 og stormet de gjenværende bunkerne på høyde 246, hvor de franske hovedstillingene var plassert. Utpå kvelden var målet for dagens fremrykking nådd, og brohodet over Meuse forsterket.<ref name="Frieser 2005, pp. 169–172">Frieser 2005, s. 169–172.</ref>

=== Alliert bombing av Sedan ===
[[Fil:Fairey Battle - Royal Air Force in France, 1939-1940. C449.jpg|miniatyr|RAFs bombefly av typen [[Fairey Battle]] hadde ekstreme tap under bombing av Sedan]]

I den sentrale tyske angrepssektoren ved Gaulier brukte de tyske styrkene [[3,7 cm PaK 36]] panservernkanon for å støtte infanteristene på den andre siden. Klokken 01:00 den 14. mai var en pontongbro klar som pansrede biler ([[Leichter Panzerspähwagen|Sd.Kfz. 222]] og Sd.Kfz 232) kunne bruke. Franske rapporter hevdet at tyske stridsvogner hadde krysset over Meuse på pontongbroene. Det var feil, da de første stridsvognene krysset klokken 07:20 den 14. mai. Før det hadde en mengde lastebiler, pansrede kjøretøy og annen trafikk passert.<ref name="Healy 2007, p. 53"/>

Den tyske erobringen av Sedan og utvidelsen av brohodene ved Meuse førte til fransk innsats for å isolere de tre panserdivisjonene. General Gaston-Henri Billotte, øverstkommanderende for 1. franske armégruppe, hvis høyre flanke endte ved Sedan, ivret for at broene skulle ødelegges med flyangrep, overbevist om at «Over de vil enten seier eller nederlag bevege seg!»<ref group="note">"over them will pass either victory or defeat!"</ref>.<ref name="Hooton 2007, p. 65"/><ref name="Healy 2007, p. 53"/> General Marcel Têtu, øverstkommanderende for de taktiske allierte flystyrkene ga følgende ordre: «Konsentrer alt på Sedan. Prioritet mellom Sedan og Houx er som {{formatnum:1000000}} til 1».<ref group="note">"Concentrate everything on Sedan. Priority between Sedan and Houx is at 1,000,000 to 1"</ref><ref name="Frieser 2005, p. 179">Frieser 2005, s. 179.</ref>

[[RAF]]s No. 103 Squadron og No. 150 Squadron under RAF Advanced Air Striking Force (AASF) fløy 10 tokt mot målene tidlig om morgenen den 14. mai 1940, de hadde bare ett tap. Mellom klokken 15:00–16:00, tok 71 bombefly fra RAF av, eskortert av allierte jagerfly. Den imponerende eskorten ble stilt i skyggen av store antall tyske jagerfly, som overgikk de allierte i forholdet 3:1.<ref name="Terraine 1985, pp. 134–135">Terraine 1985, s. 134–135.</ref> RAFs No. 71 Wing tapte 10 [[Fairey Battle]] og 5 [[Bristol Blenheim]]. No. 75 Wing tapte 14–18 Battle og No. 76 Wing tapte 11 11 Battle.<ref name="Terraine 1985, pp. 134–135"/> Av totalt 71 bombefly som ble sendt ut gikk 40–44 tapt, en tapsrate på mellom 56–62 prosent.<ref name="Terraine 1985, pp. 134–135"/> AASF mistet også 5 [[Hawker Hurricane]] jagerfly.<ref name="Terraine 1985, pp. 134–135"/> AASF fløy totalt 81 tokt og mistet 52 prosent av sin styrke. RAFs No 2 Group bidro også med 28 tokt.<ref name="Hooton 1994, p. 252">Hooton 1994, s. 252.</ref> Resultatene fra bombingen var dårlige, tre broer var skadet, og en var muligens ødelagt.<ref name="Terraine 1985, pp. 134–135"/>

