Redigerer Slaget om Gallipoli (avsnitt)

== Ettervirkninger av Gallipoli ==

[[Fil:Winston Churchill verl sst das Geb ude der Admiralt t (1912).jpg|thumb|Winston Churchill som ung fremgangsrik minister i 1912, tre år senere fikk hans karriere en stygg skramme ved nederlaget i slaget ved Gallipoli]]

Det osmanske riket hadde blitt stemplet som «Europas syke mann» av Tsar [[Nikolaj I av Russland]], men etter seieren ved Gallipoli fikk imperiet fornyet selvtillit. Den tyrkiske kommandanten ved Gallipoli, [[Kemal Atatürk]], fikk sterkt øket sin popularitet og skulle etter hvert bli kjent som det moderne Tyrkias grunnlegger.

Blant de allierte generalene markerte Gallipoli slutten på karrieren for Hamilton og Stopford, mens de australske generalene John Monash og Henry Chauvel utmerket seg, og avanserte etter hvert til å kommandere korps på vestfronten.

Den unge og energiske marineministeren [[Winston Churchill]] og den aldrende admiral [[John Arbuthnot Fisher|John Fisher]] gikk begge av grunnet fiaskoen ved Gallipolli. Forsvarsministeren, [[Herbert Kitchener|Lord Kitchener]] var for populær til å bli straffet, men hans ry ble redusert og han ble i stigende grad overkjørt av sine kolleger inntil sin død året etter. Gallipoli var også medvirkende til statsminister [[Herbert Asquith|Asquiths]] avgang i 1916.

Betydningen av slaget ved Gallipoli er sannsynligvis kjent sterkest i Australia og New Zealand hvor det var den første store krigen de to unge nasjonene opplevde. Før Gallipoli var innbyggerne i de to landene stolte medlemmer av det uovervinnelige britiske imperiet, Gallipoli og tre lange år på vestfronten skulle gi den oppfatningen et grunnstøt.