Redigerer Slaget i Hafrsfjord (avsnitt)

== Slagets gang ==
[[File:Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord.jpg|thumb|''Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord'', tegning av [[Erik Werenskiold]] til 1899-utgaven av [[Heimskringla]].]]
I ''Haraldskvedet'' fortelles det at kongen kjempet mot Kjøtve den rike, som kom med [[knarr]]er (en type laste- eller handelsskip) østfra. Hovedpersonen kalles i kvadet «østmennenes hersker" (''allvallz Austmanna''), som bodde på [[Utstein gard|Utstein]]»<ref>«Østmenn» var en betegnelse på nordmenn som ble brukt om nordmennene i Irland særlig fra 1000-tallet, og av islendingene og den norrøne befolkningen på de skotske øyene om nordmenn (Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon - ordet Ostmanni - https://www.nb.no/items/3fa594d440cee9091a22c1ac873ce5be?page=587&searchText=%C3%98stmenn).</ref> Hovedpersonen felte flere motstandere, og resten av motstanderne flyktet østover.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7-9.</ref>

Haraldskvedet sa at slagplassen (valen) lå på sanden (''Valr lá þar á sandi'').<ref>''Haraldskvedet'', strofe 12.</ref> Så det var kamper også på land. Det er sandstrender flere steder langs Hafrsfjord, med den største i [[Møllebukta]].

Snorre Sturlason laget en fortelling om at [[Horder (folkegruppe)|horder]], [[ryger]], [[egder]] og [[teler]] samlet skip og våpen for å gå imot Harald. Da Harald fikk høre dette, gjorde han klar sine egne skip, og seilte sydover. Dermed møttes de to hærene nord for [[Jæren]], ved Hafrsfjord. Snorre forteller videre at det ble en hard kamp, men at kong Harald gikk av med seieren. Flere av småkongene falt, men Kjøtve den rike greide å flykte over til en holme der det lå en stor borg.<ref>''Harald Hårfagres saga'', kapittel 18.</ref> Ved Hafrsfjord er det bevart rester av fire bygdeborger, alle ligg på bergknauser og naturlige høyder i terrenget. Det er Risnes på Nord Sunde, Berget på Haga, Ytraberget på Saurnes og Myklaberget på [[Røyneberg]]. Bygdeborgene er ikke datert eller arkeologisk undersøkt, men er ofte datert til eldre jernalder på generelt grunnlag.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 15.</ref> Ut fra Snorres beretningen om [[Kjøtve den rike|kong Kjøtve]] har det vært gjettet på at han flyktet til bygdeborgen på [[Ytraberget]] ved [[Røyneberg]] i [[Sola kommune]].{{tr}} Ytraberget er en halvøy, og ikke en holme. Haraldskvedet forteller bare om en holme, og ikke om en borg på holmen.

Havbunnen i Hafrsfjorder ble skannet i 2016-2020 med [[sonar]]teknologi. Det var spor på bunnen som ble tolket som forurensing etter [[korrosjon]] og [[råte]], ballaststein etter skip som har gått ned, fragmenter av båter i grunnen og omriss av skrog og spor av en [[kjøl]]. Ved hjelp av [[flyfoto]] fant de konturer av steiner på havbunnen lagt i et spesielt mønster, formet som overlappende triangler ved Grannesholmen. I 2022 ble steinene fotografert av dykkere. Metodene gir ikke muligheter for dateringer.<ref>Jan Zahl: Me har funne interessante område i Hafrsfjord, Stavanger Aftenblad, 21.12.2017, side 40..</ref> <ref>Kjell Arne Knutsen: Mulige nye spor fra slaget i Hafrsfjord, Stavanger Aftenblad, 15.6.2022.</ref> Steinformasjonene kan også være fra [[Bernhard Fredrik Hanson]] [[østers]]dyrking i Hafrsfjord på 1800-tallet.

Gravmaterialet ved Hafrsfjord står ikke i forhold til det store antall krigere som trolig mistet livet under slaget. Blant de gravlagte er det heller ingen typiske høvdinger.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 5.</ref> Det er ikke funn av våpen og personlig utstyr som kan kobles mot krigerne i slaget.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 21.</ref> 

Inge Særheim har undersøkt stedsnavn i Hafrsfjordområdet med tanke på om det var navn som kunne peke mot de endringer som slaget førte med seg. Imidlertid er det ikke stedsnamn ved fjorden som kan knyttes direkte til slaget.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 19.</ref>