Det franske flyvåpenet, [[Armée de l'air et de l'espace|Armée de l'air]], var under kommando av general Marcel Têtu, styrkesjef (fransk: Commandant des Forces) for den nordøstlige fronten (fransk: Aeriennes de Cooperation du Front Nord-Est)<ref>Hooton 1994, s. 240.</ref> og støttet sjelden den britiske innsatsen, tross betydelige forsterkninger. I gjennomsnitt fløy de bare ett tokt per dag.<ref>Hooton 1994, s. 249.</ref> En viktig grunn for dette var de store franske tapene de to foregående dagene. Under slaget om Maastricht i Nederland hadde bombeflygruppens (fransk: Groupement de Bombardement, eller GB) skvadroner store tap. GB I/12 og II/12 hadde bare 13 LeO 451 igjen (vanlig antall fly i en skvadron var 12, så nesten halvparten av de to skvadronenes fly var tapt). Tilsvarende hadde bombe- og angrepsgruppen (fransk:Groupement de Bombardement d'Assaut 18, GBA 18) bare 12 av Breguet 693 igjen.<ref>Jackson 1974, s. 62.</ref> GB I/34 og II/34 kunne mønstre 8 fly av totalt 22 [[Amiot 143]], I/38 stilte 7 av 12, og II/38 stilte 6 av 11.<ref>Jackson 1974, s. 62–63.</ref> Alle disse gruppene ble sendt mot Sedan den 14. mai 1940. Eskorte ble gitt av jagerflygruppen (fransk: Groupement de Chasse, GC). GC III/7 med 12 Morane 406, 12 Bloch 152 fra I/8 og 9 [[Dewoitine D.520]]s fra I/3 deltok. GBA 18 ble eskortert av 15 Bloch 152 fra GC I/8. Toktene kostet franskmennene 5 bombefly, to fra bakkeskyts.<ref name="Frieser 2005, p. 181"/><ref>Jackson 1974, s. 63–64.</ref> Etter denne dagen var den franske bombeflystyrken eliminert fra luftkampene over Sedan, de alliertes innsats med fly ble gjort av britiske AASF.<ref>Jackson 1974, s. 64.</ref>

De allierte bombeflyene hadde stort sett dårlig beskyttelse, av totalt 93 tokt med jagerfly (60 av franskmennene) ble flydd.<ref name="Hooton 2007, p. 65"/> Det franske flyvåpenet mistet 21 jagerfly under luftkampene ved Sedan.<ref name="Hooton 2007, p. 65"/> Det tyske luftforsvaret ved Sedan ble snart forsterket av 26. jagerflyving (Jagdgeschwader 26) og 27. jagerflyving (tysk: Jagdgeschwader 27).<ref name="Hooton 1994, p. 252"/> Jagerflyving 53 (tysk: Jagdgeschwader 53) var en av de ledende tyske enhetene, ansvarlig for høye allierte tap, de angrep franske bombefly som forsøkte, der britene hadde mislyktes. Den viktigste grunnen til at angrepene ikke ga noe resultat var manglende koordinering. Sammen med jagerfly hadde de tyske styrkene konsentrert luftvern ved Sedan, totalt var det 303 [[luftvern]]kanoner.<ref name="Frieser 2005, p. 180">Frieser 2005, s. 180.</ref> Denne styrken ble etablert med 102. flakregiment i senter, med 88&nbsp;mm, 37&nbsp;mm, hurtigskytende 20&nbsp;mm kanoner.<ref name="Healy 2007, p. 56">Healy 2007, s. 56.</ref> Så kraftig var det tyske luftvernet at de allierte omtalte det som «helvete langs Meuse».<ref name="Frieser 2005, p. 180"/> Den 14. mai fløy de allierte 250 tokt, det franske flyvåpenet mistet 30 fly (en annen kilde sier 21),<ref name="Hooton 2007, p. 65"/> og britiske RAF mistet 20 jagerfly.<ref name="Frieser 2005, p. 181">Frieser 2005, s. 181.</ref> Ytterligere 65 allierte fly ble sterkt skadet.<ref name="Frieser 2005, p. 181"/> Av totalt 109 bombefly fra RAF som ble sendt ut ble 47 skutt ned.<ref name="Frieser 2005, p. 181"/> Det betød at 167 allierte fly hadde gått tapt, mot ett  mål.<ref name="Frieser 2005, p. 181"/> Den tyske general Bruno Loerzer omtalte 14. mai som «jagerflyets dag».<ref name="Hooton 2007, p. 65"/>

De tyske generalene,  særlig Heinz Guderian, var lettet over at Luftwaffe hadde hindret de allierte bombeflyene fra å slå ut broene, hvor både forsyninger og ytterligere soldater til felttoget krysset elven Meuse. Da natten falt på 14. mai hadde minst 600 tyske stridsvogner kommet over Meuse, og den tyske seieren i luftkampen hadde vært avgjørende for hele felttoget i vest.<ref name="Healy 2007, p. 60">Healy 2007, s. 60.</ref>