Redigerer Slaget om Monte Cassino (avsnitt)

=== Ettervirkninger ===

[[11. februar]], etter et siste tredagers angrep på klosterfjellet og Cassino by uten hell, trakk amerikanerne seg tilbake.  Etter to og en halv uke med intense kamper var Andre Korps bekjempet. 34. divisjons innsats i fjellene blir regnet blant de fremste væpnede prestasjoner under hele andre verdenskrig. Til tross for dette mistet de rundt 80% av mennene i infanteribataljonene, rundt 2 200 mann.<ref name="Majdalany, side 91"/><ref>{{Kilde www |url=http://www.homeofheroes.com/moh/nisei/index4_cassino.html |tittel=homeofheroes.com |besøksdato=2007-08-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929120802/http://www.homeofheroes.com/moh/nisei/index4_cassino.html |arkivdato=2007-09-29 |url-status=død }}</ref>

I de første dagene under kampene i februar flyttet general Senger 90. divisjon fra Gariglianofronten til nord for Cassino. Han hadde blitt så skremt av intensiteten i kampene at han «... måtte mønstre all min autoritet for å anmode om at kampene ved Cassino måtte avbrytes slik at vi kunne danne en ny linje ... en posisjon som faktisk måtte ligge nord for brohodet ved Anzio».<ref>E.D. Smith, side 69.</ref> Kesselring avslo anmodningen. I et kritisk øyeblikk var imidlertid Senger i stand til å sette inn 71. infanteridivisjon samtidig som han beholdt 15. Pansergrenaderdivisjonen i kamp, selv om det var denne 71. infanteridivisjon skulle erstatte.

Under slaget kunne en bedre bruk av reserver i avgjørende øyeblikk kunne ha ført til andre resultater. Noen historikere har foreslått at denne svikten å dra nytte av innledende suksesser kan tilskrives general Clarks manglende erfaring. Men svaret kan like gjerne vare at han var overbelastet ved at han var ansvarlig for både offensivene ved Cassino- og Anzio samtidig. Dette synspunktet er støttet av at general Truscott ikke var i stand til, som beskrevet nedenfor, å få tak i Clark for konsultasjon ved et avgjørende utbrudd fra Anzio da det fjerde Cassinoslaget fant sted. Mens general Alexander valgte (av [[logistikk|logistiske]] årsaker) å ha Cassino og Anzio under en kommando og dele Gustavlinjens front mellom U.S. 5. og den britiske 8. Armé, valgte Kesselring å lage en separat 14. armé under general [[Eberhard von Mackensen]] for å kjempe ved Anzio mens han la ansvaret for Gustavlinjen til general [[Heinrich von Vietinghoff]]s 10. Armé.

De amerikanske styrkene som hadde trukket seg tilbake ble erstattet av [[New Zealand 2. divisjon|2. New Zealand divisjon]] og [[Indisk 4. Infanteri divisjon|4. indiske divisjon]] fra den britiske 8. armé på Adriaterhavsfronten kommandert av [[generalløytnant]] [[Bernard Freyberg]].