Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

==== Aksemaktenes bombefly ====
Luftwaffe var i utgangspunktet utrustet og trent for å yte taktisk støtte til hæren, slik de med stort hell hadde gjort i tidligere felttog i krigen. De hadde derfor lette og middelstunge bombefly, men manglet tunge bombefly til strategisk bombing tilsvarende dem som ble brukt i bombekampanjer mot Tyskland senere i krigen.

Det mest benyttede flyet var det middelstunge bombeflyet ''[[Heinkel He 111]]''. Dette flyet var det som oftest forbindes med slaget, både fordi var Luftwaffes viktigste bombefly, og på grunn av den distinkte utformingen av vingene som gjør flyet lett å kjenne igjen. Heinkel-flyet tok den største bombelasten, og var det som klarte seg i slaget.<ref>Mackay 2003, side 66-67</ref> Det lette bombeflyet ''[[Dornier Do 17]]'' var en ''Schnellbomber'' (hurtig bombefly) med liten bombelast og lett bevæpning. Det var svært manøvrerbart og ble brukt til angrep mot mindre mål i lav høyde i de tidlige fasene av slaget, men led store tap mot de britiske jagerflyene. Etter slaget ble Dornier Do 17 tatt ut av tjeneste i vest, der den var for langsom i forhold til den lette bevæpningen. Størst var imidlertid andelen tapte fly av det nye lette bombeflyet ''[[Junkers Ju 88]]'', som fortsatt var under utvikling. Innkjøringsproblemene med denne maskinen var så store at mannskaper under [[slaget om Frankrike]] hadde bedt om å bli overført til Heinkel-bombere.<ref>Hooton 2007, p. 88.</ref> Først på slutten av slaget kom en fullverdig Junker-modell, som ble brukt med hell av Luftwaffe gjennom resten av krigen.

Stupbomberen ''[[Junkers Ju 87]]'' (populært benevnt som Stuka) hadde gjort en god innsats i tidligere luftslag, men led det store tap i møte med britiske jagerfly på grunn av relativt lav hastighet. Det ble derfor stort sett tatt ut av tjeneste etter midten av august.

Tre italienske bombervinger var utstyrt med det middelstunge [[Fiat BR.20]]. På samme måte som de italienske jageravdelingene, manglet bombeavdelingene nødvendig utrustning, blant annet hadde ingen av flyene radio. Flyene viste seg også svært sårbare og led store tap i møte med britenes moderne jagerfly og luftvernkanoner.<ref name="Neulen" />