Redigerer Slaget i Dynekilen (avsnitt)

==Retrett==
Slaget var over innen klokken to på ettermiddagen. Nå måtte seierherrene komme seg ut av Dynekilen helskinnet og med det byttet de kunne krafse til seg i all hast, med svenske tropper på alle kanter. I åtte harde, grusomme timer, med brennende skip og eksplosjoner rundt seg, og under et forferdelig slit, klarte de dansk-norske styrkene å berge 14 erobrede skip, 9 krigsskip og 5 fraktfartøy. Klokken 21 hadde de kommet seg ut av Dynekilen igjen, men ikke uten stort drama. Noen få omkom i skip som eksploderte, andre unnslapp i siste liten.

I den måneklare natten som fulgte, hadde saksiske og svenske styrker kommet til og angrep fra begge sider av innløpet. De hadde likevel ikke noe artilleri, og ved hell hadde vinden stilnet. Dermed kunne nordmennene, i spissrotgang mellom svenske styrker, og med mye slit, buksere sine egne sju og fiendens fjorten kaprede skip ut i havet. De siste skuddene falt ved 02:30-tiden den [[9. juli]] 1716.

Klokken 04:00 om morgen samme dag begynne det å blåse sørøst kuling. Da kunne de utslitte mennene på eskadren legge inn årene og seile under god vind nord til Magö, der kommandør Wibe ventet med sin avdeling i Nordsjøeskadren. Ved middagstid den 9. juli kunne Wibe se seierherren Tordenskjolds kapringer, med «Stenbocken» i spissen.