Redigerer Slaget ved Marathon (avsnitt)

== Konklusjon ==
Marathon var ikke på noen måte en avgjørende seier over perserne, men det var første gang at grekerne hadde slått perserne på land, og «deres seier styrket grekerne med en tro på sin skjebne som var å bestå i tre århundrer, en tid der vestlig kultur ble født». (J.F.C. Fuller, ''A Military History of the Western World''.) I dette gjentar Fuller [[John Stuart Mill]]s berømte mening om at slaget ved Marathon var en viktigere begivenhet for britisk historie enn [[slaget ved Hastings]]. Kampouris ser på slaget som et nederlag for rene maritime operasjoner, på grunn av deres innebygde svakheter.

Den lengstvarende arven fra Marathon var knipetangsmanøveren. Noen historikere har hevdet at den var tilfeldig og ikke en bevisst handling av Miltiades, som de sier det, var det virkelig ''[[slaget ved Cannae|Cannae]] før Cannae''? I slag med hoplitter var de to sidene vanligvis sterkere enn sentrum, fordi de enten var det svakeste punktet (høyre side) eller det sterkeste punktet (venstre side). Men før Miltiades (og etter ham frem til [[Epaminondas]]) var dette bare en sak om kvalitet, ikke kvantitet. Miltiades hadde personlig erfaring fra den persiske hæren og visste dens svakheter. Ettersom hans handlinger etter slaget viser (invasjonene av Kykladene), hadde han en integrert strategi med tanke på å beseire perserne, derfor er der ingen grunn til at han ikke kunne ha tenkt ut en god taktikk. Knipetangsmanøveren har blitt brukt jevnlig siden. Et eksempel er [[Deutsches Heer|Tysklands hær]] som brukte en taktikk i [[slaget ved Tannenberg (1914)|slaget ved Tannenberg]] under [[første verdenskrig]] som lignet den som ble brukt av grekerne ved Marathon.